Foreldre/svigerforeldre (syte)

[Anonym bruker]

Hva synes dere om dette? Hvor ofte ser dere familie/svigerfamilie?

 

Bor i samme gate som svigers og de har bestemt at vi må besøke de minst en gang i uka. I tillegg kommer bursdager, helligdager og at vi må reise bort sammen med de x antall ganger i året. Ikke store reiser, mer små turer, på deres premisser. Og de er sure hver gang ting ikke blir som de har sett for seg, i stedet for å glede seg over den tiden vi kan få sammen. De har lagt frem en liste med gaver til barna som de skal stå for fremover. De skulle bestemme dåpen. osv...

 

Min familie bor 3 timer unna og vi ser de 4-5 ganger i året. Inkl ferier, helligdager, bursdager. Å reise etter jobb på en fredag og tilbake søndag, har blitt litt mye med små barn som har hatt llitt søvnproblemer første natten. Har valgt å reise når vi har mulighet til en langhelg, så det skal bli mer kos enn bare kjøring og pakking. Jeg har ikke klaget på dette. Familien min har ikke laget noe oppstyr over alle svigers forventninger. Har til og med invitert de med på flere ting, men alltid fått avslag.

 

 

Min samboer har laget et regnestykke faktisk, som ser slik ut:

Vi ser svigers minst 3 t i uka x 4 uker x 4 som vi ser mine foreldre

=36 timer i kvartalet.

Vi ser alltid mine foreldre mer enn 2 dager når vi kjører dit, så derfor skal jeg ikke få si at jeg synes hans familie styrer for mye over fritiden vår.

 

Vi jobber begge og ser barna i 1,5-2 t hver kveld. Har også arbeid i helger. Og vi snakker om at vi ikke har tid til å pleie forholdet. Og jeg har så lyst på litt alenetid med min lille familie. Har ikke sett svigers så mye i det siste. Jeg begynner å legge masse planer for å prøve å komme utenom. Er så mettet, men møter ingen forståelse her hjemme.

 

Skal man finne seg i sånt?

[Anonym bruker]

Dere må bli enige om hva dere skal gjøre med fritiden deres (ikke resp. svigerforeldres). Og hvis den ene ikke vil noe, da gjør dere ikke det.

 

Men - i min bok så er det slitsomt med mange små besøk, sammenlignet med langhelger; regner samboeren din TIMENE dere er hos din familie?

Det blir dumt, og feil, da timene dere sover ikke skal med i regnestykket, ei heller skal reisetiden med. Og jeg regner med at dere får tid til overs til dere når dere er hos foreldrene dine?

[Anonym bruker]

HI her.

Ja han regner timene. Og han mener at en helg betyr mer enn om man ses på en ukedag. Og at når vi overnatter hos mine foreldre, burde vi kunne gjøre det samme hos hans. Blir unaturlig for meg, siden vi bor så nærme og barna har sine egne rom her.

Når vi er hos mine foreldre finner vi ofte på ting med venner av meg der også. Sitter ikke bare hjemme. Og samboeren mi drar ofte på byen med min bror. Men i følge han så er det å reise til mine foreldre ikke det samme som å besøke hans. For hans er en del av hverdagen vår, siden vi bor så nærme, mens det å reise til mine, sammenligner han med at vi reiser på tur med foreldrene hans.

[Anonym bruker]

Men - er han riktig navla?? Al den tid det tar noen timer å reise til din familie, er det naturlig at man er der litt lenger (billigere også, mtp reisekostnader).

 

OK, en helg hos dine er mer en en ettermiddag / kveld med hans, men her kommer hyppigheten inn - og det er han du har giftet deg med, ikke familien hans.

 

HVIS en tur med hans foreldre skal likestilles med en tur til dine foreldre, da må du også få fri til å gjøre "dine" ting, slik som han gjør med din bror.

 

Men, ærlig talt - hvis det er så lite hyggelig for deg å være på tur med hans foreldre, hvorfor blir du ikke bare hjemme? for du får NULL (0) _hygge_timer ut av det.

 

Og når dere bor så nærme svigers, så ER det høl i hodet å skulle overnatte der - ungene kan, hvis de har alder og modenhet til det og hvis svigers er ansvarsfulle nok.

[Anonym bruker]

Synes det høres ut som om holdningene til mannen din er et like stort problem som svigers. Det regnestykket ser helt merkelig ut.

De har gjort samme regnestykke med menns og kvinners alenetid. Dersom man teller sammen minuttene, så har kvinner og menn like mye alenetid, men problemet er at menn får sine minutter sammenhengende slik at de faktisk har tid for seg selv i hele timer i strekk, mens kvinner har 5 minutter her og 5 minutter der. Da får du selvfølgelig aldri muligheter til å gjøre dine egne ting som å treffe venner, dyrke hobbier etc. Blir det da rettferdig når en bare teller sammen minuttene?

Regnestykket må ut av diskusjonen, og så må samboeren din og du sette dere ned og finne en måte å diskutere hvordan dere skal møte det du oppfatter som et problem.

 

Kan mannen din og barna dra på enkelte svigersarrangementer uten at du er med?

Kan svigers sitte barnevakt for barnebarna slik at du og samboer får litt tid for dere selv?

 

Er også litt nysgjerrige på hvor gamle dere er. Har en teori om at yngre foreldre kanskje sliter litt mer med besteforeldre som ikke forstår at det vokser frem en ny generasjon som må få være med på å sette premissene. Samboeren din er ikke lenger bare sønn, han er også "ektefelle" og far. Det betyr at han må prioritere denne rollen og vise besteforeldrene at han er voksen.

 

Ikke lett, vi får den med jevne mellomrom her i familien også selv om vi i utgangspunktet er godt voksne :-)

 

[Anonym bruker]

Vi er i 30 årene. Jeg har unngått å bli med på noen av turene, eller kommet etter om det har vært påske osv. Problemet er jo at uansett hva man gjør så har de sitt tidsskjema og sine vaner og det er ingen rom for endring. Da jeg gikk gravid med førstemann dro vi på tur sammen. Jeg spurte pent om de kunne unngå å fyre så mye for jeg sleit med varmen. Men de fyrte til sikkert nærmere 40 grader. Og jeg overdriver ikke. Prøver man å sette opp et vindu osv tar mor på seg ulljakke i protest. Og det røykes vel 50 sigaretter. Jeg ble så dårlig at jeg måtte gå ut en tur. De røyker ikke inne når barna er med, men når man er så redd for frisk luft, sier det seg selv at alt lukter røyk. Men jeg har ikke kranglet om det. De har passet ungene og de er blide, men merker at jeg konstant blir motarbeidet. Hun skal hele tiden demonstrere at hun har klart å oppdra 2 barn selv og kan dette. Samme i forhold til mat. Sier jeg barnet er mett, eller ikke smakt det enda, eller klarer ikke å spise det, så prøver hun seg likevel. Og det har endt med oppkast på bordet. Samboer forsvarer selvsagt familien.

 

Men humoren er dette: han kan ikke dra til sine foreldre med barna aleine, for han orker ikke;) Jeg besøker de alene på dagtid om jeg har fri, eller ber de med ut og leke med barna. Jeg får kjeft fordi vi må ha fast antall besøk i uken, men på egenhånd orker han det ikke. Og når vi er der så legger sambo seg til å sove eller ser på tv.

 

Og ja jeg hadde et godt forhold til svigers før vi fikk barn og før vi kjøpte egen leilighet..... men når man ikke skal snakke om problemer, er det vanskelig å løse de..

*oppgitt HI*

[Anonym bruker]

Da kan jeg ikke se at du har så veldig mange valg.

 

Dersom din samboer ikke er villig til å diskutere situasjonen med deg og at dere finner en felles løsning som dere begge går for, så må du sette deg ned og finne den løsningen som passer for deg.

 

Premisset er at du ikke kan forandre på hverken din samboer eller dine svigerforeldre, så du må finne ut hva du kan være med på, og hva du heretter ikke akter å være med på.

 

Jeg ville kanskje forsøkt å få med samboeren din på en felles løsning først. Hadde vært interessant å høre hva som er hans forklaring på at han "ikke orker". Kan det være slik at han egentlig ikke er så begeistret for opplegget selv, men ikke føler seg klar til å ta en konfrontasjon med familien sin?

 

Jeg synes det er uholdbart at han melder seg ut og overlater til deg å håndtere familien sin.

 

Jeg tror ikke du får gjort så mye med at svigermor overkjører deg. Når barna kaster opp så har du allerede bevist at du hadde rett. Mulig du bare må si til deg selv at "må hun demonstrere, så må hun, men jeg vet har rett".

 

Hvor mange besøk kan du leve med?

Hvilken setting må besøket være i - hvor langt kan du strekke deg?

 

Er det mulig å ta litt mer "plass i familien": f.eks: "Jeg trenger å lufte her inne. Dere får ta på dere ekstra klær i 5 minutter mens vinduene står åpne" Da har du kanskje avvæpnet den litt demonstrative væremåten.

 

Jeg slenger bare ut noen tanker her, men hensikten er å finne ut om du kan komme mer på banen og styre situasjonene litt mer. For det tror jeg du må dersom du skal holde ut både din samboer og din svigerfamilie.

Er det noen familiemedlemmer som er flinke til å få det som de vil, og hvordan gjør de det? Har du noen andre "inngifte" i familien som du kan lære noe av her?

 

Hva hadde skjedd dersom dere hadde vært på besøk og du hadde erklært at "Nå er det jeg som trenger å hvile ut - du får ta deg av barna" til samboer?

 

Hva skjer dersom du blir mer passiv og overlater mer av kontakten med svigerfamilien til din samboer og dermed tvinger ham til å ta mer ansvar?

 

Hvordan er rollefordelingen mellom deg og samboeren din: Er det du som i hovedsak tar deg av barna eller deler dere på det?

 

Slenger som sagt bare ut noen tanker. Må ellers si at det ikke alltid er lett å være svigerdatter. Må svelge noen kameler selv, og synes hytteturer med svigers ikke er enkelt...

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Samboeren din høres umoden og vanskelig ut. Jeg hadde aldri funnet meg i dette. Overnatte hos hans foreldre når de bor så nært er jo bare helt sykt!! Samboeren din må ta seg sammen her. Han burde også kunne sette grenser for familien sin. Syns du strekker deg vel langt her.

[Anne-B.]

Uæ, jeg får hetta av å lese dette. Fint at du faktisk klarer å se noe humor i det, at han ikke orker å dra alene, men likevel er rene paragrafrytteren og regner timer etter sin egen formel (som jeg forsåvidt ikke skjønte noe av.)

 

Jeg hadde nok syntes at dette hadde vært veldig vanskelig selv. Kan ikke si noe annet enn at du bare må stå på dine krav, evt. begynne å kreve.