Sambo har ikke snakket til meg siden forrige søndag...

[Anonym bruker]

Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre..

 

Vi har ikke hatt det enkelt i det siste,mye forskjellig.Og vi har snakket om å gå fra hverandre,men bestemt oss for å prøve.Også bare har han sluttet å snakke med meg.Virker på en måte som at det kan være en depresjon,men han blir rasende om jeg prøver å snakke med han,og dette klarer jeg ikke særlig mye lenger.Jeg har en datter her som må bli preget av hele situasjonen,og det verker i magen hver dag pga dette..

 

Har lyst å bare reise til mine foreldre,men er redd det kan være kroken på døren for oss som par.Og er dette "bare" en depresjon,så er det jo trist om det tar slutt.Men jeg aner virkelig ikke lenger..

 

Er så fortvilet:-/

[Anonym bruker]

Da må du forlange at han skaffer seg hjelp, hvor lenge har du tenkt å holde ut å gå å ha det sånn? For din egen del, for barnets del? Er det ett forhold å ta vare på om man ikke prater sammen?

[Anonym bruker]

Jeg hadde pakket tingene mine og ordnet med tur til foreldrene mine.

 

Hadde spurt han før jeg dro om det var noe han ville si til oss før vi dro, hadde han fortsatt å ikke snakke med meg hadde det blitt kroken på døren for min del. Hadde aldri tillat meg selv å bli behandlet på den måten. Og det burde ikke du heller.

 

Det kommer lyserer tider skal du se, og om det blir med eller uten han er det bare du og han som kan bestemme dere for.

[Anonym bruker]

Sånn går det ikke an å oppføre seg når det er barn i huset! Om det blir slutt fordi du vi dra bort en stund p.g.a. det her så ville det ha blitt slutt uansett.

 

Jeg tror kanskje han vil at det er du som skal dra eller si det er over, for da kan han liksom skylde på deg. Det virker nesten sånn med den barnslige oppførselen.

 

Det er sikkert skikkelig ubehaglig å gå rundt sånn. Når han er så umoden må du nesten være den voksne og gjøre noe med situasjonen. Si til han at det virker som han ikke vil mer, men at han ikke vil være den som sier det. Så punkterer du det forsøket, på en måte.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du syntes kanskje at dette er et dumt spørsmål, men hvilket stjernetegn er han?

[Anonym bruker]

Steinbukk..

 

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre..Spiste middag i sted og han så ikke på meg,bare slukte maten og gikk fra bordet..Dette er vel ikke normalt?

[Anonym bruker]

Prøvde å spørre han i sted om hva han ville,om han kunne tenke seg at vi dro til mine foreldre slik at han fikk tid ofr seg selv,men han kom bare med det vanlige svaret:Vet ikke..

 

Er så lei av å høre det!

Og i sted fortalte han meg at mormoren ligger for døden,og at hun ble innlagt for 2 dager siden.Og han har ikke fortalt det til meg:-(Fatter virkelig ikke hva som går av han.Er ikke det vanlig å fortelle parnteren din om at et familiemedlem ligger for døden?

 

Så jeg skjønner jo at dette går inn på han,og hadde ikke reagert hadde alt dette begynt med det,men dette begynte lenge før...Og nå har jeg dårlig samvittighet fordi jeg ønsker svar av han,ellers så reiser jeg:-(

[Bidleba*4unger]

Det er psykisk terror!

Tramp i gulvet og si: Enten oppfører du deg som folk, eller så tar jeg meg noen dager sammen med folk som kan oppføre seg skikkelig, og prate med meg.

 

Ærlig talt, jente. Dette vil du da vel ikke!`?

[Anonym bruker]

Han kan jo ikke bare slutte å snakke med deg,han må jo fortelle hva som skjer.Ellers må jo han være utrolig barnslig,og slikt hadde ikke jeg funnet meg i..

[Anonym bruker]

Hva med å senda datteren til foreldrene dine et par dager for å prøve å få snakket med ham i fred uten å trenge stresse over hun?

 

Tror kanskje jeg hadde foreslått terapi også for dere begge for å hjelpe med snakkingen.

 

Å bare si, jeg vet ikke virker litt som frykt for å ta beslutning.

 

Håper dere klarer å ordne opp. Lykke til!

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Vil han ikke bidra til å redde forholdet hadde jeg:

 

1. dratt til foreldrene mine som du tydeligvis ønsker

2. bestilt time til mekling som han får i posten

 

Man er faktisk 2 i et forhold på godt og vondt og hvis det er problemer i paradis er man 2 som må bidra for å redde det.

 

Kanskje han er lei seg pga av mormoren, men han har vel ingen grunn til å behandle deg som luft av den grunn?

[Anonym bruker]

Kom deg bort fra ham! Og det må du gjøre så snart som mulig. Dette er psykisk terror av verste sort, og det skader både deg og din datter. Jeg har vært i et tilsvarende forhold i 5 år, og det var 5 år for mye... Han klikket på samme måte som din samboer, gjerne 14 dager i strekk og gjerne rundt tidspunkter hvor jeg hadde viktige eksamener etc. Han holdt på å ødelegge meg totalt psykisk. Jeg er så glad for at forholdet tok slutt og angrer meg enromt for at jeg kastet bort så mye tid på denne idioten. Alle forhold han har hatt i ettertid har gått i vasken....lurer på hvorfor.... Det er 8 år siden det ble slutt nå, og jeg har ikke savnet ham et sekund.

[Bidleba*4unger]

Fortell hvordan det går, da!

[Anonym bruker]

Innstemmer litt med de andre her, men ikke flytt ut, selv om det kun er et lite opphold hos moren din. SAMBO skal ut, så kan han tenke på mormoren sin, samboeren sin, middagen sin - datteren sin ? - bodeling og alt det der før han bestemmer seg for hva han vil gjøre.

 

Ikke la hans humørsyke jage deg ut av ditt hjem!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar!

 

Er så bra å ha noen å dele tankene med:-)

 

Jeg har nå reist til mine foreldre,så får vi se hva som skjer videre..Han har fremdeles ikke snakket med meg:-/