Anonym bruker Skrevet 27. februar 2010 #1 Skrevet 27. februar 2010 Jeg har skrevet en del her inne om kjæresten min som har tvangslidelser.. Og jeg blir så sliten av det. Hver dag blir alle håndklene brukt opp, all såpen og alt varmtvannet. Jeg er så lei av å måtte ta kalde dusjer uten såpe.. Jeg er såå sliten.. Han kan ikke hjelpe med enkle ting som støvsuging en gang. Nå ligger jeg på sofan og gråter. Vet ikke mine arme råd. Hvorfor kan han ikke bare bli frisk? vi bor ikke sammen, men vært kjærester i to år
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2010 #2 Skrevet 27. februar 2010 Ligger å hører han dusjer og dusjer. Han har vært på badet siden kl 10. Og er ennå ikke ferdig. Vil bare ha en normal dag (
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2010 #3 Skrevet 27. februar 2010 Forlang at han skaffer seg hjelp. Hvis ikke vet du hva du må gjøre for å bli lykkelig.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2010 #4 Skrevet 27. februar 2010 Han får hjelp. Går på tabletter og psykolog en gang i uken. men dette hjelper ikke. Han blir ikke bedre. Uff, dette er vanskelig. Jeg er så lei meg og gråter masse. Sliiiten. Han har ikke vært slik mer enn et år. Før det var han verdens snilleste og beste gutt (
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2010 #5 Skrevet 27. februar 2010 Jepp, har skumlest en del av sytinga di. Og jeg synes det er på tide at DU får ut fingeren og begynner å ta fatt i problemet i stedet for bare å syte. Først leser du denne artikkelen, og så tar du og skriver den ut: http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2008/12/04/etterlyser-bedre-behandlin/index.xml I denne artikkelen står det bl a; Psykolog Bjarne Hansen ved Østmarka; St. Olavs Hospital har behandlet mange pasienter med tvangslidelser, med godt resultat. Dette gjøres ved gradvis å eksponere pasienten for det han eller hun er redd for, kombinert med at pasientene ikke får utføre tvangshandlingene. - Dette er en svært effektiv behandling, og 60-80 prosent av pasientene blir mye bedre etter ti-femten behandlinger, sier Hansen. Nå har du tre valg; 1. Det enkleste. Du kontakter fastlegen til din samboer, og ber vedkommende søke om behandling i Trondheim. Og ja, de tar i mot folk fra andre fylker hvis søknaden begrunnes godt nok. 2. Du får samboeren din til å gå til fastlege/psykolog og be om behandling. 3. Du slutter og syter, og forlater samboeren din. Det finnes behandling, og det finnes håp, men VIL han ikke, så har du det bedre av å gå.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2010 #6 Skrevet 27. februar 2010 Jeg vet om dette OCD senteret i Trondheim. Og du aner ikke hvor mye jeg vil at han skal dit. Men han mener psykologen fungerer. Men jeg tror vel han begynner å innse at han trenger mer hjelp. Og det ser foreldrene og. De er leger, så jeg håper de sender en henvisning til Trondheim.. Hvis ikke han vil det, så må jeg vel forlate han.. Og det er med tungt hjerte. Ikke lett å gå fra en som er psykisk syk og ikke kan noe for åssen han er. Han holder fremdeles på med vaskingen på badet ( Vi kommer oss aldri ut av døren.. Er NÅ det er sol og fint ute.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2010 #7 Skrevet 27. februar 2010 Du kan i første omgang be om å få bli med til psykologen, så kan dere snakke om det der alle tre, og du kan gi beskjed om at ting ikke fungerer.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2010 #8 Skrevet 27. februar 2010 Ja, det hadde kanskje ikke vært dumt. Tror ikke han får det frem selv..
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2010 #9 Skrevet 27. februar 2010 Jeg får ikke bli med til psykologen..
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2010 #10 Skrevet 28. februar 2010 Sååå dårlig samvitttighet.. Jeg sa til han: Du ødelegger livet mitt.. Ååå,, hvordan kan jeg si noe sånt til en som er syk.. Er jo ikke hans feil..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå