Hvordan var det å få barn nr 3?

[Pysjen]

Lurer på om vi skal starte å prøve på nr 3.

Det er litt skremmende også. Har to fra før og det er jo en utfordring til tider.

 

Er det stor forskjell å gå fra 2 til 3? Hva kan jeg vente meg? ;-)

[melkekua™]

Det gikk veldig greit, selv om det er 16 mnd mellom de 2 yngste. Den første tiden er man i tåka uansett og rutiner på den lille finnes ikke....her tok vi en dag av gangen de første 3 mnd. Etter 3 mnd ble det rutiner på det meste, så nå går det så lett.

Ikke så stor forskjell fra 2 til 3 egentlig, men når man skal ut døra merkes det at man trenger litt mer tid hehe.

 

Her vurderer vi å gå fra 3 til 4 barn :-p

[Pysjen]

Godt å høre ;-)

Er litt skremmende dette her;-) men har lyst på en til da vettu;-)

[gerd]

Nesten ikke merkbart...... Mer klesvask..... Mer matpakke.....

Litt mer lyd.... Fem minutt lenger på badet....

 

[PAVEEL]

Skriver under gerd her.

Ikke noe spes merkbart. Må bare bruke tiden litt annerledes.Fått 3 barn på 4.5 år.

 

[ippemo får augustbaby]

Hehe, jeg håper det går greit, for jeg venter tredjemann til sensommeren. Våre to er 7.5 år og 4.9 år når babyen kommer.

[brooklyn]

BLISS!!!! Veldig kjekt å lese! Nå kommer lillesøster like etter påske, og storebrødrene er da 4.5 år og 20 mnd. Regner med at det kommer tilå gå greit, at den store forskjellen er klesvask og bleieinnkjøp. Har det meste på plass fra før, bare litt logistikk som gjenstår!

 

Dette var kjekk lesing!

[Monajenten]

ippemo<3

 

*misunnelig*

[ippemo får augustbaby]

Jeg har hatt "spysyken" i hele 2010 og jeg kommer til å legge på meg 20 kg i løpet av de neste 5-6 månedene. Og jeg kan ikke drikke utepils i år, eller kjøpe meg fine sommerklær. Bedre nå? :-)

[erteposen + 4]

Jeg fikk 3 og 4 i en sleng, og synes ikke det er spesielt slitsomt å øke antallet barn. Det er mye hjelp i eldre søsken.

[Monajenten]

Nei:-O Altså, det blir ikke noe baby på oss før jeg har jobb (forhåpentligvis i juni/juli) og før vi har flyttet i hus (kan ta sånn ca. fire millionener år:-s)

[♥ Jeg og gutta mine ♥]

og her kommer det annen lesing! Kommer mye an på barnet også. Er 17 mnd forskjell på de to yngste og 4 til den største. Syntes at det var tøft i starten! minste skrek mye og nektet å bli båret i sjal....joy!

 

Nå har det gått 5 mnd og jeg synes fortsatt det er slitsomt jeg! Men føler helt klart at jeg er over det værste og at rutinene begynner å komme på plass:o)

 

Skal sies at jeg hadde det tøft i svangerskapet og tiden etter fødsel følelsesmessig.

[ippemo får augustbaby]

Og da kommer jeg garantert til å være misunnelig på deg! For jeg vet ikke mitt eget beste, hihi.

 

Skal ikke kuppe tråden her, er du på msn i kveld?

[Karoline's*mamma]

Dette var fin lesing.

 

Har prøvd på nr 3 sia i sommar, så begynner å bli utolmodig. Trur det blir annaleis å få nr tre, enn når eg fekk nr 2. Det var tett mellom dei, og eg hadde begge heime til eldste var 3. Men klart det blir meir arbeid med ein til, men er vel inni det?

[Gjest]

Åååå, her hadde jeg endelig funnet en tråd som støttet opp under planen min om et lite nurk til ... og hva sier mannen etter å ha lest den:

 

"Ja, det sier _mødrene_, ja! Er det noen som har spurt fedrene da?"

 

 

*følermegskikkeligmotarbeidetakkuratnå*

[brooklyn]

Vittig! For jeg leste det ene svaret for mannen min, at det bare var litt mer klesvask og litt lengre tid på badet, og han snøftet høyt og lo frekt. Makan.

[Heihvordetgår]

jeg drømmer også om nr 3, med litt skrekkblandet fryd. Mannen er ikke så klar for nr 3. Men hvem skal man ta hensyn til i en slik situasjon, jeg kommer ikke under noen omstendighet "lure" han inn i nr 3. Var dere enige om det på forhånd? Hvordan la dere frem ønsket? Av og til tenker jeg det er galskpa å ønske nr 3, endlig får vi "sove hele natten", har fortsatt 2 bleiebarn, men går forhåpnelitgvis ned til 1 i løpet av sommeren. Hva når de begynner med aktiviteter utenom barenhage/skole? Morgenrutiner? bil, ikke minst, bakovervendte bilerseter i hvilken bil? Selv om eldste snart vel kan snues.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Hehe... Vi har akkurat diskutert dette idag og vi står i hver vår leir for øyeblikket. Jeg har alltid ønsket meg 4 barn, mannen bare 2, så jeg har i mitt stille sinn gått med på et kompromiss om 3 barn, selv om jeg verken trives som gravid eller syns fødsel er noe særlig "moro". Men mannen er SÅ imot å skulle få nr 3 at han syns sterilisering er mindre skremmende enn et barn til:s Jeg syns det var flott å lese at de som har fått nr 3 stort sett syntes det har vært greit, men at i starten er det slitsomt. Jeg syns det er veldig slitsomt med 2 nå i starten (ja, lillebror er bare 2.5 mnd, så helt klart aaaaaltfor tidlig å diskutere nr 3;) ), men syns alt blir bedre og bedre. Jeg (og helt sikkert absolutt mannen) har omtrent de samme spm som 09112008 over her har... Det er mye å tenke på, og det virker jo ganske overveldende med flere enn to barn... Men jeg ønsker meg virkelig en til for å få komplettert familien og jeg tror jeg vil bli veldig lei meg om mannen min aldri vil være med på å vurdere det en gang... Jeg er rett og slett redd for å angre om 10 år og føle meg snytt for "mitt siste barn"... Gleder meg til å lese enda flere svar her!!

[brooklyn]

Det du skisserer her er veldig aktuelle spørsmål for oss, selv om det nå nærmer seg termin med stormskritt.

Nettopp fordi det har blitt utrolig lite søvn de siste årene, jeg er student og mannen jobber mye, var vi fornøyd med to barn, men lillesøster kommer nå likevel snart, et lite minipillebarn.

 

For oss har vi måttet endre på endel ting, selv før hun er født, måtte ha ny bil med plass til tre barn, søskenvogn siden lillebror kommer til å sove på dagtid en god stund til, samt av praktiske årsaker, vi har da to bleiebarn igjen, slike ting.

 

Men, jeg kjenner mange som har fått minst tre barn før, og det har blitt folk av dem også, så vi regner med det skal gå bra her også!

Men nå er vi ferdige. Strengen skal kuttes!

[lilly of the walley]

Det ER faktisk overveldende! Særlig når man skal ut...med en trassig en på 4,5 og en liten hissig en på 2 og en baby som IKKE liker å ha på jakke og lue...åh herrefred! ;o) eller når man skal ut en liten tur med de 2 minste ivogn og en stor en som nekter å gå...så begynner mellomste å bli lei og plage minste som egentlig er kjempe trøtt! Skulle ønske jeg så det komiske i det hele oftere enn jeg gjør hehe. Men livet er jo så mye mer enn å skulle ut da. Det er jo kos også, men akkurat nå med nattemat og våking er det mest slit egentlig. Føler også helt ærlig at tiden ikke strekker til. Jeg skulle så gjerne hatt mer alenetid med de to største!

 

Oi oi ikke så mye positivt fra meg som fra alle andre her, men blir sikkert bedre når minste blir litt større og ikke er så avhenig av å sitte på armen og nærhet:-)

 

Men herlighet så glad man blir av å se på de herlige barna sine!

[Lykke X 4]

Ja, det er stor forskjell å gå fra 2 til 3. Du har et barn mer å gi kjærlighet, oppmerksomhet mat og et godt liv, i tillegg til to andre som trenger like mye oppmerksomhet (skole, barnehage, vise engasjement, hjelpe med lekser, leke sammen med, dra på ferie osv osv). Det å si at det nesten ikke er forskjell kan jeg ikke forstå.....Man skal strekke til å gi alle barna masse. Og man merker kanskje ikke helt den økonomiske biten med det samme, men etter en stund vil man jo merke også det. Jeg er glad i alle mine barn og ville ikke vært dem for uten, kan også tenke mer flere en dag. Men det er viktig å huske på at om du får nummer tre så vil du merke forskjell. Å si noe annet vil mer eller mindre være å lyve.....

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Signerer Musipusi, jeg. :-)

[erteposen + 4]

Vi var enig om nr 3. Har to gutter, den ene i andreklasse og den andre førskolegutt, og kjente at vi hadde overskudd og hjerterom for en til. Det var en attpåklatt med andre ord, som ble to klatter.

 

En legger jo opp aktivteter etter hva som er praktisk. Nå går alle på svømming samme dag, og resten må de finne i gåavstand med unntak av en i uka. Vi har ikke bil, men bor midt i sentrum og har helgebil der det er plass til 7. Nå kommer jeg fra en stor søskenflokk selv, og vi har allt hatt en aktiv fritid der vi tok mye ansvar selv. Det er rart. Jeg tror kanskje vi i vår flokk er de eneste som ikke klager i en eller annen form over foreldrene våre. De er noen surrehuer, men aldri har noen av oss følt at vi har fått lite oppmerksomhet:)

[tre små...]

Syns ikke det var veldig stor forskjell å gå fra 2 til 3 barn. men noe merker man jo så klart;)

Har fått 3 barn på 4,5 år vi også.

Men de to første er nokså tette så begge de var over 3 år når nr 3 kom. Det hjalp nok mye. Var på mange måter mer slitsomt å få nr 2, pga vi da hadde to veldig små barn som trengte hjelp til alt!

Når nr.3 kom klarte begge de to største mye selv. De har også mye glede i hverandre og er aldri alene.

Har gjort mye for å slippe sjalusi så har hatt minimalt av det (tror det gjør situasjonen mer slitsom hvis søsken er sjalu).

Har nok også være heldig da nr.3 har vært en glad og tålmodig baby!

 

 

[melizz]

Jeg som egentlig slo fra meg tanken om baby nr 3... Nå har mannen begynt å nevne på det 🙈 Gutta blir 7 og 10 år i år.. kanskje det hadde vært hyggelig med en attpåklatt?  😉 Hvordan er det med baby nr 3 når de andre er så store? 😉