Skal vi ha mer enn bare 1 barn...??

[Anonym bruker]

Vi har fått verdens skjønneste jente. Hun er nå ett år og er veldig snill og grei. Vi trives kjemegodt i hennes selskap og det gleder oss at vi kan gi henne så mye oppmerksomhet og kose oss sammen med henne.

 

Men det å ha barn er jo mye arbeid også. Våkenetter, sykdom og engasjement krever sitt av oss, og vi føler, i alle fall akkurat nå, at tanken på å gjøre alt dette enda en gang, mens vi har en to eller tre-åring, blir litt overveldende.

 

Vi har det så greit med ett barn, orker vi to? Det er det vi tenker litt på for tiden. Men så er det litt dobbelt med følelser også rundt dette, for vi ønsker jo på den andre siden også å ha flere barn, og spesielt at snuppa vår skal få søsken. Og får vi ett barn til, vil vi elske det over alt på jord.

 

Vi ser rundt oss at de fleste som har to barn, har "ett-av-hvert". Med det mener jeg, en med litt rolig gemytt og en med litt mer aktiv personlighet. Nå har vi fått den rolige først, hvordan blir det da med nr 2. Får vi en kolikk-unge? Får vi en som ikke finner roen?

 

Vet det bare blir spekuleringer, selvfølgelig, men vil bare nevne litt av det vi prater om.

 

Vær så snill, gjør ikke noen stor greie ut av dette innlegget som at vi f.eks aldri burde får barn eller noe i den stilen. Dette er bare for å høre litt om hva andre tenker i forhold til det å få flere barn:)

[Anonym bruker]

Tror at det kan bli litt kjipt å være enebarn. Vet om flere foreldre som ikke vil ha men enn en for de blir "slitne".. Samtidig så tror jeg det kan bli ensomt å være enebarn, ikke bare når de er små, men også når de er voksne og dere som foreldre er gamle. Om en av dere blir syke på deres eldre dager, kan man ha færre å støtte seg til og få hjelp av osv.

I tillegg til at jeg tror det blir ensomt, tror jeg at man lærer mye av å ha søsken. For min egen del hadde det langt fra vært nødvendig med mer enn et barn, men jeg tror at for barnets del, og så sant man kan få flere barn, hadde det nok vært fint med et søsken eller to

[Anonym bruker]

Ta og vent en stund, så skal du se at du nok får mer overskudd, slik at det blir mer aktuelt å få flere barn. En ettåring krever mye, men for eksempel en fireåring krever veldig mye mindre. Store barn sover lenger, kler på seg selv, bruker ikke bleie, leker selv, osv. Når datteren deres blir et par år virker det sikkert mer fristende å gyve løs på en ny runde. Hos oss er førstefødte snart 5 år, og vi var ikke klar for neste runde før nå. For oss var det riktig å vente...

[Anonym bruker]

For våres del tok det oss 6 år før vi valgte å få nr 2, følte oss ikke klar før det Så man må nesten bare vente å se, kanskje dere aldri vil ha et barn til.

 

[Anonym bruker]

Men ikke alltid vente for lenge? Kan vel bli litt drygt å ha et søsken som er 5 år eldre. Blir ikke noe særlig til lekekamertat, da. Jeg er på vei med nr 1, så jeg kan bare huske i fht egen barndom. Da var det 1,5 år mellom meg og min bror, og vi lekte med hverandre hele dagene, og var svært fornøyd med å ha selskap i hverandre. (Vi gikk ikke i bhg, da..)

Søsteren min var 10 år eldre enn meg, opplevde ikke vi hadde noe særlig kontakt med henne, hun ble fjortis og begynte på vgs og flytta ut før jeg var 10 år. Kjenner henne ikke og har ikke dan samme kontakten med henne som min bror den dag i dag. Synes det er litt trist, faktisk.

Så greit nok å vente, men ikke nødvendigvis for lenge tror nå jeg, sett i fra barnets ståsted da.. Greit å bli ferdig også, kanskje

[Anonym bruker]

Jeg er 5 år eldre enn min lillebror. Helt uproblematisk!

[Anonym bruker]

Det er vel verdt arbeidet, å bli beriket med flere barn, men det er min mening:=)

[Fløtepus&Tigergutt]

En 1-åring er ganske krevende, det blir lettere etterhvert.

 

Om man velger å få flere barn så har man jo ingen garantier for gemytt, kjønn osv, men det er ikke nødvendigvis slik at alle får et "urolig" barn etter å ha fått et rolig et.

 

Vi har 3 barn på 4, 7 og 9. De har alle hver sin personlighet uten at noen av dem utmerker seg som veldig rolige eller veldig urolig.

Det er klart at det har vært hektisk, men vi ser jo at etterhvert som de blir større så klarer de mer selv. Det å ha barn innebærer alltid oppfølging og deltakelse, men når barn har søsken så er det også en liten avlastning. De har noen å leke med i helger, ferier osv. Har snakket med mange som har bare 1 barn, og de syns helger og ferier er ekstra slitsomt for barnet krever mye oppmerksomhet i mangel av andre barn rundt seg.

 

Å få flere barn vil kreve mer av dere som foreldre, men det vil også gi dere enda mer tilbake i form av gleder og kjærlighet.

[snurretassa]

Jenta er jo så lita ennå, da vår sønn var på den alderen var det helt uaktuelt å sette i gang med en til. Har aldri hatt lyst på to tette, ikke sambo heller. Han hadde egentlig ikke lyst på to i det hele tatt, men nå har vi altså termin med nr to om noen uker... Førstemann blir fem om noen mnd, og for oss har det vært naturlig og riktig å vente såpass lenge, i hvert fall til førstemann var fire. Alle aldersforskjeller har sine fordeler.

 

Det er ingen fasit på dette, bare husk at alle familier er forskjellige, man får barn når man vil selv, ikke når andre synes du burde.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Dere kommer aldri til å angre på å ha fått nummer to, men om dere velger å la være kan angeren bli stor senere..

I hvertfall når man egentlig har lyst på fler..

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn.

Fikk ett barn for 4 år siden og da jeg hadde problem med å bli gravid gikk vi flere runder med ivf for å få søsken.

 

Det værste som kunne skje meg var at h¤a ble enebarn.

Nå har vi 3 barn.