Gode/dårlige erfaringer ventetid på føden?? (langt...)

[ninayngve]

Hva er deres erfaring med ankomst sykehuset ved fødsel?? Gode/dårlige erfaringer med ventetid/fødsel??

 

Jeg ventet og ventet hjemme...Hadde forberedt meg på å ligge litt i badekaret på sykehuset under åpningsfasen, men fikk ikke komme på sykehuset før dette var for sent, så for meg var ingen smertelindring under åpningsfasen aktuelt..

 

Mine første symtomer begynte kl 14. Økte på gradvis utover kvelden.

Ringte føden 4 ganger før jeg kom inn... Ved 10 tiden var det ikke tett nok mellom riene, noe jeg kan forstå. Den telefonen tok jeg mest for å få bekreftet at det var rier jeg hadde. Jeg skulle bare vente og ta tiden videre. Ved midnatt ringte jeg igjen, da var det 5-7 min i mellom. Jordmor mente at det fortsatt var en stund igjen og at jeg skulle vente til det var 3-4 min imellom. Dersom jeg begynte å blø skulle jeg ta kontakt. Kl 02 ca begynte jeg og blø og hadde rier med 4-5 min i mellom. Fortsatt skulle jeg vente til det var 3 min i mellom. Jordmor kjeftet nesten litt fordi jeg hadde brukt rietelleren på nettet. Den var ikke bra nok fordi den tellet alle rier, ikke bare de store kraftige. Hun hørte dessuten på telefonen at jeg ikke hadde vondt nok (selv om jeg satt på knærne i stua og pustet alt jeg kunne gjennom riene).

 

Kl 04 gikk vannet og min samboer ringte. Hun spurte da om det var sånn at vi ville komme inn?? Hva er det for et spørsmål, han ble irritert og sa at klart vi vil komme inn. De var informert om at hodet ikke var festet på forhånd. Så da satt vi oss i bilen og kjørte til sykehuset.

 

Endelig ankomst, lettet etter å ha rukket frem. Glatt, snødde masse... Jeg ble lagt på føden, satt på elektroder for å måle rier. Så forsvant jordmor, ingen kom tilbake på 40 minutter... Jeg ante ikke hva som skjedde. Vondt var det, nervøs for å ligge alene mens samboer flyttet bilen. Så kom han tilbake og fikk tak i noen. Pressriene begynte, så de skulle sjekke meg. 8 cm åpning og de fant ut at sete lå først, hui og hast for å finne flere folk, leger, barnepleiere, flere jordmødre, studenter... Kaos.. Snakk om keisersnitt, men hvisking og tisking i krokene, ingen kunne si noe til meg før selve legen ankom. Jeg ble rett og slett redd, visste ikke hva jeg skulle forvente. Endelig kom legen, ultralyd ble tatt for å se vekten på babyen. Så måtte vi vente litt mens røntgen-maskinen ble varmet opp (den var skrudd av, innsparing regner jeg med). Alle var spente på om vi kom til å rekke røntgen, for å se om bekkenet var stort nok. Åpningen nærmet seg, pressriene var der, de tok med utstyr ned i tilfelle jeg begynte å føde på røntgen.

 

Heldigvis avtok riene, så jeg rakk røntgen, bekkenet var stort nok. Kom opp igjen til føden og da var det bare å sette igang. Heldigvis herfra og ut var personalet strålende, kjempe flinke. Her var jeg virkelig fornøyd. Alle var veldig hyggelige og behjelpelige. Og selve fødselsen gikk strålende.

 

Jeg er glad jeg ikke visste at det var sete på forhånd, så jeg slapp å ta stilling til dette. Men er skuffet over lege som sa 3 uker på forhånd at hodet var festet. 2 uker på forhånd sa jordmor at hodet ikke var festet, men lå godt nedi bekkenet. Skuffet over at legen mente jeg ikke trengte flere kontroller enn 1 den siste måneden, at jeg selv måtte ringe å mase for å få en ekstra kontroll før termin. Men mest av alt følte jeg at jeg ikke ble tatt på alvor da jeg ringte føden 4 ganger før jeg fikk komme inn. Synes det er rart at man får mye informasjon om smertelindring i åpningsfasen på fødselsforberedende kurs, men samtidig får man ikke komme inn til sykehuset før fødsel omtrent er i gang. Jordmor kan ikke alltid vurdere om de hører at man har det vondt, jeg blir stille når jeg har det vondt og sa heller ikke en lyd under fødselen. Men allikevel var det jo vondt, selv uten smertelindring. I dag er jeg glad for at alt er over, men tenker over at jeg godt kunne ha kommet inn litt tidligere, ikke at man drøyer og drøyer så lenge som mulig.. Tenk om jeg hadde begynt å føde i bilen, med setefødsel.. Blir skremt av tanken... Vi hadde tross alt 20 min til sykehuset...

 

Ja ja, det var nå mine erfaringer:) Som sagt, en flott fødsel, men litt skuffet over innledningen til selve utpressingen....

[Gjest Sauen og ungene]

Med førstemann hadde jeg mye maserier som liksom ikke gikk noen vei, og ble sendt hjem 2 ganger pga for liten åpning. Fikk komme inn hver gang jeg ringte. men det var risikosvangerskap da.

 

Med nr 2, som også var risikosvangerskap, ringte jeg i 03-tiden på natta og sa jeg hadde rier med ca 6-7 min mellom. Hun sa at de hadde veldig mye folk på føden men at jeg kunne komme inn hvis jeg ikke taklet å være hjemme. Jeg sa at jeg syns det gikk greit, og at jeg skulle ringe tilbake når det hadde tatt seg opp.

I 7-tiden på morgenen ringte jeg tilbake, riene var da veldig vonde. Kom med 5 minutter mellom, men kom konstant om jeg reiste meg/skiftet stilling osv. Følte at riene bare ble vondere, og ikke noe kortere mellomrom. Fikk beskjed om å komme inn siden jeg var andregangsfødende og første fødsel hadde gått veldig fort når det først hadde begynt å skje ting.

hadde 4 cm når jeg kom inn, og ble ikke sendt tilbake igjen.

 

Jeg var egentlig veldig fornøyd med måten jeg ble tatt imot på begge gangene. Jordmødrene spurte meg endel spm første gangen (andre gangen visste jeg jo det var rier siden jeg hadde vært gjennom det før) for å bekrefte at det var rier og finne ut hvor sterke de var. spurte om jeg kunne snakke under riene, hvordan de kjentes ut osv.

 

dette var på haukeland i bergen.

[Gjest mphs]

Jeg også blir stille og går inn i meg selv når jeg har vondt.

 

Jeg ringte kl.18.30 da hadde jeg 5 min mellom riene. Jeg Ringte egentlig bare for at moren min mente jeg burde ringe å høre.

 

Fikk ikke komme inn for sjekk siden det ikke hørtes ikke ut som jeg hadde nok vondt.

 

Jeg ringte på nytt kl 22.30 og sa at nå kommer vi. Hadde da ca. 3 min mellom riene.

Kom frem på sykehuset etter parkering og inn nattingangen kl 23.30.

Måtte sistte på gangen til kl.00.05 og da jeg hilste på jordmoren gikk vannet.

De skulle sette på rie måler sa de og hun forsvant fort ut døren da den var på, for de hadde andre å hjelpe som hadde kommet lengere enn meg sa de.

Da begynte pressriene etter kun to rier til og mannen måtte hente hjelp.

Jeg hadde da 9 cm åpning og ungen ble født 00.57.

 

Da skal jeg si de fikk det travelt:o)

 

Dette var min andre fødsel så jeg var ikke stresset.

 

 

 

 

 

[lille sprelle]

Det er godt å skrive av seg slikt. Jeg har ikke lest hele innlegget, men vet litt om ventetid på føden. Jeg lå selv i 10 døgn og etter å ha igangsatt endte det med hasteks og masse komplikasjoner.

 

Tiden på føden var ikke ok, lå på firemannsrom med 3 andre på vei inn i fødsel med ditto stressede fedre og skulle "slappe av"....

 

[Sånn kan det gå]

"Men er skuffet over lege som sa 3 uker på forhånd at hodet var festet. 2 uker på forhånd sa jordmor at hodet ikke var festet, men lå godt nedi bekkenet."

 

Babyen lå nok riktig ved disse kontrollene, så det er ingen grunn til være skuffet over hverken lege eller jordmor.

 

Min eldste snudde seg til seteleie et par dager før termin og snudde seg også tilbake til hodeleie før han ble født et par dager over termin, så de kan faktisk turne rundt helt til slutten selv om de ligger med hodet ned i ukene før termin.

[ninayngve]

oktaviastar: Hun har ligget i seteleie lenge, hodet er formet etter livmoren øverst i magen. Såkalt setehodet som de kaller det. Så de har kjent feil begge gangene. Jeg har trodd hun lå med hodet ned, fordi hun har sparket øverst i magen. Men beina lå langs magen hennes med tærne mot haken, så det er ikke rart sparkene kjentes der...

 

Jeg forstår jo at man kan kjenne feil av rompa og hodet, det er visst ikke første gang man tar feil. Men min lege ville jo ikke sette opp ny kontroll etter den siste var utført 1 mnd før termin, for han mente jeg ikke behøvde flere. Det er jo litt merkelig at en lege sier det statistisk sett ikke blir mere komplikasjoner den siste måneden, når det faktisk er anbefalt minst 1 ekstra kontroll siste måneden.

 

Men men, jeg har i hvert fall lært at neste gang lytter jeg til min egen kropp og reiser på føden når jeg føler for det:)