Oppdatering fra meg der samboer ikke snakket til meg...

[Anonym bruker]

http://www.dinbaby.com/forum/thread/141499678

 

Sitter stor pris på svar!

 

Er nå hos mine foreldre,og alt er bare kaos i hodet mitt akkurat nå,og jeg har vanskelig for å puste ordentlig..

Jeg prøvde å snakke med han i går kveld,og i dag tidlig,men kom ingen vei.Han vet ingenting,og vil ikke prate med meg..Så jeg skrev et brev til han hvor jeg prøvde å forklare litt hvordan jeg føler det,og hvordan jeg ser tingene,og at jeg er glad i han,men at jeg ikke klarer mer..Har ikke hørt fra han i dag,og funderer fælt på hva han tenker nå..

 

Jeg trenger virkelig styrke til å komme gjenom dette..

[Anonym bruker]

Synes du har tatt et riktig valg i riktig retning. Er vel bare å vente å se hva han gjør. Det er godt mulig det tar litt tid for han, så du må nok være tålmodig. Vent til han tar første skritt til en prat. Lykke til med alt=)

[Bidleba*4unger]

Du har et ansvar for å beholde eget vett oppi dette, og du har gjort det du kan, slik jeg ser det.

 

Jeg ville latt han komme med neste utspill - evt kan vel en felles bekjent av dere prøve å snakke med han? Kanskje han trenger å snakke med noen, noen andre enn deg?

[Anonym bruker]

Så god ide det var å skrive et brev, da føler han nok ikke samme presset som om du snakker direkte til han. Nå er i ballen i hans hjørne, håper han tar kontakt med deg innen rimelig tid. Det er vanskelig å sitte å vente på noe slik. Du har ihvertfall gjort det du måtte, det kunne jo ikke fortsette slik! You go girl. Lykke til.

[Anonym bruker]

Så bra at du fikk dratt for å være litt for deg selv! Jeg tror du føler det sånn nå fordi han har dominert alt du føler og tenker frem til nå. Han styrte humøret ditt fullstendig med oppførselen sin, og tok deg nærmest som gissel ved å oppføre seg som han gjorde.

 

Jeg har vært i et sånt forhold selv der jeg ble manipulert og nærmest hjernevasket. Tilslutt ble det så ikke at jeg begynte å kaste opp av nervøsitet. Han begynte å ydmyke meg ovenfor andre, og tilslutt slo han meg. Jeg mistet all selvrespekt, og brukte flere år på å komme meg igjen.

 

Det som er litt typisk for slike forhold er at du bekymrer deg for ham samtidig som han åpenbart driter i deg. Du har jo på en måte unnskyldt ham litt fordi han sikkert er deprimert, sliter med at bestemora er syk, etc.. Samtidig har du akseptert at han behandler deg som dritt. Dette er ekstremt usunt for psyken din, og derfor er jeg så glad for at du og barnet ditt har reist vekk nå.

 

Om jeg var deg så ville jeg ha spurt legen min om jeg kunne ha fått noen timer hos psykolog eller psykiater slik at du kan få hjelp til å se klarere igjen. Det skylder du barnet ditt. Familerådgiving funker ikke helt når samboeren din overhode ikke er samarbeidsvillig, og du må sørge for å ta ordentlug vare på mora til barnet ditt.

 

Det blir utrolig vanskelig for deg i tida fremover om du bestemmer deg for å fortsette uten ham, for du er blitt så utrolig psykisk avhengig av ham. Likev har du nesten ikke noe valg, for da vil det være barnet ditt som må betale prisen for en svak mor.

 

Stor klem fra en

[Anonym bruker]

Jeg mente "Tilslutt ble det så ILLE at jeg begynte å kaste..."

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle gode svar!

 

Det gjør så godt at noen "bryr" seg litt..

[Anonym bruker]

Vi bare si at det virker som om du har gjort det eneste rette her!

 

Du har prøvd å få det til å fungere hjemme, du har tatt en avgjørelse ved å flytte ut, som er det beste for barnet og deg og du holder fortsatt kontakten med han.

 

Ingen kan komme til deg å si at du ikke har prøvd, nå ligger ballen hos han, opp til han å klare å ta en avgjørelse nå mener jeg!

 

Lykke til, ikke finn deg i all slags behandling, noen ganger har man det bedre alene!

 

[Anonym bruker]

Jeg har så lyst å sende han en mld og bare spørre hvordan det går..Men vet jeg er dum visst jeg gjør det:p

[Anonym bruker]

Vanskelig for meg å svare på om du bør sende han mld nå, siden det er du som kjenner han.

Men ut ifra det jeg har lest så hadde jeg bare latt han være i fred noen dager, kanskje han får tid til å bestemme seg for noe?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke tatt kontakt med han!*stolt av meg selv*

 

Men han har heller ikke kontakten meg,så da er han vel enig i at jeg flyttet ut:-(

Og det er en vond følelse:p

[Anonym bruker]

Jeg har vanskelig for å bestemme meg for om han høres ut som en manipulerende drittsekk eller bare en veldig veldig svak mann..

 

Det virker ihvertfall som han ønsker deg ut av livet sitt, men la avgjørelsen på deg ved å fryse deg ut istedenfor å kaste deg ut. Nå har han reddet sitt eget "rykte" for han kan si til alle som gidder å høre at det var du som tok barnet og flyttet fra han. Det virker som en mann med klare psykopatiske trekk, gjør aldri noe galt selv, alt er alle andre sin feil. Nå er det selvfølgelig i hans øyne din feil at forholdet tok slutt, så han kan høste medfølelse fra andre.

 

Minner veldig mye om pappaen min, og jeg skal love deg at både du og barnet har det bedre uten denne mannen.

 

Ønsker deg virkelig lykke til videre, du må fortelle deg selv hver dag at du er sterk nok til å klare det! Det er ikke deg det er noe feil med, det er han.

[Anonym bruker]

Godt skrevet 09:00

 

Jeg sliter også med å bestemme meg for om dette er en psykopat eller en dott, for å dra det litt i begge retninger.

 

Tror uansett at hi har det best uten han!

 

[Anonym bruker]

Hvordan går det HI?

[Anonym bruker]

Jeg fikk en mld av han i går kveld,der han spurte meg om hvordan det gikk og hvor jeg var..Grunnen til eg jeg fikk den mld tror jeg er fordi jeg var på "landet" og derfor ikke på nett..Tror han har fulgt litt med ved å se om jeg er på fb,noe jeg ikke var i går da jeg var på landet med mine foreldre..Så jeg tror han bare sjekket meg opp om jeg var ute på vift e.l.

 

Jeg aner fremdeles ikke hva han tenker,men jeg har ikke tenkt å gi meg denne gangen,nå skal han få ta neste skritt...Men det er vanskelig,jeg vil så gjerne høre at han har det bra:p

 

Jeg vet,jeg er svak..

[Anonym bruker]

19:49 26.02.2010 her.

 

Jeg er enig i det 09:00 skrev, og det at han sjekker hva du driver med nå bekrefter vel at dette er en kontrollerende person. Du burde benytte denne sjansen til å komme deg unna, for sjansen for at han skal forandre seg uten mye terapi er lik null.

 

Prøv å vær sterk for jenta di sin skyld, og husk at du føler deg ekstra svak nå fordi du er vant til at han styrer og kontrollerer deg.

 

Klem,