Gå til innhold

"Feigt" å deltidssykemelde seg?


bondekone

Anbefalte innlegg

Bør man bite tennene sammenholde ut så lenge man KAN klare, eller er det greit å sykemelde seg noen prosent når man føler seg uggen og trøtt nå tidlig i svangerskapet?

 

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg mener at man bør holde ut så lenge det er forsvarlig... Men det kommer jo veldig an på hvilken type jobb man har. Jeg jobber på kontor selv og det skal svært mye til før jeg synes det er greit å sykemelde meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg vurderar sterkt å sjukemelde meg fordi eg har redusert arbeidskapasitet og det går berre utover meg sjølv sidan eg er stipendiat. Er eg sjukemeld for eg forlenga kontrakten tilsvarande, dersom ikkje får eg berre mindre tid til å fullføre oppgåva mi, noko som igrunn er ganske kjipt.

 

Med nr ein hadde eg ein roleg jobb og jobba fram til 10 dagar før fødsel. Med nr to var eg gravid då eg begynte i min noverande jobb og stod på altfor mykje og vart 100 % sjukemeldt to veker før eg skulle ut i permisjon pga at eg var totalt utslitt (jenta kom i tillegg to veker før termin så fraveret vart det samme). Denne gangen skal eg vere flinkare til å ta vare på meg sjølv og det er ikkje gjennom å slite seg ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber som sykepleier, og trives kjempe godt i jobben min! Den siste uka er jeg blitt "angrepet" av kvalmen, og den er der omtrentlig hele dagen. Dette gjør det litt tungt for meg å fungere optimalt i jobben min! Er ofte oppe i situasjoner som ikke alltid er like "delikate" og "velduftende", og det hjelper ikke akkurat på kvalmen! Har heldigvis noen perioder med fri, og går inn i ei friuke nå....så håper ting stabiliserer seg litt, så jeg unngår å måtte sykemelde meg! Har jo lyst til å kunne være i jobb lengst mulig!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være helt greit med ei delvis sykemelding dersom du har behov for det. Selv er jeg 50% sm nå, og regner med å være det i tilsammen 4-6 uker. Har slitt mye med kvalme, og klarer rett og slett ikke å være i 100 % jobb når det står på som verst. Selv om jeg er delvis sykemeldt på nåværende tidspunkt, kommer jeg til å gå tilbake til full jobb når det verste har lagt seg. Det må jo være bedre å yte 100 % når man først er på jobb, enn å gå for halv maskin hele dagen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har vært sykemeldt i halvannen uke nå.

Den intense kvalmen gjør det bare helt utenkelig for meg å være på jobb akkurat nå, og jeg har ikke et fnugg av dårlig samvittighet for det.

Jeg orker bare ikke.

Dagene tilbringes stort sett på sofaen med tv og laptop, og kveldene med OL. Prøvde å dra og svømme litt en formiddag jeg ikke følte meg så verst, og selv om det bare var bilturen ned til treningssenteret og så svømme i tjue minutter i rolig tempo, så var jeg helt skutt på kvelden og så kvalm som jeg aldri har vært før. Så jeg tror ikke det er noe lurt å presse seg....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er også stipendiat ( som betyr at i løpet av 3 eller 4 år må en ha produsert en viss mengde arbeider som skal bedømmes) Jeg kan pga av jobben min ikke gjøre alle de oppgaver jeg vanligvis gjør,men dette er jo en veldig selvstendig stilling, så langt har jeg bare latt være å gjøre disse og ta kontor-arbeidet.

Men jeg skulle ønske jeg kunne ha gjort noe fysisk arbeid istedenfor. Jeg føler meg som en utrolig dårlig arbeidstaker, og jeg vet jeg kommer til å få smellen for dette etter at jeg kommer tilbake fra permisjon, for da må alt gjøres i løpet av den tiden jeg har igjen i min stilling.

 

er det så forferdelig feil å sykemelde seg feks 50 % når en uansett ikke klarer å jobbe mer enn 50 %? det går jo faktisk utover fler enn seg selv at en ikke klarer å jobbe mer...

 

Etter lunsj sitter jeg på kontoret og konsentrerer meg mest om å sitte oppreist på stolen. Men jeg gruer meg for å gå til legen å si hvordan jeg har det, for jeg har jo bare en kontorjobb jeg.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskeleg... Hadde tenkt å ringe legen på onsdag, men klarte det ikkje. I dag presterte eg å sovne på jobb... Sit på kontoret nokre dagar, men neste veke blir det på'n igjen med trasking fram og tilbake og det kjenner eg at eg ikkje maktar (iallefall langt mindre enn 100%).

 

Ring legen din du, eg skal prøve å gjere det samme - neste veke.

 

God helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom meg endeleg til legen og det var heilt forferdeleg. Fekk eit langt foredrag om at sjukefraveret skal ned, spes blandt gravide blabla. Dette er mitt fjerde svangerskap og eg har aldri bedt om sjukemelding før (bortsett frå siste mnd med nr 2)

 

Forestiller du deg at du ikkje skal jobbe resten av svangerskapet? Tilrettelegging blabla. Vart heilt satt ut. Og så meinte ho at det heile var psykisk pga at eg mista sist.

 

Ho gjekk tilslutt med på å gje med 40% i tre veker. Klarte ikkje å seie at eg synest det er for lite. Det er vel omtrent det eg føler eg allereie har "brukt opp" i dei siste vekene. Vurderar å gå ned i stillingsprosent istadenfor.

 

Vart så lei meg fordi det kosta meg så masse energi å gå dit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det e helt opp te hver enkelt det med sykmelding! noen e superbra form, mens andre bli rett å slett dritdårli. sjøl va æ tipp topp form me dattera mi for 5 år siden, mens no i mitt andre svangerskap e æ vanvittig dårli. klare ikke ta te mæ næring ell nå og ligg konstant pga sterk kvalme. har ikke sjans te å dra tilbake på jobb, jobbe i barnehage - ikke akkurat hvilehjem. så æ e sykmeldt i hele mars foreløbig.

det e no mæ... men generellt syns æ ikke man ska bit sammen tennern å gå på jobb om man bare går å smågulpe å e sliten. man må tenk på sæ sjøl og det lille underet i magen. får ikke igjen nå for å press sæ sjøl!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er akkurat det som er poenget - får ingenting igjen for å presse seg sjølv! Og eg veit jo kva eg snakkar om liksom, er ikkje første svangerskap. Om eg ikkje er i betre form til mandag ringer eg igjen. No når eg hadde bestemt meg for å stå på krava!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars deg Efua Menu!

Vet så godt hvordan du har det - det er ikke kjekt å gå til legen å be om sykemelding. Selv er jeg i helt motsatt posisjon.....jeg har vært 100% sykemeldt fra dag 1 - ikke pga kvalme - men pga habituell abort, høyrisikosvangerskap og situasjonsbetinget psykisk ubalanse. Har opplevd 3sa + 1 ma og har ingen barn.

 

Er nå gravid med prøverør og ble sykemeldt fra innsettsdagen... Var hos legen i uke 5, da var det ikke aktuelt å få den minste grad av arbeidsførhet. "Du skal hvile du" var beskjeden jeg fikk. Etter positiv UL sist uke (7+1) har jeg nå begynt å jobbe litt - men bare 30% og med spesifiert melding til arbeidsgiver om at graden ikke skal overstiges - og at jeg i stor grad skal styre arbeidsoppgavene selv. Når jeg sa til legen at jeg ønsket å jobbe litt pga jeg synes det er vanskelig når det snakkes så mye om sykefraværet på nyhetene svarte hun "Skal vi begynne å leve livet vårt etter hva de skriver om i avisene nå? Du skal vite at du har gjort alt som stod i din makt du, i tilfelle dette går galt igjen. Det skal ikke være rom for tvil og selvbebreidelser". Men - jeg fikk prøve med 30% da...kan jo være greit med litt kontakt med arbeidsplassen.

 

Jeg kjenner jeg er 10 kilo lettere! Det er bare så utrolig god følelse å vite at jeg har hennes støtte uansett...skal tilbake neste onsdag for å vurdere sykemeldingsgraden. Det er svært lav terskel for 100% sykemelding - det skal tas hensyn til MEG - ikke til når det er tilgjengelig vikar...da har jeg det bedre borte fra jobb....Er lærer i en ganske hektisk 6. klasse. Foreløpig ser det ut som rektor har skjønt alvoret - og da vil jeg fortsette i 30% fram til påske. Deretter håper jeg den største faren er over og jeg kan begynne i full jobb. Er egentlig et arbeidsjern med 2 stillinger (som totalt utgjør 120%) og svært lavt sykefravær, så det er en meget uvant situasjon for meg "bare å hvile" :)

 

Unner alle sammen en forståelsesfull lege som lytter, tar hensyn og gir f... i hva mediene henger seg opp i.... Heller tar utgangspunkt i den enkelte pasients situasjon! Jeg kjenner at jeg har betalt min andel til folketrygden gjennom mange yrkesaktive år, så dette har jeg ikke dårlig samvittighet for. Men - klart det er en ekstra belastning når media hauser det opp. Vi er jo sårbare i utgangspunktet med alle hormonene og symptomene. Tror de færreste går rundt med et brennende ønske om sykemelding....!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

enig.... æ har ei fantastisk lege som e meget forståelsesfull - takk gud!

ellers hadd æ bytta tvert. klart d beste hadd vært å vært frisk å kunna jobba, e ingen som vil vær syk... men dessverre e herre utenfor vår makt;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nå 100 % sykemeldt på andre uka pga kvalme og oppkast. Gruet meg også for å ta det opp med legen enda det egentlig var helt nødvendig. De fleste dagene ligger jeg rett ut - akkurat som ved omgangssyke. Heldigvis var legen veldig forståelsesfull, og sa med en gang at han synes jeg skal slippe å gå på jobb når det er slik som nå. Innser nå selv også at det er en helt soleklar grunn for sykemelding.

 

Alt fokuset på sykefraværet bidrar nok til at mange føler seg "late" og får dårlig samvittighet når man ikke er på jobb. Men det er viktig å huske på at det noen ganger er helt berettiget med sykemelding også. Og selv om graviditet i seg selv ikke er en sykdom fører det ofte med seg en del symptomer som kan nedsette arbeidsevnen. Jeg måtte spørre meg selv om jeg hadde gått på jobb om jeg hadde følt meg som nå og ikke hadde vært gravid. Og svaret på det er enkelt: Nei. Og vi skal vel ikke presse oss selv mer enn ellers når vi er gravide heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan virke som alt fokuset på sjukefraver blandt gravide fører til at ein må vere minst dobbelt så dårleg som andre arbeidstakare for å bli sjukemeldt. Synest ikkje det er greit å berre ta ein telefon til legen og så får ein sjukemeldinga tilsendt i posten, men det får no vere måte på.

 

Eg kjenner at eg ikkje makta å gå på jobb. Fekk jo 40% og det er kanskje nok når eg tenker etter. Men eg velger å fordele dette sjølv, så eg tar ut fleire dagar i strekk no så satsar eg på at eg er betre neste veke og kan jobbe meir enn 60%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du fikk akkuratt den leksa jeg er så redd for å få. Samboeren min maser om at jeg må gå til legen for å få sjukemelding, men jeg vet at om jeg ikke får det så kommer jeg til å knekke helt sammen. så nå går jeg her på jobb å jobber kanskje 50% maks.... Men har ihvertfall ikke fått noen skjennepreken om at jeg ikke er syk... mener ikke at jeg er syk heller... bare veldig veldig veldig sliten :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror både legestand og arbeidsgivere i denne diskusjonen bør flytte fokus fra svangerskapsrelatert sykefravær til rusrelatert fravær...

 

For oss dreier det seg om noe fravær i en kort periode av livet. Det er en marginal gruppe som er sykemeldt 100% gjennom hele svangerskapet.

 

33 % av alt korttidsfravær i Norge kan knyttes til rus. 50% av endagsfraværet er pga alkohol! Sett inn støtet der heller - hjelp folk istedet for å pøse på med flere resepter og med skylapper for hva som skjer.

 

Men - så er den gravide magen så mye lettere å se og forholde seg til! Og - graviditet er jo som vi har hørt så mange ganger ingen sykdom.....

 

Men - er bakrus og pillerus det??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg gått ned fra fullt til 60% for en periode. Har vært suuupersliten om dagene den siste uken. I går kunne jeg dra tidlig fra jobb og få meg en (velfortjent) hvil før "ettermiddagsrushet" :)

Det var jammen deilig å ha overskudd til barn om ettermiddagen og mann om kvelden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...