MA - uten noen inngripen...

[Anonym bruker]

Noen som har hatt en MA hvor de verken har gitt Cytotec eller gjort utskraping?

 

Fikk påvist MA for over to uker sia, med beskjed om at de ikke gjorde noe lenger, bare lot kroppen ordne opp. De kom bare til å gjøre noe om blødningene ble store.

 

Så går jeg her da, blør litt - for det meste "gammelt". Og blir liksom ikke ferdig.

Kjenner det tærer på både psyke og humør for både meg og mannen min.

Noen som har gått gjennom dette før? Hvor lang tid skal det ta før det er over?

[Anonym bruker]

jeg hadde en ma i oktober..og da var det aldri snakk om å gjøre ingenting. Jeg fikk inntrykk av at de foretrekker medisinsk behandlin (i følge min gyn er dette fordi det er ressursbesparende for sykehuset). Men jeg fikk diskutert meg til en utskrapning som ble gjort dagen etter.. jeg synes du skal ta kontakt med lege eller sykehus igjen jeg og si at dette takler du rett og slett ikke..

 

det får være grenser for hva vi skal finne oss i mener jeg.. en ma er en veldig stor psykisk påkjenning.. i hvert fall for mange. og det å skulle gå sånn og vente på at kroppen ordner opp tar på.

 

Lykke til, og stå på krava!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en MA i uke 15 og fikk utskrapning.

Tror det kommer litt an på hvor langt i svangerskapet du har kommet.

Jeg måtte vente noen dager fra blødningene startet til de tok utskrapning. Hadde sterke rier spesielt om natta, men kroppen utstøtte likevel ikke fosteret. Syns det hele var en stor påkjenning både fysisk og psykisk.

 

Er det ikke også en nokså stor infeksjonsfare ved å gå lenge uten at kroppen støter det ut?

 

Jeg ville ringt legen min og undersøkt dette hvis jeg var deg.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Utviklingen hadde nok stoppet ca uke 7.

Så kunne fått medisinsk behandling uten problem. De unngår utskrapning så langt det lar seg gjøre - siden det medfører en større infeksjonsrisiko.

 

Snakket med lege i går, men svaret var bare at det kunne ta tid og det var ikke sikkert noe ble støtt ut. Av og til "tar kroppen opp" restene.

 

Kjenner bare jeg gjerne skulle vært ferdig med dette.

[Anonym bruker]

Jeg opplevde en MA for snart et år siden, er nå gravid igjen, termin om tre uker:) Bare sånn for å gi deg håp og lykke til med videre forsøk:) Jeg fikk cytotec på SUS, hadde allerede begynt å støte det ut, men de gav meg den for å få fortgang. Ingen spesielt god opplevelse, mye smerter, men nå vet jeg iallefall hvordan rier kjennes ut! Tror de mer og mer går bort fra utskrapning, på grunn av at det kan bli rifter og skader i livmora, bedre at naturen går sin gang. Så er sikkert ikke stein hakkende galt å ikke gjøre noe med deg, for naturen ordner jo opp, men for den psykiske delen synes jeg det var greit å få fortgang ja, ikke gå rundt med et dødt embryo inni der:( Jeg blødde forøvrig i 6 uker etter jeg satt cytotecen. Lykke til videre!

[Anonym bruker]

hei, 10:03 her igjen..

 

Min MA ble oppdaget i uke 10, men utviklinge hadde stoppet opp ca uke 7. Jeg hadde aldri godtatt å måtte gå og vente på at kroppen ordner opp selv..

 

Gyn jeg var hos som bekreftet MA (privat) sa at hun anbefalte utskrapning, fordi da ville alt være over mye raskere.. dette med tanke på at vi villeprøve igjen så snart som mulig. Hun sa også at legen på sykehuset sikkert ville prøve å si at jeg burde ta medisinsk behandling, men at dette var mest fordi det er mye mer ressurskrevende å ha oss inn på sykehuset ennå gi piller og sende oss hjem. Man kunne også risikere å småblø lenge etter cytotec, slik at det kunne ta lang tid før syklusen var i orden igjen.

 

Og hun hadde rett - gyn på sykehuset anbefalte medisinsk abort med cytotec. Jeg sa rett ut at jeg ikke orket tanken på å skulle ligge hjemme med smerter og støte ut fosteret.. og da ga hun seg med en gang. Og innrømte at en utskrapning er et rutineinngrep uten særlig stor risiko.. men det er jo en risiko med alle inngrep, narkose osv da.

 

Uansett - det tyder på at det er veldig opp til hver enkelt lege hva de praktiserer. Men jeg står på mitt og mener at du bør ringe legen og si at du vet om så mange som får hjelp (medisinsk eller kirurgisk) til å bli ferdig med dette - fordi det er en stor psykisk påkjenning. Om nødvendig ville jeg overdrevet hvor vanskelig det er for deg..

[Anonym bruker]

Det samme gjelder meg rett over.

MA for litt over et år siden, og venter ny baby hvilken dag som helst nå

 

Life goes on.....fortere enn du aner.

 

Sender deg en stor klem.