Gjør jeg det riktige, ang BF

[Mamman til Mina og Sara]

jeg har siden vi gikk fra hverandre i fjord prøvd å få BF til å innvolvere seg i barnas liv. Til å begynne med gikk det skikkelig fint, avtaler ble holdt og alt var bra. så prøvde han å ta livet sitt mens han hadde ansvaret for ungene, han kjørte de i hvertfall til foreldrene sine først. etter det så han de ikke på 18 uker ca, å plutselig var han til bake. da hadde han de fra lørdag til søndag, alt ettersom om han gadd eller ikke. Nå har de ikke sett faren sin siden midten av november, de fikk ikke julegave en gang. han spørr aldri om dem, vil aldri ha dem, og viser null intr.

På dette året har han også vært en tyrann mot meg og mine. det hele har endt opp med livstrussler og politi sak.

I dag fikk han en siste sjansje, vi skulle til megling på familievern kontoret, ikke der dukket han opp engang, ringte meg etter timen og lurte på hvorfor i helv... han skulle møte opp der.

Sa jeg var så forbanna på han at jeg ikke ville snakke med han, og ønsket han et godt liv. Nå er jeg ferdig, orker ikke mer.

Så har kontaktet advokat, og skal søke om full foreldrerett, å få han avskrivd som far. Jeg vil ikke at barne mine skal vokse opp med en ustabil far som ikke er der, og plutselig kansje er der litt.

 

Er det noen som har råd, meninger et eller annet å komme med, dette er utrolig vanskelig for meg, å jeg vil bare vite at jeg gjør det riktige, for barna mine. de fortjener så mye bedre

[melkekua™]

Ungene dine er ikke tjent med en ustabil far, du har gitt han mange sjanser som han har spolert. Han trenger psykiatrisk hjelp høres det ut som.

 

Jeg synes du skal søke om full foreldrerett, men om far forandrer seg senere i livet og om ungene vil møte han så synes jeg du skal gi han en sjanse.

 

Lykke til!! Sender deg en stor og varm klem.

[Mamman til Mina og Sara]

tusen takk for det. Setter pris på svaret. selvfølgelig skal han få sjasen en dag, om han vil når han er voksen nok til å skjønne anvsaret med barn. Store skrekken min er at ungene skal bli "slitne" i hodet av å ha en far som han er nå.

[Mamman til Mina og Sara]

trenger litt meninger om denne, så jeg dytter opp

[Rampongi]

Nei, dette er uholdbart. Ungene dine trenger en far de kan stole på og som bryr seg om dem. Når han oppfører seg som dette bør han ikke få muligheten til å ha dem. Du kan helt sikkert kreve full foreldrerett og mulig det blir gjennomført også, dette kan jeg ikke noe om.

Men om han skulle bli friskere/frisk igjen, så bør døra selvfølgelig holdes litt på gløtt for ungenes del, men jeg skjønner det godt om ungene dine ikke vil treffe han når de blir eldre..

 

Uff,vanskelig dette. Skjønner godt at du er usikker på hvordan du skal takle dette.

 

Elektronisk varm klem fra rampen!

[Mamman til Mina og Sara]

tusen takk:) frustrerende det her...

[Mamman til Mina og Sara]

.

[mai mammaen til to]

ohh jeg har så utrolig medlidenhet med deg som må igjennom dette. Det er mitt mareritt....

 

jeg syns det virker som du har taklet det på en veldig fin måte. iallefall for barnas del... du er en super mamma... barna dine er heldig som har deg..

[erteposen + 4]

Jeg har ingen erfaring med dette, men ville bare si at du er flink og sterk! Flott du tar tak i situasjonen, og er faren så ustabil er det godt at barna blir skånet og ikke minst slipper å bli så skuffa.

 

Han er jo psykisk syk, og kanskje vil han endre seg og du kan holde døren på gløtt for et framtidig forhold. Jeg håper han har kloke foreldre som kan være en støtte for deg, og jeg tror du har mye igjen for å legge til rette for god kontakt (om de er ok). Jeg har mange fostersøsken, og det er rart at uansett hvor håpløse foreldrene er så vil barna ha kontakt. Håper bf får den hjelpa han trenger slik han kan være tilstede om dine barn får det behovet, men du skal selvsagt bare konsentrere deg om deg og dine barn. Lykke til!

[♡ A & E ♡]

Synes du gjør det riktige! Han er jo tydelig psykisk syk og dødstrusler skal man ta alvorlig.

Hadde det vært meg hadde jeg gjort det samme men også sagt at om hans situasjon forbedrer seg, at han får hjelp og blir stabil vil muligheten for å treffe barna sine være der, selvfølgelig under kontrollerte forhold.

Masse lykke til, skjønner at dette er forferdelig tungt og vanskelig