5 og et halvt år og sinna! normalt? råd?

[Gerd-Johan]

Har en 5.5 åring som alltid har vært rimelig medgjørlig. Han er lett å snakke til, forstår mye og har aldri vært noe problem med ham.

 

Men nå i det siste har han begynt å "bli sint" Han kan rope og hyle om han ikke får det som han vil,gråte og generelt være veldig sinna. Ofte surmuler og sutrer han mye i løpet av dagen.

 

For meg er dette vanskelig å takle. Jeg vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal ta det, for når jeg blir streng sier han: slutt å vær sint mamma,det er ikke lov ¨være sinte på barna sine. Men jeg er ikke sint, sier jeg.. Dette er bare uakseptabel oppførsel...

 

Som f.eks idag. Vi har snakket 3 ganger nå, på få dager, om at dersom han skal være sur og vanskelig når jeg tar ham fri, pga at jeg har fri fra jobb, vil jeg ikke ta ham fri. Da kan han heller bli i barnehagen. Idag var vi på kino, lekeland og ute å spiste. Jeg hadde lovd han en leke på lekebutikken, dette var liksom vår dag. Men det ble så sent. Og jeg forklarte ham, at det var sent og at vi kunne ta det neste dag. Da hylte han HØYT i bilen hjem. Vi tok taxi så det var ganske ekkelt. Så surmulte han i etterkant, før han omsider ble blid igjen da vi kom hjem. Trenger gode råd, oppdrar ham alene...

 

På forhånd takk!

[Gerd-Johan]

Ps. Jeg roper aldri eller hever stemmen. Jeg snakker alltid, bestemt og kanskje i et litt høyere toneleie om det trengs. Til liten nytte tydeligvis, unntatt når jeg truer med, eller tar fra ham privilegier. Han lærer likevell ingenting av det.

[Synn(d)e]

Ohhhh......*henter popcorn*

[Anne-B.]

Om han ikke lærer av trusler eller at du tar fra ham privilegier, så er det en klar beskjed om at den taktikken ikke fungerer. Gi klar beskjed om at her nytter det ikke å surmule eller å hyle for å få det man vil ha. At han blir skuffet for å ikke få gå på lekebutikk, er ikke rart. Du kan likevel ikke forvente at han skal følge ditt fornuftige resonnement. For ham spiller det ingen rolle at man kan gjøre det i morgen, det skjedde ikke i dag, slik som det skulle. Så neste gang lar du det heller bli litt sent, om du har lovet å gå i lekebutikk.

 

Hvordan hadde du selv følt det om den viktigste personen i ditt liv sa til deg at ditt nærvær ikke er interessant om du ikke er blid og glad? Man må få lov til å ha negative følelser. Snakk heller om hva det er som gjør at han er sur og diskuter hva dere kan gjøre for at humøret skal bli bedre. Synd om gutten skal føle at han kun får være sammen med deg når han gjør som du sier, så den barnehagekommentaren syns jeg du skal unngå å gi.

 

Du blir ikke sint, sier du. Hva blir du da?