ang. soverutiner

[Anonym bruker]

Gutten min på 10 måneder har det vanskelig med å sovne i sin egen seng.. Jeg har prøvd mange ganger, og det kan ta opptil to timer med hyling, sutring og bråking før han utmattet finner søvnen i sprinkelsenga si.. Det er imidlertid lenge siden jeg har prøvd nå, fordi jeg ved en tilfeldighet en gang la han i dobbeltsenga mens jeg skulle hvile og da sovnet han på null komma niks ved siden av meg.. Så nå har vi gjort det sånn en god stund. Den som skal legge han legger seg og han i dobbeltsenga og ligger der i et kvarters tid, til han sover tungt nok til å bære han over i sin egen seng.. Utover kvelden og natten våkner han ofte og gråter og det er det samme.. Han er helt fortvilet og gir seg ikke før vi tar han opp og legger oss i dobbeltsenga med han, da sovner han på sekundet! Så, nå har det blitt sånn på kvelden og natten også da at med en gang han gråter løfter jeg han opp i dobbeltsenga og han sovner som en strek med en gang.. Han sover ca. 12 timer hver natt, og de små oppvåkningene plager meg ikke, jeg føler meg uthvilt og fin, og han virker fornøyd. Sover en times tid på dagtid også..

 

Men, så lurer jeg på... Har jeg vært dum her? Jeg tenker jo i utgangspunktet at det er viktig at han føler seg trygg, og at han er så liten at det er godt å sove inntil mamma og pappa. Samtidig sover han så godt og så mye at jeg nødig vil kludre for mye med rutinene, hvis det da fører til at han sover dårligere igjen... (Han sov svært dårlig som helt liten baby pga KISS, så jeg har nok vært litt rask med å gå for metoder som faktisk gir søvn!)... På en annen side blir han jo ikke vant til å finne søvnen i egen seng, og det kan jo helt klart være en ulempe når han blir eldre i alle fall... men jeg tenker litt at det kan jeg ta når han blir større liksom.

 

Hva tenker dere?

 

Setter pris på svar:-)

 

 

[Anonym bruker]

dytt