når dere sier utlendinger det og utlendinger datt...

[Anonym bruker]

på nettet, hva tenker dere når dere møter en in real life?

 

jeg er utlending, mamma og ny innflyttet her vi bor. var på barseltreff idag hvor alle andre var norske. jeg vil så gjerne få meg nye venner, men blir så nervøs når jeg leser hva nordmenn egentlig mener om oss og tenker at jeg aldri kan få meg en vennine her. de mener sikkert at jeg ikke er bra nok?!

 

er ikke det at jeg føler jeg er mindre verdt enn andre, men ville så gjerne at jeg skulle kunne møte nye personer uten at de allere har en mening i hodet sitt om hvordan jeg er.

[Anonym bruker]

ps... ikke heng dere i skrivefeil, har allerede skrevet at jeg ikke er norsk

[Anonym bruker]

Da kan du få deg venner fra samme land.

[Anonym bruker]

De som skriker høyest her inne har ikke monopol på meninger. De fleste tenker ikke slik. HÅper du finner noen du liker å henge sammen med der du bor!

[Anonym bruker]

Du er kvalm.

[Anonym bruker]

Jeg skiller mellom de som oppfører seg som utlendinger og ikke innser at de bor i Norge og forventer at alt skal tilpasses dem, og de som viser glede for det nye landet sitt og gjør det de kan for å tilpasse seg.

Så lenge du tilhører den siste gruppen og har et åpent og hyggelig sinn tror jeg ikke du trenger å bekymre deg.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg er også utlending, maks uheldig fordi jeg bor på Sørlandet. Gud, for et tett miljø. Alle er venner siden barneskole, alle går til menighetsmøter, alle får unger før de er 30. Liten horisont med andre ord.

 

Håper du bor i Oslo eller Stavanger, tror disse er de 2 byene der folk er litt mer oppegående.

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ i magen]

Er du seriøs nå? Få venner fra samme land? Selvfølgelig kan man få venner fra Norge også. Jeg har mange venner som ikke er født i Norge. Det spiller da ingen rolle hvor folk kommer fra. Det er personkjemien som avgjør hvem jeg blir veninne med:) Prat med de du liker du:) Heldigvis ikke alle som er som disse utrolig kjipe damene du kan møte på her inne.

[Bellinda]

Jeg er norsk, men muslim, og faller ofte mellom to stoler, fordi jeg på den ene siden tilhører majoritetssamfunnet, men de kan ikke godta meg helt, mens jeg på den andre siden tilhører minoriteten, de godtar meg jo som jeg er, men man vil jo gjerne også ha venner som er litt lik en selv...

 

Nå er jeg heldig da, og har både-og, men det er ike alltid like lett. Spesielt ikke i situasjoner som feks barselgrupper, det var ganske vanskelig faktisk.

[Anonym bruker]

Kommer veldig an på hvor mye intrigert hver enkelt utlending er... Om du går med hijab (el hvordan det nå skrives) så blir det veldig vanskelig å få kontakt med meg iallefall.... Liker ikke at kvinner blir undertrykt osv og da vil jeg ikke bli kjent med en heller.. El det blir vanskligere iallefall.. Men herregud, tenker ikke noe spes over de jeg møter tilfeldig på gata... Med mindre de roper og skriker, har null kontroll på ungene sin og tror de eier hele gata liksom...

Har jobbet med muslimer, synes de var veldig koselige. Trivdes på jobben, de lærte meg litt magedans og vi skravla i ett i lunsjene osv .-)

Lo mye .-)

Er de personene jeg møter intr i meg og respekterer min kultur osv så er jeg sånn tilbake som regel...

[tre ønsker fler]

Jeg synes du skriver godt!

 

Jeg er ikke i samme situasjon som deg, men er gift med en "utlending" og skjønner godt hva du snakker om. Min omgangskrets har minsket betraktelig etter at vi giftet oss. Jeg føler dette har med fremmedfrykt å gjøre, at de ser på min mann som anderledes og derfor er ikke jeg så attraktiv som venn lenger.

 

Jeg ser at mange med utenlandsk opprinnelse har problemer med å finne norske venner. Jeg tror den største utfordringen er språkbarrieren, den ser det ut som du har brutt fordi du utrykker deg godt på norsk. Veldig viktig at du tar kontakt i miljøer hvor nordmenn er sammen.Klubber, kor og frivillige organisasjoner Vær modig, jeg er helt sikker på at du etterhvert får kontakt.

Jeg har mange utenlandske venner og de er berikelse i mitt liv.

Lykke til.

[Anonym bruker]

De som mener mest om utlendinger, kjenner vanligvis ganske få. De av oss som har omgang med mennesker med forskjellig bakgrunn, har gjerne et noe mer nyansert syn. Du får prøve å overhøre/ overse den verste idiotien i media og ellers.

 

Selv har jeg venner i hele verden, og venner fra hele verden som bor her. Begge deler er berikende. Jeg reagerer ikke på hijab, har flere venner som bruker slike. Det er som med piercinger eller blått hår; man ser det de første fem minuttene, men venner seg snart til det, og glemmer det så.

 

Om du tar kurs eller utdanning gjennom universitet eller høyskole der du bor, så treffer du mennesker som i snitt er litt mer reflekterte. Disse har også færre fordommer. Lykke til.

[Bellinda]

Men hvordan kan du egentlig generalisere sånn, og si at du ikke liker at kvinner blir undertrykket, og derfor vil du ikke bli kjent med oss? Vi er faktisk som deg, HI og alle andre. Vi er ulike, som alle norske kvinner er.

 

Da er det jo DU som undertrykker mer enn noen da, fordi du sier at pga ett hodeplagg er ikke vi gode nok...

[Anonym bruker]

Jeg kopierer 21:21.

[sånn ca]

Du må ikke ta deg nær av det som blir skrevet her inne, det er bare enkelte som prøver å finne noe de kan hakke på om andre.

Blar man litt igjennom forumet ser man fort at grupper som : alenemødre, trygdede, muslimer, utlending, de som har skrivefeil og de som ikke har høyere utdanning osv...

Tilslutt kan man jo si at egentlig er det ingen som liker noen etter de innleggene, og sånn kan det jo ikke være^^

 

Jeg er helt sikker på at du vil få deg venner her

[Trollemor75]

Jeg synes også det er vanskelig. Jeg er utenlandsk, men "hvit", og derfor tilhører den voksende gruppen av usynlige innvandrere. Det er ikke nødvendigvis lettere, for er man ikke synlig utenlandsk, og snakker man brukbar norsk, så regner alle med at man er/tenker/oppfører seg helt likt det store flertallet. Hvilket jeg ikke gjør. Man faller lett mellom 2 stoler, for integrert og "hvit" til å finne felleskap med øvrige innvandrere, men ikke norsk nok til å glid inn blant de norske.

 

Jeg har løst det med å ikke skjule forskjellene, og folk får mene hva de vil. Vennene vi har har stort sett bodd i utlandet en stund (ofte i studietiden), noen er gifte med utlendinger, de andre er bare av den åpnere sorten og tåler godt forskjellene. Har en kjempe kul barselgruppe der ingen dømmer meg fordi jeg ikke gjør ting "the Norwegian way", men der vi heller diskuterer de og drar nytte av hverandres styrker.

 

Lykke til, nordmenn flest er mye mer tolerant enn mange nettforum får det til å virke, særlig de anonyme. Gå på BG og vær deg selv, men vær også åpen og tolerant for forskjellene. Tåler ikke de andre det, er de ikke verdt din tid. Men de kommer sikkert bare til å være nysgjerrige, tolerante og åpne selv, muligens av og til klønete (jeg får av og til rare spørsmål), men veldig vennlige. Det tar litt lenger tid men man kan få veldig gode venner her selv om man ikke er norsk!

[Anonym bruker]

For meg har det ingenting å si hvor du er fra. Personkjemien er det som teller. Hvis du er av de få som bare snakker dritt om Norge, og at alle er rasistiske og norge ikke er gode nok på å tilpasse seg innvandrere, så går jeg fort lei. På samme måte som at jeg ikke liker "norske" som bare klager og syter.

 

Er du en hyggelig person, som jeg føler jeg kan snakke godt sammen med og ha det gøy med, så har ikke det noe å si hvor du eller dine foreldre er fra.

 

Men jeg må innrømme at jeg kan være veldig kjip også. Jeg har nok problemer med å bli god venn med noen som lukter mye. Forskjellige matkulturer betyr jo forskjellige lukter. Jeg er veldig var for sterke lukter, og klarer det rett og slett ikke.