Anonym bruker Skrevet 25. februar 2010 #1 Skrevet 25. februar 2010 Noen jeg kjenner har avlivet katta, pga div helseomstendigheter (epilepsi bl.a). Men de forteller ikke barna at de har avlivet den. Barna er fra 9 år og oppover. Så nå har ene datteren ordnet lapper og hengt opp rundt omkring, om noen har sett katten. De tenker som så at etterhvert vil ungene avfinne seg med at katten er "forsvunnet"- Synes du det er greit? Jeg synes det er dårlig gjort overfor barna, men samtidig kjenner jeg til hvordan barn sørger over døde dyr. Skjønner det på en måte, men er det ikke vel mye seigpining av barna?
<3 mine søte små<3 Skrevet 25. februar 2010 #2 Skrevet 25. februar 2010 hadde eg vert foreldre i denne saken. så hadde jeg sakt det. men sakt det på en fin måte. barn er smarte, og de forstår mer en vi tror:)
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2010 #3 Skrevet 25. februar 2010 Har bestandig vært ærlige om slike ting ovenfor barna mine.
blond Skrevet 25. februar 2010 #4 Skrevet 25. februar 2010 Hva ligger bak at de ikke er ærlige med ungene? Ungene vil akseptere at pus er borte etterhvert, men har ikke vondt av sannheten. Det er verre å akseptere å bli løyet for. Det kan vekke spørsmål om hva annet de er blitt løyet for.
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2010 #5 Skrevet 25. februar 2010 Dårlig gjort å ikke fortelle dem sannheten. Hadde vært bedre om de hadde snakket om katten som var syk og hvorfor den døde. Og så kunne de alle tatt farvel sammen og hatt en minnstund, eller noe slikt, for katten. Nå vil ungene sikkert å gå vente og lengte, lure på hvor katten er, om det har det bra osv. Og det er fælt!
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2010 #6 Skrevet 25. februar 2010 Må være mye verre for barn i den alderen å tro at katten kanskje er ute og fryser og er sulten, enn å få vite sannheten. Vi har en katt som faktisk har vært borte i snart tre år, og datteren min på snart ni snakker ofte om han, at hun håper han har det bra og at noen har tatt vare på ham.. Jeg mener ærlighet varer lengst uansett hva, så dette er dårlig gjort ovenfor ungene, som faktisk blir fratatt muligheten til å sørge over et kjært og savnet kjæledyr, og heller må bekymre seg.
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2010 #7 Skrevet 25. februar 2010 De sier ingenting fordi ungene er så glade i katten, selvsagt. Jeg skjønner de på sett og vis, men på en annen side, så vil sorgen bli halet utover så unødvendig lenge. Når de får høre det med det samme, kan de som en annen her sier, ha minnestund og ta farvel og slikt sammen.... Sannelig ingen enkel problemstilling, egentlig. Selv tror jeg jeg ville vært ærlig.
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2010 #8 Skrevet 25. februar 2010 Bare for å ha det sagt, så har katten hatt ett godt stell av mammaen i huset, og mye kos av mor og barn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå