Setefødsel..

[småttpågang]

Har bare noen spørsmål til dere som har født i sete. Jeg er nå i uke 36-1, og den lille ligger i sete, har gjort det lenge har jeg på følelsen av. Blir nå henvist til sykehuset for videre oppfølging frem til fødsel. Jeg vet at det er mulig at babyen snur seg, men har ingen forhåpninger om det for å være ærlig. Jeg er innstilt på å føde i sete hvis jeg kan det, jordmor sa at de ønsker man skal det hvis det er mulig. Så det jeg lurer på er om noen av dere har opplevd at den lille snur seg når det nærmer seg, og om noen kan komme med sine opplevelser om det å føde i sete. Kjenner jeg er spent på hvordan det blir, men kan bare ta det som det kommer

[Missy M]

Signerer denne. Er selv i uke 36-3 og den lille har lagt i seteleie siden uke 29. Forsøkte snuing mandag som var mislykket så lurer også på hvilke erfaringer andre har med setefødsel. Tror vi har riktig innstilling med å ta det som det kommer. Er du førstegangsfødende småttpågang??? Det er jeg. Så har jo ikke noe å sammenligne me. Lykke til

[småttpågang]

Ja jeg er førstegangsfødende. Jordmoren min sa at de ikke snudde lenger og lurte på hvor jeg hadde hørt det fra når jeg nevnte det på mandag. Det hadde de visst ikke gjort på lenge sa hun, men kan være det bare er her (bor i Kristiansand). Blir iallefall fulgt opp bra virker det som Så vi får bare vente spent!

[W29]

jeg er førstegangs så aner ikke hvordan en setefødsel er bortsett fra at det høres skummelt ut og virker som det er mye verre enn vanlig fødsel. Men "alle" sier at det er ikke verre, det er visst fremdeles hodet som er det største på babyen, så ettersom jeg har hørt er ikke setefødsel verre enn vanlig.

men som sagt, jeg ahr ikke født før så vet ikke av erfaring.

[Missy M]

Jeg bor i Ålesund og her forsøker de på 1 snuing med babyer i seteleie, men ofte er det mislykket. Har hørt at akupunktur kan få baby til å snu seg. Så jeg har fått time med akupunktør på tirsdag. Så krysser fingrene for at det fungerer. Skal tilbake til sykehuset i uke 38 for ny leievurdering, så blir fulgt opp.

[Anabelle2010 har født!]

Jeg skal føde på riksen og der gjør de snuingsforsøk enda... de prøvde på meg mandag i denne uka, men det gikk ikke... hun satt bom fast!

[superdupermamma]

Gravid for første gang med en baby som aldri ville snu ) Nurket satt på rumpa på ultralyd uke 18 og der ble han sittende. Uke 34 begynte vi å tenke på å få han rundt, prøvde alt fra kjerrinsstilling, indisk bru, akupuunktur til moxabehandlinger daglig - sønnen vår hadde bestemt seg ) Ytre vending var jeg ikke noe lysten på.

Uke 36 tok jeg CT og hadde romslig bekken (er 180 cm høy) Babyen ble estimert til ca 3600-3800 ved termin. Alle forhold lå til rette for vaginal fødsel, så jeg bestemte meg for å gå for det.

Så var det smertestilling da - det blir jo anbefalt epidural ved setefødsler, men denne har en tendens til å svekke riene, fødselen stopper ofte opp og man ender opp med tang og keisersnitt. Dette hadde jeg studert på forhånd (blant annet på denne tråden) og hadde svært lite lyst på epidural og all det styret som er rundt den. Når jeg spurte gynekologen og jordmora om det jeg hadde lest stemte, anbefalte de meg faktisk å la være å ta epidural, dersom jeg har god fremgang i fødselen. Epidural blir hovedsakelig anbefalt på grunn av langvarige setefødsler og så tangbruk.En annen grunn til at jeg ikke ville ha epidural, var at de sa dersom hastesnitt og man har dårlig tid, så blir jeg lagt i narkose uansett. Har man litt bedre tid så rekker man å legge spinal. Epidural må nemlig økes før de kan begynne å skjære og det tar ca 20-30 minutter sa legen.

Jeg er jo førstegangsfødende og ante ikke hva jeg går til, så jeg bestemte meg for å ta det som det kommer, men skrev et brev til jordmora om jeg jeg ville unngå epidural dersom jeg hadde god framgang i fødselen. Jeg har også gått til modningsakupunktur fra uke 35, så jeg håpet jo at det det har nytta.

SÅ VAR DET ENDELIG SELVE FØDSELEN )

Med termin den 11.januar, gikk slimproppen min 12 januar kl.10:00, riene startet ved tre tiden samme ettermiddag, minnet mest om kraftige menssmerter og kom med 10-20 minutters mellomrom, varte i ca 1 minutt så det var helt greit å takle. Jeg rusla rundt i huset, ryddet, vasket og bakte gjærbakst. Etterhvert skjønte jeg at fødselen er i gang og jeg burde gå legge meg til å sove og samle krefter. Spiste en ordentlig måltid og la meg kl 23:00. Riene gav seg faktisk og jeg trodde det var falsk alarm. Kl.01:00 våknet jeg av en skikkelig kraftig og lang ri, så igjen kl.01:40 og da gikk vannet. Ble liggende i senga for rumpa var ikke festet og jeg måtte ikke opp. Ville ikke tro det var sant, sønnen vår var faktisk på vei ))

Lot mannen min pakke sammen siste saken og hjelpe meg å kle på litt tørt Så ringte jeg føden og etter ambulanse. 02:10 starta riene på alvor, regelmessig med 5 min mellom. 02:45 ankom vi fødeavdelingen. Ble liggende med CTG en halv times tid, de ville ikke sjekke åpningen ennå på grunn av infeksjonfare. Setet var fortsatt ikke festet så jeg måtte ligge. Dette var det værste. De sa at jeg ikke var i aktiv fødsel ennå og jeg burde prøve å sove litt. Lett å si. Riene var vonde og bare økte på. Fra 04:00 til 06:00 "slappet jeg av" ), da ringe jeg på, klarte ikke å holde ut mer. De sjekket åpningen - 4 cm. Setet var kommet godt ned i bekkenet så jeg kunne opp. Fikk da klyster, kom meg på do og begynte å rusle rundt. Måtte holde meg hardt i gåstolen og mannen min under riene, det var jævlig vond og kom med 2-3 min mellom. 06:45 hadde jeg et svakt øyeblikk, ringte på jordmora og sa jeg tror jeg vil ha epidural, orker ikke å ha så vondt særlig lenge til. Men jeg ville prøve akupunktur først. Hun satt nålene i ryggen og en i hodet, så gikk hun i rapport og sa snart kommer nye på, de vil skjekke åpningen og sette epidural.

Ryggsmertene forsvant, nå hadde jeg bare vondt nederst i magen og en hofte )

Etter en time var det fortsatt ingen nye som kom og jeg ringte på. Da hadde jeg 7 cm åpning og det var for sent for epidural. Dere aner ikke hvor glad jeg ble. Det var ufattelig vondt men nå nærmet vi oss målet. Prøvde å ikke konsentrere meg om smerten så mye, men puste og tenke på babyen vår, som er på vei og snart ligger i armene mine.

Jeg fikk lystgass og pustet som gærning. Ble skikkelig rusa men passet på å ta denne vekk når riene var på toppen, slik at jeg ble rusfri når pausene kom. Det gjorde veldig godt. Jeg vet ikke om det hjalp så mye på smertene, men jeg fikk liksom koblet hodet av fra det som skjedde der nede. Ble mer avlsappet.

KL.10:30 full åpning og første presseri. Ble veldig overraska at disse riene var ikke vonde men kjente bare som om jeg måtte skikkelig på do. Slet litt for å skjønne hvordan jeg skal trykke, på grunn av at jeg måtte ligge/halvsitte med bena rett opp. Brukte litt tid på det, og trykketrangen begynte å dabbe av i det stumpen til babyen sto i åpningen. Fikk da drypp for bedre pressrier og trykte for harde livet. Var skikkelig redd for at de ellers vil bruke tang og dessuten tenkte jeg på stakkars den lille som ligger der bretta dobbelt. Det må jo være en kjempe stress for de små, ikke bare for mammaer.

10:55 fikk jeg rumpa og kroppen ut, det tok 2 sekunder og legen hadde frigjort armene, skuldre og hodet. Jeg kjente bare en sug i magen og skjønte at ungen var ute. Åpnet øynene og så vår vakre skapningen, han kikke på meg og begynte å skrike ))) FOR EN LETTELSE!!! '

De tok han ut for en liten sjekk og kom tilbake 2 min etterpå, tulla inn i en blå baby teppe rolig og avslappa. Han ble lagt på brystet mitt og kikka med store svarte øynen på meg og mannen min. Han var akkurat slik jeg hadde foreslilt meg. ))

Han veier 3760 gram, 51 cm lang, 36 cm rundt hodet.

Morkaka kom fint ut en kanskje 10 min etterpå. Legen sydde sammen klippet hun hadde annlagt i god tid før i tilfelle behov for tang. Fikk lokalbedøvelse og kjente ingenting til hverken klipping eller sying.

Jeg var i en lykkerus og er det fortsatt. Fødselen tok totalt 20 timer, 6-8 timer av disse synes jeg var ille, MEN SÅ VERDT DET!!!Har ingen skremmende opplevelser og jeg gjør det igjen!!! Jeg er svært takknemlig at det gikk som det gikk )) Ingenting å være redd for jenter! Stå på!!

[Fruktbar]

Hei! har selv 3 dager til termin=) forberedt på vending og eventuelt keisersnitt idag faktisk. Babyen lå med rumpa godt planta ned i bekkenet! Men i går kveld har den lille klart å snu seg på egen hånd. Normalt stor baby!!! =) (har skrevet en tråd om dette nå i kveld).. Så det kan også skje ja ;D Lykke til!

[småttpågang]

Godt å høre at det er flere i samme situasjon. Jeg må si jeg er veldig spent på hva som kommer til å skje! Skjønner ikke helt hvorfor de ikke vil snu her i Krsand, men men. Går ut i fra at jeg kjenner det hvis den lille plutselig snur seg riktig vei, for nå begynner det å kjennes trangt ut inni der, og jeg kjenner jo stort sett hodet oppe under ribbeina hele tiden. Jaja, kan ikke gjøre annet enn å ta det som det kommer! Lykke til alle sammen iallefall. Fint hvis flere kommer med sine tanker og erfaringer om dette.

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hei! Jeg har vært, og er (!), i samme situasjon som deg :-) Hadde sete med min første i 2008, og jammen ser det ut til at det går mot sete denne gangen også. Jeg gjorde som deg ved første fødsel: Tok det som det kom, og fikk god info, og leste masse om setefødsler. Ble bestemt at siden vi har så mange vellykkede setefødsler i familien (Helt klart arvelig hos meg!) så skulle jeg føde vanlig. Gutten ble anslått til 3500-3700g og bekkenet mitt var visstnok som Romerikstunnellen! Tut og kjør! Forsøkte å vende ham i uke 37 (var på Riksen dette, men han kom bare halvvegs, så var det stopp.) Har fått vite i ettertid at det er bare 25% sjanse for at de blir liggende etter vending. Så tror ikke vi skal prøve denne gangen. Synes det var ganske så ubehagelig i hvertfall, så håper hun snur selv! Fødselen i -08 forløp greit en stund, fikk 10 cm åpning, hadde epidural (de anbefaler epidural til setefødende!) alt gikk etter planen. Men så kom han ikke ned. Han ville rett og slett ikke ut, og ingen skjønte hvorfor. Fikk masse drypp for å styrke riene, men uten hell. Tilslutt var livmoren utslitt, jeg hadde nesten ikke rier lenger, og fikk keisersnitt i steden. Viste seg at gutten hadde falt med hoftepartiet ned i bekkenet mitt da vannet gikk. (Fødselen startet med spontan vannavgang.) Så han hadde nok aldri kommet ut "riktig" vei han. De visste forsåvidt at han ikke lå i "rent sete," (lå litt på skrått over bekkenet), men var sikre på at han ville skru seg ned der med rumpa da riene startet. Det skjedde ikke. Jeg er likevel ikke lei meg for at jeg prøvde. Kan jo "skryte på meg" en halv fødsel, MINST!

MEN til denne fødselen som kommer, er jeg ikke like optimistisk til å prøve setefødsel igjen. Ikke sikkert jeg får lov en gang, siden jeg allerede har hatt KS. Jeg tror jeg går for et KS denne gangen dersom jenta ikke snur seg. Har fått det rådet av mange fagpersoner jeg har forhørt meg med, særlig med tanke på min tidligere mislykkede setefødsel + KS. Men på Riksen er de jo fortsatt konservative og vil ha meg til å føde. De er jo flinke der, og tar imot vanskelige fødsler fra hele landet. Likevel klarer jeg ikke helt å slå fra meg at de synes jeg er "et interessant tilfelle" og gjerne vil øve seg litt på setefødsler. Det er klart de får jo ikke kompetanse uten å trene på det, men jeg er ikke deres forsøkskanin denne gangen.... Så mitt råd er: Forsikre deg om at de er dyktige på setefødsler, ikke la de prøve for lenge. Selv hadde jeg en avtale sist på at dersom det var den minste komplikasjon undervegs i fødselen, så skulle han ut med KS. Viktig at du føler deg trygg. Lykke til med valget :-)

[Turbodama]

Heisan damer!

Det er viktig at de tar mål av hodet og estimerer hvor stor babyen blir! Er babyen estimert til 4 kg eller mer, er det visst lovpålagt i Norge at det skal være KS! Jeg hadde KS for 6 år siden, da han var estimert til over 4 kilo. Jordmora brukte før det ca 45 minutter på å "selge inn" vanlig fødsel, og sa at det var så spennende med setefødsel, for når kroppen var ute så hadde de bare 2 minutter på å få ut hodet, pga at navlestrengen lå i klem.... Hmmm.. jeg kjente derfor en stor lettelse når babyen var over 4 kilo, slik at jeg slapp denne spenningen... - En spenning jeg fint kan leve uten! Men skjønner at det både er naturlig og kostnadsbesparende for sykehuset med en setefødsel. For må de dra babyen ut om kroppen ikke klarer det, så trenger vi ikke stor fantasi for å skjønne hvordan det ender... auuu!!

 

Vil legge til at jeg fødte normalt for 3 år siden ( men da lå babyen rett vei), og nå foretrekker jeg det fremfor KS! Men min anbefaling med setefødsel er alikevel KS selv om jeg også syntes at det var tøffe tak, for vi trenger ikke noe MER smerter enn vanlig, og ihvertfall ikke noe SPENNING! Hjelpes... Men lykke til med valget, men husk at de sjekker str på babyen da...

 

 

[småttpågang]

Ja da har jeg vært på sykehuset damer, og legen ringte igjen i dag. Bekkenet mitt er visst 2 mm!! for smalt til setefødsel. Han la det litt i mine hender og sa jeg kan velge, men at det ville jo være dumt hvis noe skjedde osv osv. Så nå har vi bestemt oss for KS. Må si jeg ble skuffa, var så klar for vanlig fødsel, men vi tar ingen risker selv om den er aldri så liten ( kan jo være de har målt litt feil, men både den ene eller den andre veien da vel og merke...). Vil ikke føde for en vær pris. Og nå blir det jo et planlagt KS og pappan kan være med Og så er det jo litt spennende at vi får en konkret dato å forholde oss til. Skal tilbake til sykehuset om en uke, så jeg fikk tenkt litt over det som legen sa. Kan jo være den lille snur seg plutselig, selv om jeg ikke tror det, hehe.

[Missy M]

Støtter deres valg om KS. Mye bedre å få et planlagt KS, enn at det ender i et hastesnitt. Har selv fått målt bekkenet mitt og her er det visst plass, så blir nok setefødsel på meg. Skal inn igjen på sykehuset på tirsdag (er da 38+0) for leievurdering. Å har et liiiiiiiite håp om at den lille finner det for godt å snu seg til da. Jeg er selv veldig redd for at hele setefødselen min ender med hastekeisersnitt, men har jo selvfølgelig lyst å føde vaginalt.

 

Lykke til med avgjørelsen småttpågang, skal krysse fingrene mine for at den lille snur seg så du slipper å ta den avgjørelsen

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hei! Liten oppfølger fra meg også :-) Nå har jeg fått vite at jenta i vente ligger i akkrat samme skrå-leie som broren. Er henvist til Riksen for ekstra kontroll nå uke 34. Har bestemt meg for at jeg IKKE vil forsøke setefødsel igjen, dersom de tenker foreslå det. Ikke ønsker jeg å forsøke vending heller. Skal ta akupunktur da, såkalt MOXA-behandling. Aner ikke om det har noen effekt, men kan jo håpe! Det jeg håper på er at jeg skal få en dato for planlagt KS, og så er det selvfølgelig en bonus dersom hun snur seg med hodet ned før denne datoen :-) Spennende å høre hva de sier..... Lykke til Småttpågang og til deg Missy M!

[småttpågang]

Ja nå har jeg vært på sykehuset igjen. Så for meg at jeg skulle få tid til KS og at det gikk den veien slik som den forrige legen sa. Det hadde både jordmor og den legen som var der i dag full forståelse for etter den informasjonen vi hadde fått forrige gang. Men så viser det seg at det en en individuell vurdering når bekkenet er mellom 31.5 og 32.5 cm (mitt er 32.3) og de var ikke i tvil om å anbefale vaginal fødsel. Jeg ble ganske sjokkert, eller overrasket er vel mer ordet, for nå var jeg så innstilt på KS og hadde slått meg til ro med det, sett frem til å få en dato, slippe å gå over tida-ja prøvde å se det positive i det. De beklaget veldig at jeg hadde fått litt feilinfo av den forrige legen, og det er jo alltid greit med en beklagelse :)Fikk veldig god informasjon om hva som skjer under fødselen, hva som kan skje med barnet og at de vil det som er best for oss begge. Så føler meg veldig godt ivaretatt, og er veldig fornøyd med at det blir en vanlig fødsel likevel. De er veldig gode på setefødsler her i Kr. sand, forrige mnd hadde de 10 setefødsler og kun 1 gikk til KS, og det er jo godt å tenke på. Så nå er det bare å lese fødselsboka igjen jenter