¨Baby på 275 g"

[Anonym bruker]

Vet ikke helt om jeg synes det er riktig jeg, med tanke på senskader og andre problemmer som kan oppstå i fremtiden. Tenker mest på om deter stor skader som cp, og andre handikap!

 

[Anonym bruker]

Hæ? den minste som har overlevd var vel på 400- og ett eller annet?? Eller er den ny mirakelbaby nå?

 

Det er store risikoer for forskjellige sykdommer/skader når babyen er så liten ja. Den er jo langt ifra ferdig utviklet!

[Gjest]

Det jeg tenkte på, angående denne artikkelen, var at babyen var omtrent halvparten så stor som andre babyer ved 25 uker. Er selv snart ved 25 uker og vet at babyen har passert 600 gram. Det må da være et tegn på at noe var galt fra før av?

Klart at det er jo bare flott hvis han er frisk og lykkelig. Eller hvertfall lykkelig:) men jeg lurer veldig på hvordan han utvikler seg framover...

 

Legger link til artikkelen her, siden det ser ut som du glemte det:)

 

http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=598092

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg syns ikke de skal redde så små barn ,de får alltid (med få unntak )store skader og har det vondt resten av livet sitt .Jeg syns det grenser til tortur .

[Anonym bruker]

Huff..Ikke halveis engang det.

 

[Anonym bruker]

Tenk om det var deg og din baby det!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til mange premature og den eneste som har store skader er født i uke 30 og var 2 kg ved fødsel. Flere av dem har mén, men vi snakker konsentrasjonsproblemer, ad/hd og premature trekk.

 

 

[Gjest]

For noen år siden hadde jeg sikker vært enig med deg HI. I dag har jeg en god venninne som selv var en slik mirakelbaby for 26 år siden. Legene hadde egentlig ingen tro på at hun kunne berges, men gjorde et forsøk.

 

Venninna mi har CP og hun var 4 år gammel da hun lærte å krabbe og lærte å gå bare litt før hun begynte på skolen. Legene forstår ikke hva som gjør at hun tikker og går, for egentlig burde hun være det folk så pent kaller grønnsak. Hjernescan viser nemlig at damen har en hjerne som tilsier at hun ikke burde kunne gå eller snakke og hun har stilt opp på flere undersøkelser i forskningsøyemed.

 

Venninna mi er en lykkelig dame, hun har en god jobb og trives med livet og blir trist hver gang folk rakker ned på folk som velger å redde sånne som henne. Hvem er du eller jeg til å definere hva som er et fullverdig liv.

[Anonym bruker]

Akkurat dette velger jeg å ikke ha en mening om. For den dagen det skjer meg selv, eller noen andre jeg er glad i, vil jeg tenke "redd h*n!!!!"

 

Det jeg er mere skremt over, er abortlovene rundt omkring i verden. Vet ikke hvordan det er nå, men vet at ihvertfall tidligere var abortgrensen i England 23 uker! Så en dame kunne ta abort på et like gammelt barn, som de prøver å redde lengre nede i gangen.....

[Anonym bruker]

Jeg kjenner fler som jobber med premature som synes man redder ALTFOR MANGE. Ja som foreldre tenker nok de fleste av oss "vær så snill å redd h*n". Men de veit hva ungen mest sannsynlig får av seinskader, og hva slags liv er det man egentlig gir ungen... Dette burde være legenes jobb å si at nei dette vil vi ikke istedenfor en konkurranse på hvor tidlig det er mulig å redde et barn (eller hvor små).

[Anonym bruker]

Jeg har prematur og kunne aldri i livet sagt nei til behandling, der og da var det eneste som betydde noe at babyen overlevde!

 

Nå kan ikke min baby og denne babyen sammenlignes siden jeg var flere uker på veg og babyen var større, men tankene til foreldrene til alle babyer er nok like, redd babyen min!

Etterhvert kan man kanskje tenke at barn blir reddet for ofte og til hvilket liv?

 

Eneste jeg vet er at uansett når fødselen hadde starta for meg så hadde jeg tenkt det samme, håper de kan hjelpe meg og babyen min, uten å tenke på konsekvenser og senskader!

 

Høres sikkert egoistisk ut for mange, men sånn er det nå jeg tenker og tror nok mange ville endra mening hvis det var de som fødte så alt for tidlig!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er selv en "mirakelbaby "

 

Jeg er født neste 3 mnd fortidlig og var dødfødt .Jeg veide 950 gram og ingen trodde jeg skulle overleve ..Hadde masse vann i kroppen så min egentige fødselsvekt var rundt 600 gram .

 

Jeg sliter med senskader ,jeg er døv på ene øret , har vært blind på ene øyet ,har cp ,devis lam i armene ,har alltid slitt på skolen ++++

Jeg har vært heldig for mine skader kunne vært mye større , men jeg har og har hatt det veldig tøft hele livet pga mine fødselskader .

 

Om jeg skulle ha fått ett ekstremt prematurt barn ,så ville (om jeg fikk bestemme )ikke at de skulle ha reddet det barnet ,for jeg vet hvor vanskelig det kan være å leve med sånne skader.

Sansynligheten for at det barnet kom til å få store skader er nesten garantert og da syns jeg det er bedre at det får slippe.

[Anonym bruker]

Du er jo selv ikke ekstremprematur, for du var vel født etter uke 28? Det har skjedd veldig mye på de årene som har gått siden du ble født. Skader kan barn få av veldig mye, men prematuritet er ikke det samme som garanterte skader.

 

Jeg kjenner f.eks en jente som hadde fødselsvekt på 450 gram. Alt gikk galt, hun sluttet ofte å puste og måtte operere øynene to ganger, hadde flere infeksjoner osv. I dag har hun lett astma og det er det.

 

Synes du at livskvaliteten din er så lav at det hadde vært bedre å ikke leve?

 

[Anonym bruker]

Ja han var jo utrolig liten, men han var født etter 25 uker. De fleste født fra uke 25 får jo en sjanse, barn har jo overlevd fra uke 23, muligens noen i uke 22+6. Derimot er det ingen fordel å få premature som samtidig er vektsretarderte, begge de tingene sammen gir jo økt sjans for senskader.

 

Men ingen tvil om at han er et mirakel!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg var det man kan kalle ekstremprematur pga min lave fødselvekt .

 

Det som har skjedd siden jeg ble født er at de har mer erfaring ,derfor klarer de å redde flere ,det er ikke dermed sagt at de ikke får skader !

 

Og mange av skadene er sen skader som ikke dukker opp senere i livet ..

 

Nå var jeg veldig heldig som ikke fikk større skader enn jeg har ,men hadde jeg hatt større skader som feks en stor hjerneskade ol så hadde jeg nok ønsket at jeg ikke hadde overlevd ja .

 

Jeg har nedsatt livskvalitet ,men ikke så lav at jeg ikke klarer å leve med det .

 

 

[Anonym bruker]

min kusine ble født i uke 26 og har litt problemer, MEN hun lever et flott liv og jeg synes ABSOLUTT at man bør redde dem man kan. hun hadde hull på hjertet, lungene fungerte ikke og div. andre skader.