Er det bare jeg eller?

[bettyliss]

Hvorfor føler jeg at folk unngår meg nå når jeg er høygravid?, er i uke 33 nå. Hadde det slik forrige gang jeg var høygravid også. Venner og familie slutter å komme på besøk, og jeg føler at jeg lever i et vakuum. Puh slitsomt..

Er det flere som har den følelsen, eller er det bare meg som er rar??

[Gjest]

Har det sånn jeg også. Pappa besøkte meg mye mer før, vi bor i samme by og han kom innom 2-3 ganger i uka, nå ser jeg jeg han kanskje annenhver uke. Legene trodde en stund at det var jente jeg ventet og da kom han faktisk å besøkte meg oftere, men så viste det seg på 3D ultralyd at det er en gutt og da ser jeg han nesten aldri, han prater heller aldri om barnebarnet sitt lenger heller.. Er egentlig veldig skuffet over han, samme er det med brodern men han har aldri vært noe til å besøke meg uansett. Er glad for at jeg har en mamma og lillesøster som bryr seg og støtter meg men det kan være litt slitsomt til tider og ikke minst blir jeg veldig oppgitt og skuffet.. men men.. Jeg går bare å gleder meg til å bli mamma nå og koser meg med sparkene og hikkingen til han kommer ut Er 38+1 i dag

[Nikki 75]

Jeg føler litt jeg lever i et vakuum, men det er fordi jeg har så mye mer fritid nå. Har begynt å mase på venner og foreldre, fordi jeg kjeder meg litt, rett og slett.

 

[mjhanse]

Du er ikke alene... Jeg merker jeg er mer sår på sånne ting nå og. Nå bor jeg langt borte fra venner og familie, men husker fra sist at jeg aldri ble bedt med på sosiale ting etc etc fordi de rett og slett trodde at det ikke var aktuellt for meg. Men vi kan da være med på ting vi og? Begrensningene må vi jo sette selv. Bekkenløsning vs akteviteter. Edru vs fest. Kan jo være med det vi orker... Personligheten vår er fremdelses inni personen med den store magen : )

[Gjest]

Synes det har vært mer eller mindre slik i hele graviditeten. Så jeg har vært flink til selv å dra på besøk og invitere folk hjem. Men jeg skal innrømme at det har vært endel kjedelige helger...

Og når familien i tillegg behandler meg som en "invalid" så blir livet rimelig kjedelig. Så ikke si til dem at jeg fortsatt beveger meg ute, måkker snø, rydder og vasker i skuffer og skap, skrur sammen barneromsmøbler og bærer mine egne matvarer;)

[Diddels]

å, har det heeelt motsatt. føler meg elendig, og at folk ikke kan la meg være ifred. Folk som jeg nesten aldri så før spør hvordan det går og vil komme innom osv osv, og jeg orker ikke rydde og diske opp med noe som helst! menmen...