Aksepterer jeg dette fordi jeg ikke vil være alene

[Anonym bruker]

Vært sammen i snart et år, både han og jeg har barn fra før. Bor ikke sammen pga avstand.

 

Lurer på om jeg blir brukt for å få sex av og til og at han egentlig ikke har ekte følelser for meg. Eller er det jeg som bruker han for å få trygghet og for å slippe være helt alene.

 

Ikke har jeg støtte i hverdagen, daglige meldinger veier ikke opp i mot å bo under samme tak. Ikke telefonsamtaler to ganger i uka heller.

 

Han har selv sagt at det blir slik at det er han og hans barn og så er det jeg og mine barn. Når jeg sa, jamen hva er vitsen da å ha et forhold hvis man aldri blir en familie. Da sa han bare at ting blir mer sammensveiset etterhvert.

 

Når jeg har en konflikt med min x så sier han: Jeg har ikke noe med det. Men hører på meg men allikavel så tar han avstand med å distansere seg fra det hele. Skjønner jo at han egentlig ikke er så involvert siden vi ikke bor sammen. Men hvis han virkelig var glad i meg ville han ikke stillt opp som støtte da ?

 

Hvis hans datter krangler med sin mor på hennes helg og vil hjem til pappa så reiser han med engang. Så de helgene vi har sammen blir ikke alltid "hele" heller. Ikke snakk om at mor må faktiskt prøve løse konflikten med datteren og ikke bare ringe og si: Nå gir jeg opp du må ta imot henne.

 

Når jeg ble syk, var det ikke snakk om at han kom å hjalp å måke snøen ute slik at jeg kunne kjøre barna på skolen. Det måtte jeg gjøre selv. Når vi snakker om ting som må gjøres til våren så sier han: Du må snekkre sammen sånn og sånn og aldri nevner han at han kan hjelpe. Selvom jeg har hjulpet han med ting hjemme hos han.

 

Føler meg egentlig ganske alene, har mange ganger tenkt tanken om jeg er blind fordi at det er så greit å bare ha noen å snakke med. Noen som bryr seg. Samtidig så vet jeg at dette er egentlig ikke det jeg vil, vil ha noen som kommer hjem hver dag, dele hverdagen med. Være en familie.

 

Han sier alle de rette tingene når vi er sammen, samtidig kan det gå flere dager før han ringer. Og jeg føler hele tiden at han holder tilbake, at det er ting jeg ikke får vite.

 

Er det bedre å være helt alene en å akseptere to forskjellige liv, og ta i mot brødsmulene annenhver helg ?

 

Og ikke er det håp om å flytte sammen på minst 2 år til.

 

Er jeg blind og lar meg utnytte ?

[tre ønsker fler]

Her ringer det noen bjeller. Han møter deg ikke på dine behov, selv om du tydeligvis har signalisert disse. Tror du dette kommer til å bli bedre hvis dere bor under samme tak? Har vært i en lignende situasjon og er veldig glad for at jeg kom meg ut av forholdet og videre i livet.

 

Du er for mye verdt til å være i et forhold hvor du skal "ta til takke" med knappenåler og glanbilder. Min erfaring er at man mister selvbilde og blir frustrert og det forringer ihvertfall livskvaliteten.

 

Om du er blind, nei , det virker som du ser det, men trenger litt puff for å kommer videre.

Blir du utnyttet, jeg er stygt redd for det!

[Anonym bruker]

Du bør holde deg for god til å bli behandlet slik av noen!

Du snakker og som om han var den siste mannen på jord....du blir da ikke alene for resten av livet om du avslutter dette forholdet??

Nei, finn deg noe bedre og tenk med hjertet. Høres ikke ut som dette kan føre til den store lykken for å si det slik!

 

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg jeg vil si at du er singel jeg når jeg leser det.

At du er en person han bruker for å få oppfylt sex behovet.

 

Om man er glad i noen så stiller man opp for hverandre, det går ikke bare en vei.

Man gir støtte og hjelper om personen trenger det selv om man ikke bor i samme hus.

 

Jeg vil si at ja det er bedre å være alene en å godta og bare få brødsmuler en gang imellom.

 

For når du er alene har du sjangsen for å møte en mann som faktisk elsker deg og som vil være en person som gir og tar ikke bare tar og tar.

 

 

[Anonym bruker]

HI her,

 

Ja jeg blir jo litt i tvil fordi han sier jo alle de tingene en kvinne ønsker å høre. Han elsker meg, ser en fremtid for oss to, at ettehvert så vil vi flytte sammen han må bare vente til barna hans er store nok og flytter ut pga skole. Og når vi er sammen så er han helt topp.

 

Men så er helgen over og kommunikasjonen er minimal føler jeg.

en daglig melding og en telefon med noen dagers mellomrom. Føler virkelig at dette er ikke nok for meg. Samtidig så blir jeg jo litt blendet av alle de "rette" tingene han sier.

 

Er så i tvil her, men hvis han virkelig elsket meg. Ville det vært noe problem å flytte sammen tidligere ? Ville han ikke ringt og spurt om jeg ville ha hjelp når jeg var syk ?

 

Selvom vi skal liksom være i et forhold, så må jeg innrømme at tanken "singel" er også tilstede siden vi er så mye fra hverandre.

 

Men så har jeg ikke mange som kan stille opp så kansje derfor jeg ikke tørr å slå opp ?

 

Ville dette vært nok for dere ? Å vente på en fyr i noen år ? Skjønner jo at barna hans kommer foran men føler meg ikke noe bedre for det om.

[Anonym bruker]

Du har svaret på alle dine spørsmål selv! Det der er ikke noe forhold, det er en sengekamerat.

 

Hvis du vil ha et seriøst forhold så tror jeg sjansen er meget stor for å bli skuffa med han der. Han prioriterer KUN ungene sine, ikke deg. Må du ut hver gang ungene hans er på besøk, etter at de har begynt på skoler og flyttet ut? Nei, dette vil bare bli nederlag for din del, er jeg redd!

[Anonym bruker]

Han har ungefri annen hver helg han også, men våre barn har truffet hverandre og vi var alle sammen forrige jul.

 

To av barna hans bor hjemme hos han imens han har samvær med den ene datteren sin. Så skjønner jo selvfølgelig at mye tid må gå til de.

Men skjønner ikke at han ikke kommer oftere innom for kaffe på vei hjem fra jobb (han kjører forbi her), de er jo så store at de kan være alene. (tenåringer). En halvtimes kaffe pause på hjemturen er vel ikke så vanskelig å få til hvis han virkelig ville treffe meg oftere.

 

Sikkert en grunn for at jeg har nølt sånn hele veien. At jeg egentlig vet at jeg blir brukt men bare ikke vil se det selv.

 

Men hvorfor involvere barna i dette da ? Hvorfor lyve til meg hele tiden ?

 

[Anonym bruker]

Føler med deg.. Er absolutt ikke kjekt ¨ha det slik Minner litt om mitt forhold. Vært sammen i to år og han vil ennå ikke bo med meg..

Det er jeg som har skrevet innlegget om det å være alene i kveld

 

Stakkers oss

[Anonym bruker]

Husk på en vesentlig ting når du blir blendet av at han sier de "rette" tingene til deg.."Show, don't tell".

Det jeg mener er at hvis handlingene hans ikke viser at han elsker deg, så hjelper det vel ikke så mye at han kun SIER det.

Du blir brukt ja. Hvorfor kaste bort tiden din på en slik slask?

Hold deg for god til å bli behandlet slik...vær heller litt alene en stund til du møter en mann som behandler deg bra, respektfullt og ikke minst kjærlig!