2 1/2 åring som ikke liker "pappa'n" sin..

[Anonym bruker]

Jeg ble samboer med en type når min eldste var 8 mnd gammel. Han har ikke kontakt med sin biologiske far. Vi bor ikke sammen nå lengre. Gutten har alltid sett på han som pappa, kaller han for pappa og de har hatt et greit forhold.

Nå de siste ukene så vil ikke gutten på samvær med han. Vi har ikke skriftlig samvær,siden det ikke er hans biologiske barn, men vi har prøvd å få til at de ses ca 3 ganger i uka. Gutten elsker feks. å gå tur, men nekter nå å gå med han. Han sier han vil være hos mamma (meg). Han skriker, hyler og slår om han prøver å nærme seg han. Vil ikke leke med han, ikke snakke med han eller noe.

Her om dagen så sa han til meg at "pappa er slem" og at "pappa ikke er snill".

Hører med historien at jeg og denne typen har hatt svære krangler osv. det siste året, men ingenting negativt har blitt sagt i nærvær til barnet.

 

Hva gjør jeg med dette? Tvinger man ungen (Noe man mest sannsynlig hadde gjort om det var biologiske bånd vi snakket om her) eller lar man han få viljen sin?

 

Jeg er 99% sikker på at denne mannen ikke har gjort gutten noe. Han har vist seg å være en god pappa som er oppriktig glad i gutten.

[Anonym bruker]

Hva med å være sammen alle tre først for så at gutten etterhvert er med "pappa'n" sin alene? Slik får barnet gå igjennom sin sorgprosess i tryggeomgivelser, samtidig som han kan legge det bak seg og etterhvert utforske verden der mamma og pappa ikke er sammen lenger når han føler for det.

[Anonym bruker]

Vi har ikke bodd sammen på ett år. Gutten har vært med han mangfoldige ganger både med og uten meg det siste året. Det er kun de to siste ukene han har vært slik mot han. Han har vært her på besøk flere ganger i uken på de to ukene, men det har ikke blitt noe bedre.

[Anonym bruker]

Det er kanskje 2åringen sin måte å "straffe" pappaen på fordi han dro?

Det går sikkert helt bra når de først er i lag.

[Anonym bruker]

Nei. Om jeg drar fra de for å handle e.l. så er han rabiat til jeg kommer tilbake. Om han tvinger han med ut, så hyler, slår og skriker han hele de to timene de er ute. Og dette er en veldig rolig gutt som ikke er slik til vanlig.

[Anonym bruker]

Jeg ville først sjekket om jeg selv (altså mor) kan ha truet med at han får flytte til "pappa" hvis ikke ett-eller-annet.

 

Har pappa blitt brukt som trussel, er det jo rimelig om gutten er redd.

[Anonym bruker]

Ehm.. Selvfølgelig har jeg aldri brukt han som noen trussel.. Er ikke helt på vidda heller altså. Hadde aldri falt meg inn å si til mitt eget barn at det fikk flytte, om han ikke var "snill". Kunne heller aldri sagt at "nå kommer pappa og kjefter, eller at nå blir pappa sint osv", nei, vet du hva.

[Anonym bruker]

Har kanske "pappa" fått en kjæreste?

Kan det ha skjedd noe i hans liv som gutten ikke liker?

Siden han er 2,5 år, kan det hende du klarer å snakke litt lenge med ham en dag og prøve å høre hva det kan være som har skjedd?

Kan "pappa" ha kommet i skade for å si at "jeg er jo ikke pappan din" eller noe sånt?

[Anonym bruker]

Ingen ny kjæreste, ikke nytt hus, ingenting.. Tror nok aldri han hadde funnet på å si noe slikt til han. 2 åringen snakker lite, så det er litt vanskelig å ha hele samtaler med han..