Hva slags forhold har dere til deres mor?

[Anonym bruker]

Beskriv...

[Anonym bruker]

Har et ganske godt forhold til min mor. Vi har ikke noe venninneforhold, hun er strengt og litt snerpete, men det er vel derfor vi har mødre, for å holde oss i sjakk.... )

Men hun støtter meg alltid i mine valg, selv om hun av og til må la det modnes litt før hun ser det fra min side...

Hun vet ikke hva godt hun kan gjøre for sine barn og barnebarn...

[Anonym bruker]

Jeg vet egentlig ikke, for hun er psykisk syk og har vært det i mange år. Når hun er "seg selv" så har vi et godt forhold, men 95% av tiden så er jeg mor for min egen mor og er sliten og lei av å måtte løse alle hennes problemer. Det gjør ikke saken lettere at jeg er enebarn, så absolutt alt faller på meg.

 

Så anstrengt, men godt i (sporadiske) perioder?

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg har gjort det vanskelig for henne opp igjennom årene. Håper virkelig ikke at min datter blir slik mot meg. Men vi er to helt forskjellige personer. Mamma er bare herlig, mens jeg er lik min far. Vi er lukket og liker ikke så godt nærkontakt. Blandet med ADHD sinnet mitt, så har ikke ting vært enkelt for henne.

Men etter jeg ble gravid, har vi fått et skikkelig mor-datter forhold! Jeg er så glad. Og det tror jeg hun også er:)

[Anonym bruker]

som 13:13. Hun vet ikke hva godt hun kan gjøre for oss alle. Vi er ikke venninner, men har verdens beste relasjon. Litt konservativ det er hun, men veldig snill.

[Sånn kan det gå]

Jeg kuttet all kontakt med moren min for mange år siden.

[Anonym bruker]

Etter mishandling i oppveksten, har vi dårlig kontakt. Min mor ga aldri oss barn noe skryt eller klemmer. Vi ble slått og skulle ikke høres.

Vi bor i samme nabolag og sees i bursdager til barna mine.

[Anonym bruker]

Hei, jeg er en av de som har et veldig dårlig forhold til min mor... Det har tatt meg maaaange år å innrømme/erkjenne at det er ok, og at ikke alle er venninner med mora si. Jeg har forsåvidt hatt en bra oppvekst, men ikke takket være mor. Jeg kan ikke huske en eneste gang hun har sagt noe positivt, gitt en klem etc når jeg var liten. Mulig det har skjedd, men det må ha vært veldig sjeldent. Hun drikker til tider mye, og prøver å skjule dette. Jeg konfronterte henne med dette en gang mens jeg fortsatt bodde hjemme, hun gikk selvfølgelig i forsvar og etter denne episoden har vi et meget distansert forhold.

 

Jeg bor (heldigvis) et stykke unna i dag, det er ikke ofte vi treffes. Nå har jeg selv blitt mor, og er veldig bevisst på hva hva slags mor jeg skal være ovenfor min datter. Jeg prøver å ikke la mitt forhold til mor gå utover min datters forhold til mormor, men det koster...

 

Det er veldig sårt å ikke kunne ha et normalt forhold til sin mor, men jeg innser at slik forblir det til den dagen hun dør...

[Anonym bruker]

Jeg har stor respekt for min mamma, vet hun har sliti mye med seg selv og økonomi opp igjennom min oppvekst.

Hun har alltid hatt tid til meg og mine problemer aldri latt meg få høre hvor kjipt hun har det eller hvor dårlig råd vi hadde.

 

Om hun lagde alltid det beste ut av situasjonen, og støttet meg mye opp igjennom ungdomstiden der jeg sleit mye med psykiske problemer selv.

 

Hun er streng og har sine grenser, men hun gir også mye kjærlighet uten å forlange mye tilbake.

 

Hun er en god bestemor for mine barn, selv om hun ikke har råd til de store utskeielsene.

 

 

Min far derimot, har jeg et meget dårlig forhold til.

[Anonym bruker]

Hun er min beste venninne, en fortrolig jeg kan stole på i ett og alt. Og jeg vet at hun stiller opp for meg og min familie, akkurat som jeg stiller opp for henne, mine brødre og hennes samboer.

 

 

[Anonym bruker]

Etter at jeg ble mor selv var det mange biter som falt på plass i forholdet mellom meg selv og min mor.

Mange ganger jeg har ringt henne og fortalt henne at jeg i mye større grad enn før skjønner valg hun tok som provoserte meg kraftig da jeg var yngre.

Vi har blitt mye mer fortrolige og mer venninner de siste årene og det er jeg så uendelig glad for, for i oppveksten fikk vi lite forklart og til svar at "sånn er det bare".

[Anonym bruker]

Jeg å mamma har et veldig bra forrhold idag. Men det har ikke alltid vært sånn. Jeg var en vanskelig unge, og hun har et voldsomt tempramang (som jeg desverre har arvet) Så det var veldig mye krangling.

 

Den dag idag så har vi det kjempebra sammen. Litt knuffing kan det bli, men det går fortere over enn den kom:)

 

[Anonym bruker]

En snill dame hvis hovedinteresse er seg selv og ikke barn og barnebarn.

[Anonym bruker]

Har alltid følt meg uønsket av min mor. Ble veldig forskjellsbehandlet da jeg var lita.

Har aldri sittet på fanget hennes, aldri gitt en klem eller noe fysisk kontakt.

Jeg ville aldri at min mor skulle røre meg når jeg var baby. Det ble bare verre og verre etterhvert som jeg ble eldre.

Har aldri hatt noe forhold og det er faren min som har hjulpet meg gjennom livet.

Vi har god kontakt idag og møtes 1 gang i uken.

men hadde det ikke vært for "felles" blod så hadde jeg aldri snakket med henne.

Hun har en personlighet jeg ikke klarer å godta.

 

[Anonym bruker]

jeg og mamma har et fantastisk forhold! alltid hatt det egentlig. Vi er dønn ærlige med hverandre, noe jeg setter stor pris på, for man trenger ærlige folk rundt seg:) Hun støtter meg uansett hvilket valg jeg har tatt her i livet og jeg kan takke henne for at det har godt så bra med meg.

 

Hun er verdens beste bestemor, og hun og lillejenta har et utrolig bra forhold:)

 

Mitt mål her i livet er å få et like bra forhold med min datter som jeg har med min mor:)

[Anonym bruker]

kunne gått til verdens ende med min mor!!! hun er min beste venn!! jeg deler alt med min mor!! min samboer og min datter er også utrolig glad i min mor!!! jeg håper jeg får ha henne til jeg selv er gammel å grå:) å jeg håper inderlig at jeg får det samme forholdet til mine barn,som jeg har til min mor!!

vi kan snakke om alt,positive/negative ting,seriøse å useriøse tema!! jeg har allti kunnet komme hjem til min mor å fortelle alt!!vi kan ha det utrolig morsomt sammen,reise på ferie-vi blir visst ikke lei av hverandre vi,hehe men så har vi så ærlig å åpent forhold,at vi irriterer oss ikke over hverandre,da hadde vi sagt ifra!!

[Anonym bruker]

Helt siden jeg var liten, har jeg ønsket at min mor var død.

 

Så tror ikke jeg trenger å si noe mer om forholdet vårt. Å bli banket opp av henne for alt mulig, det var barndommen min.