Gode/dårlige erfaringer ventetid på føden?? (langt...)

[ninayngve]

Hva er deres erfaring med ankomst sykehuset ved fødsel?? Gode/dårlige erfaringer med ventetid/fødsel??

 

Jeg ventet og ventet hjemme...Hadde forberedt meg på å ligge litt i badekaret på sykehuset under åpningsfasen, men fikk ikke komme på sykehuset før dette var for sent, så for meg var ingen smertelindring under åpningsfasen aktuelt..

 

Mine første symtomer begynte kl 14. Økte på gradvis utover kvelden.

Ringte føden 4 ganger før jeg kom inn... Ved 10 tiden var det ikke tett nok mellom riene, noe jeg kan forstå. Den telefonen tok jeg mest for å få bekreftet at det var rier jeg hadde. Jeg skulle bare vente og ta tiden videre. Ved midnatt ringte jeg igjen, da var det 5-7 min i mellom. Jordmor mente at det fortsatt var en stund igjen og at jeg skulle vente til det var 3-4 min imellom. Dersom jeg begynte å blø skulle jeg ta kontakt. Kl 02 ca begynte jeg og blø og hadde rier med 4-5 min i mellom. Fortsatt skulle jeg vente til det var 3 min i mellom. Jordmor kjeftet nesten litt fordi jeg hadde brukt rietelleren på nettet. Den var ikke bra nok fordi den tellet alle rier, ikke bare de store kraftige. Hun hørte dessuten på telefonen at jeg ikke hadde vondt nok (selv om jeg satt på knærne i stua og pustet alt jeg kunne gjennom riene).

 

Kl 04 gikk vannet og min samboer ringte. Hun spurte da om det var sånn at vi ville komme inn?? Hva er det for et spørsmål, han ble irritert og sa at klart vi vil komme inn. De var informert om at hodet ikke var festet på forhånd. Så da satt vi oss i bilen og kjørte til sykehuset.

 

Endelig ankomst, lettet etter å ha rukket frem. Glatt, snødde masse... Jeg ble lagt på føden, satt på elektroder for å måle rier. Så forsvant jordmor, ingen kom tilbake på 40 minutter... Jeg ante ikke hva som skjedde. Vondt var det, nervøs for å ligge alene mens samboer flyttet bilen. Så kom han tilbake og fikk tak i noen. Pressriene begynte, så de skulle sjekke meg. 8 cm åpning og de fant ut at sete lå først, hui og hast for å finne flere folk, leger, barnepleiere, flere jordmødre, studenter... Kaos.. Snakk om keisersnitt, men hvisking og tisking i krokene, ingen kunne si noe til meg før selve legen ankom. Jeg ble rett og slett redd, visste ikke hva jeg skulle forvente. Endelig kom legen, ultralyd ble tatt for å se vekten på babyen. Så måtte vi vente litt mens røntgen-maskinen ble varmet opp (den var skrudd av, innsparing regner jeg med). Alle var spente på om vi kom til å rekke røntgen, for å se om bekkenet var stort nok. Åpningen nærmet seg, pressriene var der, de tok med utstyr ned i tilfelle jeg begynte å føde på røntgen.

 

Heldigvis avtok riene, så jeg rakk røntgen, bekkenet var stort nok. Kom opp igjen til føden og da var det bare å sette igang. Heldigvis herfra og ut var personalet strålende, kjempe flinke. Her var jeg virkelig fornøyd. Alle var veldig hyggelige og behjelpelige. Og selve fødselsen gikk strålende.

 

Jeg er glad jeg ikke visste at det var sete på forhånd, så jeg slapp å ta stilling til dette. Men er skuffet over lege som sa 3 uker på forhånd at hodet var festet. 2 uker på forhånd sa jordmor at hodet ikke var festet, men lå godt nedi bekkenet. Skuffet over at legen mente jeg ikke trengte flere kontroller enn 1 den siste måneden, at jeg selv måtte ringe å mase for å få en ekstra kontroll før termin. Men mest av alt følte jeg at jeg ikke ble tatt på alvor da jeg ringte føden 4 ganger før jeg fikk komme inn. Synes det er rart at man får mye informasjon om smertelindring i åpningsfasen på fødselsforberedende kurs, men samtidig får man ikke komme inn til sykehuset før fødsel omtrent er i gang. Jordmor kan ikke alltid vurdere om de hører at man har det vondt, jeg blir stille når jeg har det vondt og sa heller ikke en lyd under fødselen. Men allikevel var det jo vondt, selv uten smertelindring. I dag er jeg glad for at alt er over, men tenker over at jeg godt kunne ha kommet inn litt tidligere, ikke at man drøyer og drøyer så lenge som mulig.. Tenk om jeg hadde begynt å føde i bilen, med setefødsel.. Blir skremt av tanken... Vi hadde tross alt 20 min til sykehuset...

 

Ja ja, det var nå mine erfaringer:) Som sagt, en flott fødsel, men litt skuffet over innledningen til selve utpressingen....

[HH72]

Jeg spurte ikke hva de mente, jeg sa bare at jeg ønsket å komme og få en sjekk på hvordan det lå an, og ingen protesterte på det. Hadde da hyppige rier med 3-4 min mellomrom, men ikke spesielt vonde ennå. Det viste seg at det var 3 cm åpning og jeg fikk bli.

Tror man må lytte til egen kropp og insistere på å få dra når man føler behov for det selv, ingen kan høre per tlf hvor langt fødselen har kommet!! Tror forresten ikke de faktisk MENER at man skal komme inn først når pressfasen nærmer seg, men at de i ditt tilfelle ikke trodde det var kommet så langt som det var. Litt klønete formulert, men håper du skjønner hva jeg mener

[Herkules]

Jeg kan godt forstå at dette var en tøff opplevelse for deg. Jeg tar meg selv i å tenke tenk om det og tenk om det.

 

Jeg har ikke vært i den situasjonen at jeg har måttet vurdere om når jeg skulle dra inn med noen av mine, men jeg har opplevd at svarene man får kan være forskellige når man ringer .

 

Med første gikk vannet og jeg ringte sykehuset, jeg var på hytta og ringte først mitt sykehus for å høre om jeg kunne komme dit. JM som tok telefonen var overhode ikke ovebevist om at det var vannet og ville heller at jeg skulle dra på et lokalt sykehus.Jeg skulle hjem og mannen min var hjemme så jeg sa at jeg like godt kunne dra dit. Hun spurte om hodet var festet og jeg svarte at Jeg ikke viste om hode lå ned.

 

Jeg fikk i grunn velge hvor jeg ville dra. Jeg ringte også nærmeste sykehus og fikk besked at jeg kunne velge selv.

Ringte tilbake til mitt sykehus og fikk beskjed om at det ikke hastet før jeg fikk rier.

 

Når jeg ankom sykehuset fikk jeg kjeft "du burde ha dratt til nærmeste sykehus" enda de hadde undersøkt og alt var bra.

 

Jeg ble lagt inn og når fødselen startet så ble jeg overlatt mye til meg selv. Følte at jm tenke at jeg ikke var der, eller at jeg ikke skulle regnes med før jeg var så langt som man pleier å være før man drar inn.

 

Selv hadde jeg nok kommet inn veldig sent i fødselen om jeg hadde vært hjemme siden ting gikk mye fortere enn jm forutsa.

 

Når jeg først fikk fødestue var alt strålende

 

Med nr to så ringte jeg inn, når vannet gikk. jeg hadde klar beskjed til jm

Vannet har gått, jeg er 13 dager på overtid og jeg hadde rask fødsel sist, når atpå til riene kom undersamtalen , antakelig vis flere ganger var svaret at jeg kunne ta meg en tur.

 

Så det var absolutt ikke noe å si på.

 

Etter det gikk alt så fryktelig fort og jeg endte med å komme i ambulanse, siden det vare var 35 min siden jeg ringte stusset jm og. De ville ha meg over på undersøkelsesbenk og legge meg til registrering. Tydeligvis ikke helt overbevist om at jeg hadde trengt ambulanse.

Heldigvis var det en som skjønte at det var alvor og spurte om jeg hadde trykketrang. Ja sa jeg og da tok de en titt mellom beina mine og sa at her var det bare å kjøre på..

 

Føler absolutt at jeg ble ivaretatt begge gangene, men at jormødrene har vanskelig for tro det når det går kjapt.. De skal liksom vite best.

 

 

Mammas tante kom inn for å føde sin 6 og sa at nå kommer ungen, jm sa at tdet bare kjennes sånn ut.

Først da hun sa at dette var 5 og hun viste tok jm henne på alvor,.

 

 

oi dette ble vel i overkant langt

 

 

Syns du skal ta en samtale med sykehuset for å få luftet tankene dine

[Trane med oktoberpip]

Uff, dette høres ikke bra ut. Men flere som har opplevd det samme. Derfor dro jeg bare på føden uten å ringe når jeg ville det. Og det var bra for åpningen var på 4 cm. Lytt til deg selv neste gang, og dra på føden og nekt å dra derfra om nødvendig. Noen ganger må vi stå på krava...desverre

[ninayngve]

Greit å få tilbakemeldinger på at dette var en dårlig erfaring... Jeg er ikke den som klager egentlig, spesielt ikke når alt har gått bra i ettertid.. Men min samboer fikk spørsmålet om vi følte vi hadde blitt holdt hjemme for lenge, så han svarte ærlig på dette.

 

Neste gang lytter jeg til min egen kropp og reiser når det føles rett. Men som førstegangsfødende er man jo litt usikker og følger det fagfolkene sier.. Det er fint man får litt erfaring til en annen gang:)