Oppfordre barnet til å gå?

[Anonym bruker]

Min jente blir 14 mnd i slutten av denne mnd. Hun kan gå 2-3 skritt alene ( sa min søster ihvertfall) men er rask å sette seg ned igjen. Er det noe jeg kan gjøre for å oppfordre henne til å ta noen flere skritt, eller må jeg bare vente til hun klarer det helt selv? Hun har reist seg siden 9 mnd og gikk rundt bordet da hun var 10 mnd.. Hun freser rundt bordet i full fart, og reiser seg opp overalt hvor hun kan holde seg litt fast. Kan stå på gulvet uten støtte noen sekunder hvis jeg holder henne og så slipper litt.

[Anonym bruker]

Det beste er å bare la henne ta den tida hun trenger. Hun begynner å gå når hun føler seg klar for det. Du kan jo holde henne i handa, og litt rundt på gulvet. La henne gå med gåbil/gåvogn. Det er kjekkere for de om det er lek og ikke mas.

 

Min på snart 14 mnd går heller ikke. Kan slippe seg og gå noen få skritt innimellom. Enkelte dager er han mer ivrig enn andre. Merker at hvis vi har gått mye med han en dag, eller han har gått mye med gåvogna, så har han noen dager da han nekter å gå. Tar vi det roligere tar han mye mer initiativ til å gå selv.

[Anonym bruker]

Barn lærer fortere om man hjelper dem på vei, når de er modne til å lære noe. Bruk gulerøtter og fantasien. Selvfølgelig kan hun oppfordres.

[Anonym bruker]

Ja.. Jeg bruker å sette meg ned på gulvet og la henne holde noe i begge hendene. Strekke hendene imot henne sånn at hun kanskje går litt imot meg, men hun setter seg som oftest ned og krabber mot meg. Hun er kanskje ikke bare klar helt enda..

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Alex er jo i en særstilling når det gjelder dette, han er 20 mndr og går noen meter, men holder seg til krabbing til vanlig. Vi har fått beskjed om å oppmuntre og oppfordre ham til å prøve så godt han kan:) Han er usikker på bena sine, men så lenge vi lager en regle "opp og stå, ut og gå, 1 2 3!" så er han med og prøver:) Vi roser ham opp i skyene, vi leker mye med å gå, lar ham krvale over u\og under alt for å bli kjent med fysikken sin osv, og vi leier ham fra A til B hele tiden. Dette gjør at han blir mer og mer vant med å gå, og at han trener mye på balanse og rørlighet.

 

Siden ditt barn virker helt normalt, så trenger du ikke å "mase på det", men så lenge du gjør dette til en lek, roser og ler mye, og ikke bemerker fall/uhell, så vil barnet synes det er gøy å teste ut gangen sin:) Men ikek forvent at det vil bli bedre på kort tid. Ved å hjelpe til, så kan man fremskynde prossesen noe, men barnet vil fortsatt utvikle seg i sitt eget tempo;) Smør deg med tåmodighet, og lek mye med henne rundt det å gå. Og husk at det å gå etter BRIO vogn e.l er en super måte å trene på Lykke til:)

[Anonym bruker]

Vi har god erfaring med at de tør å slippe seg hvis de går noen skritt fra den ene forelderen til den andre, slik:

 

- Begge foreldrene (A og sitter på gulvet, ca en meter fra hverandre og vendt mot hverandre.

- Barnet står og holder seg i A, vendt mot B

- B strekker ut armene mot barnet, slik at barnet bare trenger å ta noen få steg for å komme til B

- barnet går til B, tas opp i armene og løftes høyt opp i været med mye skryt og latter/smil

- prosedyren gjentas med gåing fra B til A

- når barnet blir tryggere økes avstanden mellom forelderne.

 

Har fungert veldig bra på mine to eldste som vegret å slippe seg frivillig, i hvert fall. )

[Trollemor75]

Det gikk 3,5 mndr fra Trollet lært å stå og gå langs møbler og med gåvogn til han fikk det til uten støtte. Det var veldig tydelig når han beveget seg, at han tenkte på hva som var raskeste/enkleste/tryggeste måte, og valgte deretter mellom krabbing eller gå med støtte. Etter hvert gadd han stadig sjeldnere å gå ned på alle fire, og plutselig en dag gadd han ikke søke støtte og gikk den korteste veien fra A til B. Han var fryktelig stabil fra dag 1, det var veldig tydelig at han var klar til å slippe taket. Det samme skjer sikkert med din datter, en dag finner hun ut at det går raskest ute å støtte seg.

 

Forøvrig har jeg en venninne som merket at det tok kjempe lang tid for datteren hennes før hun turde gå mens hun var på barnehagen. Hun var rett og slett ikke trygg nok der med alle andre ungene. Først når hun klarte å løpe hjemme begynte å gå der. Mulig din datter er litt forsiktig hun også?