Samboeren min blir tilsammen bort i ca 3 MND nå...

[Trønderbærta]

Han jobber på sjøen, og er borte i 4 uker, og hjemme i 4 uker, skal egentlig komme hjem på onsdag.

Men pga en del store regninger, og oppussing, som sørger for dårligere økonomi, så har han bestemt seg for å ta en vikartur i friperioden sin, så det er usikkert om han kommer hjem på onsdag, for han drar på ny båt igjen i løpet av neste uke.

 

Blæææ....skulle ønske han kunne vært hjemme NÅÅÅÅ, men skal nok gå bra ;-). Vært en litt "tung" periode denne gangen, pga oppussingen og masse rot og kaos, men dette prosjektet blir ferdig i løpet av neste uke, og da er det bare å få orden i huset.

 

Dagens utblåsing, lei av å være hjemme alene, og så blir jeg det i ca 2 mnd til :-p

[Kortslutning]

Oii, synes du er kjempetøff jeg. Jeg virkelig beundrer dere som er alene i perioder!!

 

Selv blir jeg tullete når samboeren er bort mer enn en dag.

 

Ville bare si at jeg synes du er flink!!!

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Signerer Lykkelig 09!! Syns du er kjempeflink! Jeg er også sånn at jeg blir sprø og tullete om mannen er borte....

[Trønderbærta]

Takk :-) :-)

Føler meg ikke så veldig flink med alt det rotet og kaoset her nå da :-p, men i løpet av helga SKAL det bli mye bedre ;-)

[NormaJean]

Så flink du er! Beundrer virkelig de som greier slikt! Bit tenna sammen og kanskje dere kan ta en ferie når han endelig kommer hjem?

[Trønderbærta]

Ja har snakket om å ta en helgetur når han er hjemme neste gang, for det trenger vi :-)

Forrige periode han var hjemme var bare stress, og satt nesten ikke ned sammen, startet natta før han kom hjem med problem med hovedsikringen (i over 20 minusgrader ute, passet ikke det så bra..), og så frøs vannet (men fikk det opp ganske raskt), så gikk avløpsrøret på kjøkkenet i stykker og vannskader som førte til oppussingen.

Så når han kommer hjem neste gang, skal vi kose oss sammen, og slappe av, være sammen hele familien, for det er ikke så ofte.

[Hønseføtter og gulerøtter]

Skjønner godt at du er lei! Her har mannen vært borte i snart halvannet år i et risikofylt arbeid i utlandet, med bare 3 korte reiser (a`1 uke ) hjem til oss. Tidvis er jeg møkklei hus og unger, og ønsker meg desperat avlastning(har ikke noe).

 

Men jeg ser også at vi setter veldig stor pris på hverandre når han er hjemme. Og selv om det høres rart ut, så føler vi begge at forholdet har fått et løft. Ikke misforstå, jeg gleder meg uendelig til denne perioden er over og at vi igjen er 2 om hverdagen. Men vi har lært mye om hverandre og hver av oss i denne perioden, som vi håper vi klarer å ta med oss videre.

 

Vet ikke hva dere praktisere hos dere for å motivere barna, men her har vi nedtelling til pappa kommer hjem. Det anbefales ) Om det så er 3762 dager, så er det enklere for de små å forholde seg til enn "ikke så lenge nå" "han kommer snaaart hjem"..

 

Så lenge du er innstilt på at han skal være borte, og enig i avgjørelsen, tror jeg du klarer dette utmerket! Da er det enklere å motivere seg de dagene, som virkelig går trått.

 

Masse lykke til! Dette går bra!!

[Trønderbærta]

Da er jo tre måneder bare "småtteri" i forhold ;-)

 

Jeg er enig i avgjørelsen ja, og er "delvis" motivert for det :-p ,hehe...er klar akkurat nå, men etter helga så går det nok MYYYE bedre ;-)

 

Ungene (4 år og 7 1/2 år) takler heldigvis at han er borte veldig bra, de er nok så vant med det nå at det er naturlig.

 

Det verste med at han er borte akkurat nå, er at jeg kunne trengt litt hjelp til å få orden her hjemme, og få system på ting!

[TurboPrinsessen:-)]

Jeg er samboer med en sjømann som har 4/4 turnus.. nå skal han imidlertid være på land i en lengre periode... (ca6mnd)

Tenker selv det blir en liten utfordring. er jo vant med å gjøre mine ting når han er på jobb. Mye alenetid etter at snuppa er lagt om kvelden..¨

Går seg vel til, får jo mer frihet, men nå er jeg jo vant til å ikke måtte ta hensyn til andre enn megselv og snuppa:-)

 

Men kjenner igjen følelsen av å vente på at de skal komme hjem.

Merker jeg har mindre tålmodighet i dagene før han kommer hjem.. da er jeg lei..

(samme som jeg har litt mindre tålmodighet i dagene før han skal reise, da vil jeg bare ha det overstått.. hehe.. aldri fornøyd...)

 

[Hønseføtter og gulerøtter]

Det er alltid ekstra kjipt når man virkelig kunne trengt "en mann i huset", da kommer det noen ekstra gloser her. Gjerne rettet mot "den udugelige mannen som slipper unna alt ansvar her hjemme", hehe. Selv om jeg vet at han gjør en fantastisk jobb, som virkelig teller for andre. Og vi er sammen om avgjørelsen om at han er borte. Så det står ikke på det, men ikke alltid like enkelt å holde motet oppe når det røyner på som verst når man har syke barn, er syk selv eller det skjer andre ting i hverdagen som "fucker opp" systemet. Når man er alene slik, har man (iallefall jeg) en haug med rutiner som må følges for at hverdagen skal gå opp. Og når ting går på tryne savner man den som skal være der for en i tykt og tynt, og hjelpe deg til å holde motet oppe.

 

Det jeg synes er verst, er at JEG ikke har mulighet til å ringe ham når jeg trenger noe oppmuntrende ord fra ham, eller rett og slett bare vil høre stemmen hans. Han kan som regel alltid ringe meg, men jeg må gå mange omveier, som man bare kan gjøre ved veldig alvorlig sykdom/død.

 

Her takler ungene det også ganske bra, men det er perioder som er ekstra ille. 4 åringen er eklere å motivere enn han på halvannet. Men de snakker daglig med pappa i telefon og teller ned som bare det.

 

Tror dette går helt supert for deg, Virker som du er innstilt på dette og klar for utfordringen!

[Gjest mamma til 2 prinsesser:)]

Min samboer jobber offshore..han er mest hjemme da, 4 uker hjemme 2 uker borte...

Jeg forstår deg veldig godt!!! Jeg er sliten etter 2 uker hjemme..og hverftfall hvis han jobber en uke overtid..men jeg sier ja til overtid jeg, fordi vi trenger pengene, er jo mye penger med reisejobber,kjekt å ha litt på sparekonto også..det er fordelen, ulempen er jo at mor er alene med barna som er ganske slitsomt hvis det skjer noe, forels syke unger.

Før han traff meg og vi hadde barn var han også sjømann slik som din...4 uker på...

Lykke til. Tenk på pengene,det går nok greit..men håper du har avlastning fra familie da...jeg er iallefall avhengig av besteforeldre slik at jeg kan "lufte" meg på kveldstid når jeg er alene, hadde ikke klart meg uten fantastiske besteforeldre:))

[Trønderbærta]

Takker for alle svarene :-)

Er ikke så mye avlastning fra familie, så blir å sitte hjemme hver kveld, men det går egentlig ganske greit, prøver å dra bort på besøk å slikt på ettermiddagene og i helgene sammen med ungene.

Tenker på pengene, og at disse ekstra pengene hjelper oss å komme problemfritt over denne dyre perioden.

 

Men er jo egentlig bare å unngå å tenke på hvor lenge han er borte, og heller ta en dag om gangen, slik at dagene (forhåpentligvis) går fortere ;-).