Når man elsker noen..

[Klippskare]

Vet man det da helt sikkert, eller kan man være usikker på det.

 

Hvordan vet man at den personen man er med er den man vil levet sitt liv med? jeg blir så forvirret av mine egne følelser og tanker..

 

Og om man ikke elsker en person, hvordan merker man det igjenn?

hvordan er jeg sikker på at jeg elsker noe, jeg vet jo enda ikke om det er elske jeg føler, for hvordan skal jeg vite hvordan det føles?

 

håper virkelig på noen innspill for litt hjelp på veien..

[Voilà]

Jeg også tenker sånn som deg.

Blir så usikker og forvirret.

 

Han er min første. Den første jeg elsker.

Men hvordan vet jeg at det er dette som er å elske?

[bondeknøl]

Å elske noen er noe av det vakreste som finnes, man kjenner det i hele kroppen, man bare kjenner det Da er det riktig og man er så SINNSYKT glad i den personen, den betyr veldig veldig mye for en når man kommer til ordet elske.. Jeg har aldri brukt det ordet tidlig.. har vært veldig sikker i min sak før jeg har sagt det!

 

Ingen fasit på det liksom, men man bare føler det.. hmmmm

[Klippskare]

så man vet det sikkert om man gjør det?

Jeg husker i begynnelsen hvor sinnsykt glad jeg var i han. men jeg vet ikke om det er det jeg føler nå. kan man miste det så fort etter utroskap m.m? evt av andre ting.

 

når jeg ser på det er det veldig mange muligheter med å være sammen med han, familie, hus, bil osv (ikke far til barnet)

men samtidig så ser jeg litt gladere trur jeg på et liv uten å kunne gjøre det jeg vill osv.. men jeg er førdeom ikke helt sikker i det..

 

hvorfor kunne ikke noen andre bestemt og jeg bare fulgt strømmen.. hadde vært mye enklere.. hehe

[Gjest Sekretøsa]

For min egen del vet jeg at dette er rett, fordi jeg vært der hvor det absolutt IKKE var rett! Og jeg vet at denne tryggheten jeg har, ikke kan fåes andre steder. Jeg vet at dette er mannen i mitt liv, og til tross for at vi sikkert kommer til å støte på en del vanskeligheter i årene fremover, så klarer vi det!

[Klippskare]

den følelsen vil jeg ha.. men er så redd for å ikke få den. at det bare er jeg som "aldri" blir fornøyd.

 

vil føle meg trygg og sikker..

[septbaby09]

Hmm... følelsen av å elske noen, den er vanskelig og beskrive. Men sånn som jeg føler det, er det bare forelskelse og at han er min aller aller beste venn på en måte. Altså han er alt for meg, og jeg kan aldri forestille meg noen andre. Vært sammen i 4 år, å mini er 5 mnd.

 

Det er klart at selv om noen dager kan han irritere meg grønn, så er det kun han for meg. Jeg vet han ville gjort alt for meg, og sønnen vår. Han er som en klippe (klisje) på en måte. Tryggheten selv. Vanskelig å beskrive dette her.

 

Du nevner utroskap, hmmm.... der er vi enige, om en driter seg ut, er det SLUTT!! Absolutt ikke snakk om å tilgi, forholdet blir da uansett ødelagt føler vi begge, så der er det nulltoleranse. Er man i et forhold med en man elsker og bryr seg om, ja da skal man klare å holde seg unna evt " fristelser"

[septbaby09]

Ja som hun over beskriver, man føler seg så trygg og sikker. Aldri redd noe skal skje om han er ute med kompiser. At vi begge koser oss mye hjemme, er hjemmekjære, liker å slappe av sammen, samtidig som venner såklart er viktig. Men at man føler at man er første pri på en måte.

 

Ja unner alle denne gode, trygge følelsen av at dette er ment to be

[Full house]

Jo det skal jeg fortelle deg! :-D

 

Når man elsker noen, lurer man ikke på om det er riktig! Man vet :-D

Jeg spurte søsteren min i mine yngre dager om akkurat dette, og det var svaret jeg fikk.

 

Jeg syntes det var et dårlig svar den gangen, men i dag vet jeg at hun hadde rett :-D

[....mammatilto... :)))]

Man hvet at det er den rette når man våkner om mårningen og ser på den du elsker og deler alt med gjør deg varm og god i kroppen.

 

Man hvet at man er sammen med den rette når man er varm,trygg og god i rundt hele hjerte, og ting dere gjør sammen er helt perfekt.

 

Man hvet at det er den rette når det går fra forelskelse til dyp kjærliget og vennskap.

 

Man hvet at det er den rette da man kan snakke med den man er sammen med om alt. Og støtter deg 100% uansett.

 

Man hvet man er sammen med den rette,når man har ro og indre fred i sjela.

[♠️SparEss♠️]

Jeg har også fundert på dette mange ganger, og for meg så vet jeg at jeg elsker samboeren min fordi å skulle forestille meg et liv uten han er helt utenkelig.

 

Jeg føler en samhørighet og en tilknytning som er helt annerledes enn det jeg føler for noe annet menneske. Forelskelsens sommerfugler har forlengs fløyet etter over 6 år sammen, men det er en denne følelsen av samhørighet og tilknytningen som sitter langt inni kroppen som gjør at jeg vet at jeg elsker han.

 

Det føles mindre intenst enn en forelskelse, men allikevel så mye sterkere.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg tror trikset er å senke forventningene, og heller leve på det man faktisk har. Få frem det positive, glem det negative. Ikke bruk tid på å tenke på ting du ikke kan gjøre noe med, men tenk hvor heldig du er som har det du har

 

Som sagt, jeg elsker mannen min, fordi han er min )

[Klippskare]

jeg tviler bare mer nå, hehe.. tror ikke jeg elsker personen. han har vært utro, så jeg er super nervøs vær gang han skal noe.. stoler ikke på han i det hele tatt. men vi har det ubeskrivelig bra når vi er sammen bare vi 2. men med en gang noe kommer opp at han skal dra ut eller jeg skal dra noen plass kommer slaget i magen og jeg får en slags stygg følelse av han, vet ikke hvordan jeg skal forklare det.

 

å det med å våkne opp å føle det er rett, hmm.. jeg bruker å våkne å tenke på hva han har gjort å blir sint, så svelger jeg den store kamelen og tar rundt han å kysser han i nakken.. det er nesten hver morgen.

 

men utenom dette så kan jeg ikke stå ut tanken på å se han med en annen.. å la han gå å kanksje andre seinere.. kanskje han var den rette, og han ble å forandre seg og elske meg fullt ut. skal man gå igjennom med å gi den sjangsen når man har gitt den 7 ganger før?

[Klippskare]

det var godt sakt!

 

jeg tenker bare om jeg skal la livet mitt gå videre uten han, å "leve" det som noen kaller det. eller bare bestemme meg for å sette ned foten nå.

 

jeg fantaserer hele tiden om et liv uten han, men vil fortsatt ikke at han skal ha noe liv uten meg =S

[Sånn kan det gå]

Når man elsker noen så vet man det uten tvil.

[Strandloppa og lillebror]

Mange gode svar her. Jeg vil bare legge til at man må huske på at et forhold som regel går opp og ned i perioder. Jeg tror nok det er veldig få som går og er opp etter ørene forelska hele livet. Det viktigste for meg er den tryggheten å vite at vi holder sammen selv om vi er inne i en tøff periode. Det å vite at når jeg har en dårlig dag, blir sinna for alt og ingenting, så har jeg en som ser forbi kjeftesmella, kommer og gir meg en klem og sier "er du litt sliten i dag? Kanskje du skulle dra ut til en venninne eller noe?"

For meg er det viktigste at vi har samme mål for forholdet vårt og at vi tar hensyn til hverandre.

Jeg kan skjønne at utroskap er vanskelig å takle og skader forholdet. Dersom dere ikke har prøvd det, så kanskje samtaleterapi hadde hjulpet dere å takle denne krisen?

Lykke til hvertfall og stor klem til deg!

[Rååååsa på ball]

Jeg vet at jeg elsker mannen min fordi jeg klarer ikke la vær å smile når jeg tenker på han han gir meg fortsatt sommerfugler i magen selv etter 8 år, jeg er nesten fjortisforelsket fortsatt hehe, får tårer i øynene når jeg hører kjærlighetssanger fordi jeg blir så rørt av det vi har sammen..

Vi har vært gjennom utrolig mye sammen, men kjærligheten har aldri tatt slutt. Det er rett og slett ment to be tenker jeg.

Jeg hadde aldri klart å leve et liv uten han, det er like utenkelig som å skulle leve et liv uten ungene mine. Får helt angst bare ved tanken

 

MEN, jeg tenker også at om det er spesielle ting som har hendt, som for eks utroskap, så kan man bli så skuffet og lei seg og sint at man kanskje gjemmer slike gode følelser langt inne i seg?

De fleste forhold går jo litt opp og ned, så jeg vil tro det er helt normalt å ha perioder hvor man ikke er like forelsket også. Særlig om man har opplevd en "krise" sammen.

 

[wirre;o)]

jeg er usikker og sikker flere ganger om dagen i perioder, og det etter over 7 år.

jeg vet hva min følelse er, men kan ikke beskrive den. det sitter litt i halsen og jeg kjenner en form for lykkerus.

Du ble sikkert ikke klokere. Jeg trodde det skulle bli enkelt og forklare.

Lykke til på veien!

[Tieran]

har også hatt endel tanker rundt dette.

 

Jeg vet at jeg vil tilbringe resten av livet mitt med samboeren min.

Det visste jeg etter ganske så få mnd egentlig.

Men jeg er redd jeg ikke elsker han maksimalt.

Det går vel kanskje ikke an å sammenligne egne barn og en annen voksen, men jeg ser i hvert fall at jeg elsker de på en helt annen måte enn ham.

 

Jeg tror at mye av vissheten om at han er my one and only kommer av tryggheten jeg har hos ham. Jeg stoler fullstendig på ham!

Jeg har levd i et voldelig forhold og jeg er litt redd for at mye av kjærligheten jeg har for samboeren min kommer av at han er så trygg.

Føles nesten som en løgn til tider..som om jeg fører samboeren min bak lyset. Men jeg har fortalt ham akkurat hvordan jeg føler det og han er ikke i tvil om at jeg er glad i han eller at jeg vil leve resten av mitt liv med ham.

 

Så kanskje jeg opplever det opptimalt.

Kanskje det er feil å tenke så mye i gjennom det? (for min del)

Siden jeg vet at det er han og meg for resten av livet, mener jeg..

For han er kjærlig, oppmerksom, nydelig, smart, selvstendig og forståelsesfull og jeg er veldig glad i ham )