når man er deprimert

[kua kalva,drektig igjen]

så pøver man og få ddagene til og gå............gjøre masse og pøve og kose seg.

men ingenting gi glede...............

æsj......jeg er sliten nå.

vet ikke hva jeg ville med dette innlegget engang, måtte bare lufte meg litt

[kua kalva,drektig igjen]

og attpåtil har jeg masse rusk unde tastaturet, slik at jeg ser jeg fikk masse skivefeil

[Gjest irismor]

Har du ingen som du kan be med deg ut en tur, lufte kropp og sjel.

Har selv gått sykemeldt over lengre tid og enkelte dager er helt pyton å komme seg opp og ut. Men jeg vet så inderlig godt at jeg bare må.

 

Men har du ille dager og bare trenger å lufte tankene litt så send meg gjerne et pm.

[nickoline og supermann]

Jeg har også masse tastefeil. Har kun en sånn mini pc for tiden:)

 

Jeg fikk en depresjon for 1 1/2 ¨år siden.

Dagene gikk. Jeg gikk på jobb, tok meg av sønnen min, fylte tiden med venner og var glad som en lærke....

Det var kun utenpå. Inni var jeg et vrak som ikke så hvordan jeg skulle takle livet mitt framover. Når Andreas sov, så kunne jeg enelig gråte.... Jeg gråt og gråt og gråt.... Slik holdt jeg på... opp og nedturer....

Ingen så det. Folk komenterte hvor godt jeg så ut. At jeg så ut til å takle min nye hverdag fint.

 

Det var utenpå!

 

Jeg begynte å tenke: Dette orker jeg ikke mer!!!!!!! Orker virkelig ikke mer. Sa det til noen rundt meg. Mamma ble ordentlig redd. En dag låste hun seg inn fordi hun var bekymret.

I et lyst øyeblikk tenkte jeg... Nå er jeg fått en bipolar lidelse ( vi har det i familien - 2 søsken barn bla). Jeg begynner å klikke. Ringte legen min og sa... Nå må du hjelpe meg.

 

Hun trøstet meg med at jeg nok ikke var manisk, men at det var en forbigående depresjon, kanskje en form for PTSD.

Fikk lykkepiller.... Hun mente hodet mitt trengte en pause.

 

3 mnd på Sipralex gjorde susen... Det var dritdeilig. Brukte tiden på å gå i fjellet med sønnen min på ryggen. Hentet nye krefter....

Livslysten kom tilbake... og jeg tok opp kampen for tilværelsen.

 

Nå har jeg det ganske bra... Når noe trist skjer blir jeg nok mer lei meg enn vanlig, men jeg takler ting bedre og bedre....

Og jeg har fått en enorm tolmodighet med andre mennesker ute i livet.

Jeg har fått en ny glød som kommer andre til gode... Jeg er rett og slett stort sett glad og nyter å yte omsorg i både jobb og privat..

Plutselig faller mange biter på plass....

 

 

Poenget mitt er... søk hjelp, snakk om det... for når mørket kommer er det så svart. Ikke hold det inni deg som jeg gjorde.

 

 

[Tieran]

Det er viktig å ta en begynnende depressjon på seriøst. Ubehandlet kan det bli ganske alvorlig.

Kontakt lege, snakk med venner/familie du stoler på og ta vare på deg selv.

 

I tillegg til å kontakte lege for å få hjelp, vil jeg også anbefale diverse forum som kan være en kjempestøtte.

[kua kalva,drektig igjen]

tror nok jeg må ta telefon til legen.

sleit i fjor å