Straffer aldri barna mine!

[Anonym bruker]

Begynte å tenke på dette etter å ha lest et innlegg...jeg straffer faktisk nesten aldri ungene mine!

 

Ikke et bevisst valg eller noe, det er liksom bare ikke behov. Dvs ungene er langt fra englebarn, de krangler og trasser innimellom og er vel som barn flest.

 

Men det pleier å holde at jeg snakker til dem, noen ganger må jeg ta frem en veldig streng stemme for at de skal høre. De gjør liksom ikke så mye galt, slår ikke verken oss eller hverandre, er forsiktige med lekene sine etc. Stort sett bare småting (i mine øyne) som de gjør "galt".

 

Hører mange som må bruke husarrest, inndragelse av barnetv etc. som virkemidler. Begynner å lure, er jeg for "snill"? Kanskje ungene ikke lærer nok om konsekvensene av uønsket atferd? Eller er det rett og slett ikke nødvendig?

 

Kan legge til at jeg har truet med husarrest ved et par anledninger, og et par ganger sendt eldstejenta på rommet. Men skjeldent med slike ting.

 

Hva tenker dere?

 

 

[trollmamma]

Straffer ikkje ungene mine eg heller.

Men dei er laaaaangt frå englebarn, og gud så sinna og frustrert eg kan bli på dei til tider.

Men eg trur ikkje barn lærer noko av straff. Straff fører berre til meir frustrasjon og sinne.

Men eg trur på naturlige konsekvenser.

 

[Anonym bruker]

Jeg tenker at folk bør lære seg forskjellen på hva som er straff og hva som er konsekvens.

[Anonym bruker]

Jeg straffer også datteren min veldig sjelden, har vel knapt nok hendt. Jeg gidder ikke å mase om/kjefte for småting, men når jeg først tar frem den strenge stemmen så er det på sin plass, og hun vet at hun har gått for langt. Datteren min er passe veloppdragen, men ingen engel. Føler at ved å redusere gnålingen/masingen/kjeftingen hører barna bedre etter når man først sier i fra.

[Anonym bruker]

Du straffer jo ungene ved å bli sint/snakke med streng stemme, sånn at de blir litt redde inni seg og tror mamma ikke er glad i dem lenger, så de holder seg snille for at mamma ikke skal bli streng i stemmen..

[Anonym bruker]

he he nå ble jeg litt flirfull ja:) Den beskrivelsen her passet ikke ble litt komisk nåe jeg tenker på mine SVÆRT selvbevisste, uredde og glade jenter:)

 

For det første holder de seg ikke snille, de krangler imot hele tiden og skal diskutere og si sin mening. Og det får de lov til, til et visst punkt. Men jeg mener voksne må si fra med klar stemme når ungene pusher grensene.

 

Er motstander av kjefting så det er sagt, men streng stemme der man forklarer hva som er greit/ikke greit...det er et must noen ganger:)

 

HI

[Anonym bruker]

skrev meg litt bort her...

 

....og for det ANDRE tror jeg ungene aldri tviler på at jeg er glad i dem. Sier det mange ganger om dagen, klemmer og koser, og er bevisst på å lære dem at man ikke ER slem når man gjør noe som ikke er bra, altså handlingen som er negativ og ikke barnet.

 

HI

[trollmamma]

Det er ein naturlig konsekvens at nokon blir sinte når du har "terga" lenge nok.

Det som er unaturlig, er når foreldrene er like søte og harmoniske i stemme og oppførsel uansett kor sinna dei blir. Det er falskt og barna merker det, og blir usikre. Barn som er trygge på sine foreldre, veit at mor og far elsker dei uansett om foreldrene er sinna eller barnet har gjort noko galt.

[Anonym bruker]

Det som er veldig tydelig, er at folk bruker ordet straff svært ulikt!

 

Straff (pr. def. fjerning av goder) er ingen god måte å lære noe på. Det som derimot har noe for seg, er å finne fra til de positive læringssituasjoner, og belønne den atferden vi ønsker å styrke.

 

 

 

[Anonym bruker]

Du må absolutt ikke ta alvorlig det jeg skrev i går kveld! Jeg var "pedagogisk korrekt" for å se hvor mange gale Dib-mødre som kom til å henge seg på det jeg skrev.. hehe (Nå var det jo ingen som tok notis av hva jeg skrev.. Så det der ble fiasko!)

Dårlig humor en søndagskveld! Beklager!

[Anonym bruker]

Når 2,5 åringen kaster traktoeren sin ned trapp,- for moro, og den blir ødelagt, er strafen ødleagt traktor..DA trøster jeg ikke eller kjøper ikke ny...

 

Når han slår storesøster i hodet med traktoren,- for å "få en raksjon";- så "straffes han" ved å måtte gå på rommet/skammekrok etc, til han går bort sier, unnskyld og gir klem.....Storesøster har IKKE Lvo å slå tilbake..Det skjer, og da får begge samme "straff":..

 

Mine barn krangler for å krangle..Når 2 åringen tar noe han VET er søster, det være seg en sko, eller dukke går foran henne for å få oppmerksomhet og holder tingen fram og sier MIN,- så sier det seg selv hva han vil..Og det blir krangel..Storesøster gjør likedann..GOså skylder de på at den andre begynte...osv osv..Om man ikek henger over ungene 24/7 så er det vanskelig og vite hvem som hadde rett....

 

 

 

Her skjennes det og "straffes" det nesten hver dag....Men alvorlige ting bli aldri gjentatt da....Og straffen er koneskvens av negativ handling..Aldri fysisk, mer tilbaketrekking av goder..SOm å ikke få se på barne-tv den kvelden. Må legge seg uten at vi leser (men kos og nattaklem skal vi ha. Man skal være venner for det) ELler at vi ikke drar på skitur den dagen,- og da får den andre et annet "gode" for å ikke føle seg straffet....

 

Ungene er veloppdragen og høflige og flnike ute blant folk og på skoel/barnehage,- så anatr vi har gjort noe riktig..Men den søskenkranglingen krever sitt..Med bare en unge var det aldri "straff" og skjenn på denne måten..DA fungerte det med at hun bare fikk føle/se konsekvens av egne handling (såfrem det ikke var fare for liv/hels)..Men med to og flere barn, så funker ikke den helt på samme måte alltid...

 

Og i mosetning til HI sine barn så ødelegger de hverandres leker og slår og spytte rpå hverandre under krangle..Heldigvis bare seg imellom,- aldri med andre barn eller mot oss...SÅ hva gjør man da..Når å "snakke med streng stemme" ikke hjelper mer enn den ene gangen..Neste gang så hjelper det IKKE:....Føler ikke jeg har troll-unger heller, men når jeg leser hva HI og andre på denne tråden skriver føler jeg at ungene mine er en kombinasjon av ekstremt slemme, aktive og kranglet barn..Og at vi som foreldre mangle rhelt antenner for barneoppdragelse...

 

Bare snakke med streng stemme ) He.he....Flere som føler DET har utspilt isn rolle under søskenkangel??