Hvordan skal jeg klare å holde dette for meg selv?!

[❀Alle gode ting er 3❀]

Har bare lyst til å rope ut, JEG ER GRAVID!!!! Så da deler jeg det heller med dere hær inne:)

Gravid på egenhånd! Har to prøverørsgutter (fra samme kull) ifra før. Størstemann blir 3 i slutten av mnd. Og minstemann blir 2 Juni. To tette. Hadde overhode ikke planer om å få en til akkurat nå.... Samboeren min ville aldri at vi noen gang skulle få en til. Men til tross for "Infertilitet" hos oss begge, så satte spira gitt:) Kjempe sjokk til å begynne med!!!!!! Men så ØNSKET nå! Samboer har begynt å komme seg over sjokket han også. Går bare rundt å smiler og rister på hode... Hahaha.

 

Men hvordan skal jeg klare å holde dette hemmelig?! De to forrige svangerskapene ble så utrolig lange pga at Alle viste at vi var gravid fra dag 1. Er bare i uke 7 nå... Har hele tiden tenkt at om det noen gang ble et 3 barn så skulle jeg klare å holde det hemmelig så lenge som mulig... Til folk begynner å ane misstanke, men ikke tørr å spørre;) Men nå kjenner jeg at jeg sliter!!!

[lilletjukka ;o)]

Gratulerer!!!

 

Ikke første gang jeg har hørt en sånn historie...

 

Selv har jeg fortalt det tidlig begge gangene. MÅ bare dele! Klarte å vente helt til 10 uke med å fortelle på jobb og fornøyd med det. Alle andre har visst siden uke 6.

Er jo deilig å dele gleden da )

 

Lykke til!!

[Sannellerslik?]

oi, gratulerer såå mye!! Skjønner att d er vanskelig å holde d hemmeli! Kanskje spes siden d nå klaffet på egen hånd!:-))

Er så kjekt å høre sånne historier!

jeg er også 7 uker på vei=) Har sagt d til foreldrene våre (pluss en venninde;)) Og tenkte å si d til søsken nå i denne uken=)

andre får vente til.. tja... egentli uke 12, men får se om jeg klarer og holde meg så lenge;-)

 

lykke til!! :-))

[Ane Elise]

Gratulerer:) Skjønner gody hvordan du har det, for jeg er i samme situasjon. Det er kun min kjære (selvsagt!) og min lege som vet om den gode nyheten:) Vi har bestemt oss å vente til uke 12 før vi kommer til å fortelle det til våre nærmeste, resten får vite etter det.. For alt kan skje før den tid.. *sukk* Er nå bare i 5+3. Syns det går greit siden min kjære og jeg snakker åpent om Tiger`n vår (kaller spiren vår for det siden iflg Kinesisk kalender så er det Tiger år i år;) her i heimet. Så frem man har noen å prate med og om spiren så gjør meg ingenting=)

 

Du får lykke til:)

[bonnie83]

Kjenner meg absolutt igjen der ja! Er bare i uke 5 selv med nr 1, og hadde tenkt å vente til påske med å fortelle familien om den lille!

Men hva sier man hvis andre spør om man er gravid? skal på helgetur med en venninne til helgen, og hun gleder seg til å drikke irish coffee. Frister ikke helt akkurat nå, hehe!

Regner også med at familien og andre spør dersom trettheten og kvalmen blir mer fremtredende.... ikke så lett å holde noe så stort hemmelig!

[Toffefe]

Nei, det e'kke lett å holde det hemmelig!!! De må jo begynne å lure, når man har så mye rart for seg..... Jeg syns for øvrig det er verst på jobben, for det er der jeg er mest plaget med symptomene: Sååååå trøtt, og såååååå sulten nesten hele tida!!! Dessuten denne frysinga... Det er kommet noen spørsmål allerede: "Jøss, spiser du nå igjen? Syns du spiser både seint og tidlig!!!!" Jeg hadde liksom tenkt å holde det til uke 12 for alle andre enn mannen, er 7+1 på veg nå.

[ramona68]

Her er henvisningen til Rikshopitatet sendt for konsultasjon om prøverør, men pluteselig ble jeg kvalm og begynte og kaste opp, halsbrann, trøtt og hissig og PLUTSELIG EN POSITIV TEST.

 

Jeg er nå i uke 7 (eller 6+4) og sliter. har vært senge liggende med oppkast i snart en uke. Har en datter fra før på snart 5, men var på langtnær så ille med henne. Vi var også den gang i ferd med henvisning til riksen.

 

Mange vet at jeg er gravid. Og jeg bryr meg ikke. Jeg har ikke mistet noen tidligere og regner med at dette embryet også sitter. Det kjennes sånn ut på formen

 

Jeg har termin onsdag 27 oktober 2010. Og jeg gleder meg til formen blir bedre.

 

Hilsen ei med mange drømmer.

[bonnie83]

Sulten og fryser ja! Hele tiden! For ikke å snakke om hvor ofte man må tisse... er vel hormoner som løper løpsk her ja...

Tror faktisk jeg må fortelle det på jobb snart, kan komme borti en del kjemikalier og antibiotika, så det er jo greit at noen andre vet om det sånn at de kan gjøre det i stedet for meg!

Jeg tar meg i å holde på å røpe meg fra tid til annen, nettopp fordi jeg selv tenker så mye på det, og da er det ikke så lett å tenke på hve man kan si og ikke si (enda) av tanker man har... har lovt meg selv at jeg skal holde meg til påske med å fortelle det, men at et par stykker på jobb får vite det snart....