Hvordan skal man gå frem...?

[Anonym bruker]

Etter endte forsøk på å formulere meg riktig, håper jeg nå jeg har kommet til en god måte...

Som skrevet i "Skjær i sjøen, men håp om solskinn..:", forsøker vi FVK, for å se om det kan hjelpe oss i å finne tilbake til hverandre. FVK var, for meg, en veldig vond opplevelse, fikk mye av frykten for hva som kan skje, bekreftet i ord, og dette var utrolig sterkt. Men uansett ble jeg så klar på, at det eneste jeg ønsker i verden, er å vinne min kjære`s hjerte tilbake. Men hvordan skal jeg gjøre så..?

Å balansere på kniveggen, hvor man på ene siden fortsetter i samme feilspor som tidligere, og på andre siden prøver så altfor mye og det blir feil, eller finne balansen hvor man gradvis, med museskritt, kan vinne tilbake min livs utkårdede... Hun sier hun ikke vet hva hun vil, og at vi idag har havnet på vennestadiet. Hvordan skal jeg te meg for å komme bort fra dette, og få henne til å se meg i et annet syn, som en kjæreste der er verdt å leve livet sammen med..?

For det er jo denne jenta jeg drømmer om en fremtid med, som jeg vil skal være mor til en søster/ bror til vår fantastiske jente, og som jeg kanskje engang kan gå til alters sammen med. (Eller under en palme på en sydhavsøy...), som vi kan bygge vårt rede sammen, hvor vi kan leve og se barna vokse opp, og bli gamle og senile sammen. Men hva skal jeg gjøre, for å komme dit..? Har jo mest lyst til å være hennes ridder på hvit hest, men trenger tips til de musesmå skrittene jeg må ta, for å igjen oppnå hennes gunst...

Desperate rop om hjelp.....

 

[Anonym bruker]

Da regner jeg med at du har fortalt henne hvordan du føler det? At du elsker henne, at hun er kvinnen i ditt liv. Jeg mener ordrett, akkurat slik som du skriver det så vakkert her?

 

Det er dessverre slik i kjærligheten at hvordan andres følelser, de kan vi ikke kontrollere. Det er selvfølgelig en vanskelig erkjennelse.

Du har en drøm om et liv med denne kvinnen. Alt du kan gjøre er å være deg selv, det er jo deg du vil hun skal elske.

Kjærtegn og oppmerksomhet er viktig. Men det er også viktig at du beholder selvrespekten, og forventer å bli behandlet med respekt.

Å vente, drømme og håpe på en annens kjærlighet kan være veldig nedbrytende. Elsk deg selv!

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

13.29 igjen

...hvordan andre føler, skulle det selvsagt stå.

 

En refleksjon til:

Om det er riktig at kjærligheten består av lidenskap, fortrolighet og vilje, kan det synes som om det bare er viljen som er tilbake ut fra dette og forrige innlegg. Muligens er viljen igjen hos kun en av dere. Kanskje kan dere likevel finne en vei fremover, sammen.

Du spør om tips til hva du kan gjøre.

Tipset mitt blir vel at du i denne prosessen ikke forholder deg til samlivet deres som en ødelagt maskin, som kan repareres hvis man skifter ut de rette delene, eller trykker på de rette knappene.

 

Jeg beundrer likevel din "stayerevne". Lykke til!

 

[Rampongi]

Behold respekten for deg selv. Gi henne litt, men ikke for mye. Hun må kanskje føle på at du er litt reservert og ikke spretter opp bare hun vil. Vi vil jo gjerne ha det vi ikke kan få.. Om du er for tilgjengelig, finner hun kanskje ikke tilbake til de gode følelsene.

 

Lykke til!