Noen som har erferinger med babyer og katter...?

[NitaMora]

vi har to kattefrøkener nemmlig... den største katten er ikke no problem, hun er veldi grei å ha med å gjøre, hun er rolig og hun tåler å få røff behandling uten at hun blir sint (dregd i halen eller pelsen, sånn som barn gjærne gjør). Den minste derrimot og veldig spesiell og sky og hun sier ofte i fra med å frese å knurre når hun blir sint og hun har vært agressiv og bitt både meg og samboeren min under pressede situasjoner, og hun kan finne på å bite om hun blir lugget...

 

Problemet er at vi er redde for hvordan hun vil reagere på babyen og babyen skal bli redd for katter på grunn av oppførselen hennes, og det har vi veldig lite lyst til. Og vi har ikke så lyst å ta sjansen på at hun skader babyen...

 

Noen som har noen erfaring når det gjelder babyer og katter...?

[Corneliuss]

Det er jo mange mennesker som har katter og bayer samtidig og det går helt fint. Har ikke katt selv så kan ikke gi deg noen tips, men kom bare til å tenke på at jeg har hørt om at kattene noen ganger liker å like ved/ på babyen ettersom de er varme og gode. Sto noe i avisen for et år eller to siden hvor en baby var kvalt av at katten la seg oppå ansiktet til babyen. Det betyr at det kanskje kan være lurt å ha et nett eller noe over bayen når den ligger og sover slik at kattene ikke får hoppet opp i sengen/ vugga.

 

Det er jo sikkert ikke noe som skjer så fryktelig ofte da (!), men kanskje lurt å sikre seg litt ekstra sånn i tilfelle?

[april09 & oktober10]

Hei!

 

Vi var også veldig spente før vi fikk baby. Vi har en kastrert hannkatt som er 4,5 år nå. Han er til tider rett og slett klin gærn! Kan bite oss helt plutselig, hiver seg rundt bena mine når jeg går, og når du koser med han så kan han plutselig finne ut at han skal bite. Noen sa til oss at vi burde kvitte oss med katten før vi fikk baby, men jeg syns det var en litt for enkel løsning.

 

Og det har gått veldig bra til nå iallefall!! Katten og gutten er nysgjerrige på hverandre, men det er ikke mye nærkontakt de har hatt, for katten flytter seg oftest unna når gutten kommer for nærme. Og om katten har følt seg trua/vært usikker, så har han løfta poten mot gutten, men ikke klora han. Mer som han bare skal si ifra at dette er ikke OK. Når han løfter poten sånn, så har han ikke klørne framme når gutten er der, men det har han på oss voksne.

 

Katten er ikke noen fangkatt på oss, det er sjelden han hopper opp for litt kos. Og derfor har det heller aldri vært noe problem at han har søkt varme ved å legge seg i vogna eller senga til gutten, da katten stort sett trives best for seg selv, men i nærheten av oss.

 

Så mitt forslag er å vente å se. Kanskje det er nettopp den litt aggressive katten som overasker deg mest?

 

 

[Karry27 venter nr 3 har født]

vi har en stor og sær hannkatt på 7år.han er veldig kosete legger seg og sover over alt.så vi var veldig spent da største ble født,med tanke på om han kom til å legge seg oppå henne,men det gjorde han ikke.hvis hun lå i senga og sov og han kom der og så henne så rygga han ganske fort.og han har vist seg å være veldig tålmodig når hun var liten å kom og skulle "kose" med han.det var akkurat som han forstod at hun var liten så her må man tåle litt hard behandling.han var også sånn når nr to ble født.

 

så man må bare introdusere de for hverandre og passe på hvordan de reagerer på babyen og ikke la de være alene med babyen den første tiden.

[Muscat1]

Vi har to kattepuser snart 12 år gamle, de var her først, før barna kom til verden. Så det ville være nærliggende å tro at kattene vill føle seg terrotoriale når de fremmede babyene kom og innvaderte hele huset.

 

Men neida, de er vanlig huskatter, ingen spesiel type rase-rolig katt ,men de var så omsorgsfulle og rolige. Men så klart nyskjerringe. de fikk selvsagt lov til å lukte og snuse på vogna og bagen og stellbordet, under oppsyn.

Så fikk hunnkatten her et spesilet bånd til barna. Kattene våre er fra dyrebeskyttelsen, så det tok to år å temme hunnkatten. Men når babyen kom, så ble hun roligere og fikk et beskyttelses instinkt som var helt rørende å se på. Hun lå med for-potene i kors og voktet over kurven til babyen.

Nå er barna våre store og de behandles med respekt begge veier. Det som kan være ubehagelig for kattene er når barna har med venner hjem som ikke er vandt til dyr. De skriker: "åh---kattepus" og løper etter katten som de vil klappe og dra i halen. Nei da løper de vekk.

Skjønner dem godt jeg....

 

 

[mammaløve]

Jeg har også en katt, og har mine betenkeligheter i forhold til babyen, for han er rett og slett helt gal etter å sove sammen med oss. Dersom vi ikke lukker dørene om natta, legger han seg helst oppå hodene våre og slikker på håret vårt. 7-åringen vår holder på å bli sprø. Han er så kosen at det noen ganger blir slitsomt. Tenker vi må gå til anskaffelse av nett, og holde et veldig overvåkent øye så han ikke legger seg godt til rette oppå hodet til babyen også.

 

Han er jo en fantastisk katt da, skal sies, og har all verdens tålmodighet med både barn og voksne. Skulle noen ganger ønske han kunne si i fra når det blir for mye bæring og herjing, for barna bør jo lære seg at også dyr har grenser. Men han bare henger der som et slips og maler uansett, slik at vi voksne må gripe inn og gi han fri.