Studere medisin som aleneforelder?

[Kieran]

Jeg er da en alenefar på 20, og planlegger å studere medisin(eller samfunnsøkonomi) til høsten(ja, jeg kommer ganske sikkert inn). Spørsmålet er om medisinstudiet er reelt gjennomførbart for meg. Jeg har nemlig en datter på 1 1/2, og en til på vei, og kommer til å ha mesteparten av det reelle samværet med dem(minstemann først etterhvert).

Pga. dette, og at NAV er svært kjønnsdiskriminerende, vil jeg måtte jobbe ved siden av tudien når jeg ikke har dem.

 

Er det noen som har studert medisin i en tilsvarende situasjon, eller kjenner noen som har gjort det?

Er det realistisk å gjennomføre et slikt studium, selv med god selvdisiplin og en sterk vilje ti det?

 

Og er det mulig å få dispensasjon fra den ordinære turnusordningen, så en slipper å dra til guden vet hvor og muligens splitte foreldre og barn?

[MammaMira]

Hei,

Jeg har planer om å studere medisin fra høsten av og har hovedomsorgen for min datter på 2 år. For at jeg skal slippe å jobbe ved siden av studiene, har jeg bestemt meg for å ta studiet i utlandet (Ungarn), hvor jeg kan leve greit på studielånet. Barnehagene i Ungarn er også veldig billige og bra:). For meg hadde det blitt veldig tøfft å jobbe ved siden av studiene og jeg ville følt at jeg fikk alt for lite tid sammen med min datter.

Når det gjelder turnusen i Norge, vet jeg at som forsørger av barn har man spesielle rettigheter, og kan søke om å ha hele turnus tjenesten på samme sted. Den er jo som regel 3 delt.

 

Stå på, jeg tror det er fullt mulig å gjennomføre det du vil! Selv om du kanskje "mister" litt tid med barna når de er små, vil det jo være en enorm fordel for de resten av livet at du har en utdannelse.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Nå er det jo en del snakk om å endre turnusordningen, så vi får jo se hvordan den blir..

Men slik som det er i dag har du rett til særordning når du har barn i skolepliktig alder.

Dvs at du ikke har rett til å bestemme selv hvor du vil i løpet av turnusen dersom ingen av barna dine har begynt på skolen.. Men i ditt tilfelle har kanskje datteren din det når du skal ut i turnus + at du kanskje må vente på å få plass, og da tar det et halvt år til før du kommer ut i turnus.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Før du begynner på en legeutdanning ville jeg tenke over hvorfor du har lyst til å bli lege,har du tenkt nøye over valget? Jeg tror mange lager seg et luftslott i forhold til hvor bra det er å studere medisin og hvor flott det er å jobbe som lege. Jeg sluttet på medisinstudiet i Norge etter mange år fordi jeg ble bare mer og mer sikker på at legerollen ikke passet meg, en ting er at studiet er hardt (det vil si skole fra ca 8-16 hver dag, slik at du er nødt til å lese hver kveld og i helger og ferier, eksamen alltid etter jul slik at det blir heller ikke juleferie...bye bye familieliv og fritid). Det er jo greit nok. I tillegg er legeyrket utrolig tøft, lange vakter, og mye tidspress. Du er hele tiden utsatt for massiv kritikk for det du gjør og lite ros. Dersom man ser på antall timer man jobber som lege og ikke minst det ansvaret man til enhver tid har, er ikke lønnen bra. Jeg kjenner mange leger som angrer på sitt yrkesvalg, de færreste tør å bryte ut, verken fra studie eller jobben som lege. Men for all del, dersom du er 200% sikker på at det er dette du vil og er villig til å ofre en del av ditt liv, da må du selvfølgelig gå for det. Det er absolutt ingen vanlig jobb, det er mer en livsstil. De som brenner for det bør uansett gå for det. Håper du virkelig gjør det ellers blir det tungt å ofre så mye for en slik utdanning.

 

Når man har barn og studerer medisin må man ha en superstrukturert hverdag (jeg har prøvd selv og kjenner flere andre), og man må ofre en del tid fra barna. Den tiden du har med barna når de er små får du aldri igjen...jeg synes ikke det er verdt det, men selvfølgelig tenker man ulikt om det. Utdanning kan man ta når som helst, men barna er bare små en gang. Dersom barna dine opplevde at du som forelder var mye fraværende fordi man måtte jobbe så mye (som f.eks i legeyrket) kan man ikke gjøre det godt igjen senere. Selvfølgelig kan man ikke sette hele livet på vent pga barna, men det er mulig med en mellomting. I et legeyrke må du uten tvil ofre mer mht familie enn andre yrker.

[Anonym bruker]

Ser at dette er et gammelt innlegg, men om du har hovedomsorgen for et barn under 5 år så har du rett på overgangsstønad uansett hvilket kjønn du er.