Skal, skal ikke..

[Anonym bruker]

Hei!

 

Min mann og jeg har i utgangspunktet bestemt oss for å separeres. Etter mine ønsker. Jeg vil fordi jeg irriterer meg over alt han gjør og jeg HATER å ha sex med han. Skjønner ikke hvordan jeg skal kunne leve med han resten av livet. Men på den andre siden har vi det veldig gøy sammen, vi kan å hygge oss, reiser masse og har en nydelig sønn. Det betyr jo også noe at han tjener bra. Han stoler ikke helt på meg fordi han synes jeg er for flørtende med andre til tider, noe som resulterer i at han behandler meg som et barn, spør meg ut om alt og sjekker alle mine private ting.

 

Det skal også legges til at vi har gått til familieterapi i ett år og skal snart til en sexolog.

 

Så det jeg egentlig lurer på, hva er det som er normalt i et ekteskap? Hva er det jeg rett og slett må lære meg å leve med hvis jeg vil være i et forhold?

Hvordan er det å være alenemamma? Og er det noen som angrer?

 

Takk på forhånd.

[Anonym bruker]

"Min mann og jeg har i utgangspunktet bestemt oss for å separeres. Etter mine ønsker. Jeg vil fordi jeg irriterer meg over alt han gjør og jeg HATER å ha sex med han. Skjønner ikke hvordan jeg skal kunne leve med han resten av livet."

 

Det kunne jeg ha skrevet selv. Men i tillegg har vi ingen felles interesser, og selv om vi kan ha det helt fint er ikke dette nok for meg.

Jeg vil være lykkelig, ikke bare PRØVE å være lykkelig.

 

Jeg flytter ut om en mnd, så jeg vet ikke hvordan dette blir, men jeg gleder meg=)

 

[Anonym bruker]

Jeg vil også være lykkelig.

 

Tror noe av problemet mitt er at jeg er redd for å være alene. Jeg har aldri bodd alene eller trengt å klare meg økonomisk alene og det skremmer vettet av meg.

 

Tenk om jeg ikke klarer å gi sønnen min alt han trenger. Tanken på at han må være i bhg fra 0730-1700 fordi jeg er alene synes jeg er grusomt.

 

Jeg har også sagt opp jobben min fordi jeg har søkt på høyskole til høsten. Kommer jeg ikke inn må jeg finne meg en dritt jobb med dårlig betalt.

 

Huff, unnskyld, nå klager jeg mye. Jeg er bare redd rett og slett.

[Anonym bruker]

Lykke til forresten Håper det blir alt du ønsker pluss litt til

[Anonym bruker]

Jeg også lurer på hva man må lære seg å leve med hvis man vil fungere i et forhold over tid. Vet nok innerst inne hva som kreves, og at jeg sliter litt der.. Men, for å svare deg på det jeg vet noe om: Jeg har vært alenemamma i flere år og aldri angret. Da jeg var singel savnet jeg noen ganger å være i et forhold, men jeg savnet ikke bf. Har jobbet 100% i alle år, og fått noe støtte fra Nav i tillegg. Økonomien skal du ikke bekymre deg over, det ordner seg. Det er både fordeler og ulemper med å være alenemamma. Hvis du ikke trives med bf er det helt klart flest fordeler! Så mitt råd til deg er: Følg magefølelsen. Hvis du og bf ikke har det bra sammen er nok et brudd det beste for både dere og barna. Lykke til!

[nickoline og supermann]

Å bli alene er en prosess med mange følelser....

Her har de svingt noe vanvittig... Leste at har man vært sammen i 16 år, bruker man minst 5 år på å sørge.

Det vil ikke si at man ikke kommer seg videre før 5 år. Men det er mye som skal bearbeides.

 

Ikke minst skal man starte nye relasjoner og få seg ny mann etterhvert. Det har vært vanskelig for meg. Jeg mistet nesten min kjæreste fordi jeg ikke tørte slippe løs. Tørte ikke inrømme at jeg var forelsket.

 

2 år etter, angrer jeg ikke. Men, jeg synes det er tøfft å være alene, så jeg synes det hadde vært best om vi fremdeles var 2. Tosomhet er alltid beste:)

Men poenget er jo at man skal ha det bra selv også.... Jeg kunne aldri orket å være så ulykkelig som jeg var. Jeg ser jo det nå som jeg har et bra kjæresteforhold. Da er det bedre å være alene en stund!!!!

 

 

Jeg har funnet igjen meg selv, og er overasket over hvor mye av meg som var blitt borte....!!!!

 

Hilsen ei som har det bra, tross økonomisk tøff hverdag og kabaler som skal gå opp!

 

Du spør- skal skal ikke.... Det vil jeg ikke svare på. Du må ta opp den kampen selv. Enten gå inn for å fortsette med hud og hår. Finne ut hvorfor du ville ha sex med han første gang, hva falt du for. Har han egentlig forandret seg????

Uansett - han må slutte å sjekke tingene dine! For du er vel til å stole på?????

 

Lykke til!