Hvordan er mennene deres nå når dere er gravid?

[Snuppa!]

Føler ikke min mann er noe særlig forståelsesfull egentlig, jeg gråter jo oftere nå når jeg er gravid, men han trøster kun når han syns jeg fortjener det.. Han sier det kun er hormoner osv, men for meg er jo det reelt.. Er i uke 36 nå, føler meg bare lei av mannen min. Flere med menn som ikke helt forstår seg på den gravide kroppen?

[Nikki_29 med 2 prinsesser]

Ooooh yeah.... De sier de skjønner at det er mye som "foregår" når en er gravid, men tror ikke det hadde skadet om de faktisk tok seg tid til å lese litt mer om hva en gravid kropp går gjennom.. Føles som han bare får med seg voksende mage og hormoner. Dette er vår nummer to og jeg føler han er enda mindre interessert denne gangen, så føler meg ganske ensom i denne gravidteten...

[Helverine]

Han er verdens beste - som alltid!

[Christine209]

Han er verdens beste!

Sist jeg var gravid så fant han frem boken vi fikk hos legen ver uke dagen før vi gikk over til ny uke, og villevi skulle ligge i sengen å lese sammen:)

dinne gangen har ikke vi pratet sann kempe mye om det fordi jeg er så nervæs, siden vi ikke vet om det går bra. men skal til ultralyd i morgen:)

Men han er verdens beste og forteller ofte hvor mye han gleder seg, og koser med meg og sann når jeg er dårlig:)

[malla85]

For meg føles det ut som om han ikke vet at jeg er gravid engang. Han ser at magen vokser og that`s it. Her om dagen klagde han over at jeg ikke hadde tatt oppvasken. Og han regner liksom med at jeg gjør alt husarbeidet. Gjør ikke jeg det, så blir det ikke gjort. Jeg blir så ergelig. Sier at han og må lese i de bøkene om svangerskap og fødsel vi han fått fra jordmor, men det gjør han jo ikke. Han sier at jeg kan jo bare repetere det viktigste til han.

Dette er vårt første barn og jeg synes det er stort. Synes ikke han det?

Han forstår ikke plager vi gravide kan ha. Jeg gidder jo ikke si igra til han hver gang jeg er kvalm eller dure oppstøt eller vodt for å gå. Jeg vil jo ikke syte og klage. Men hvis det er den eneste måten for å få han til å forstå...

[malla85]

Glemte å skrive at jeg er 34 uker på vei nå

[trebarnsmor21år]

Samboeren min vet ikke så mye om hva som skjer med fosteret uke til uke, men han spør å da forteller jeg litt. Han var de viktige tingene som når ul pleier være, når den første milepælen er over, og når dem har sjans til å overleve osv.

Men han er utrolig flink til å hjelpe meg med masse ting i huset, rydde, vaske, stelle gutten vår på 9 mnd å masse sånt, noe jeg setter veldig pris på. Så masserer han meg hver eneste dag, ikke gått en dag han ikke har gjort det, å han gjør det uten at jeg spør. Så når jeg har en dårlig dag så kjøper han inn til god middag, tenner lys, kjøper en film og sier masse fint til meg. Kjempe god å ha!

Men nå sitter jeg å tenker på mine hummørsvingninger, haha. Han fortjener ikke at det skal gå utover han men sånn er det, men har sagt til han at det er hormonene som prater, ikke meg. Så han forstår å tar seg ikke nær, han bare lar meg være å kommer heller å holder rundt meg når hele styret er over. Veldig fornøyd med han egentlig

[høstbarn:)]

Jeg er 8 uker på vei, og i veldig dårlig form. Vi har en på 3 fra før. Mannen min er helt fantastisk. Han gjør nesten alt husarbeid, og han gjør alt med barnet vårt. Jeg gjør akkurat det jeg klarer, som kan være alt fra ingenting til litt lett husarbeid. Han klager aldri. Han trøster meg når jeg er deppa, og gleder seg til familieforrøkelse til høsten:)

[ღღTrininho _gravid nr 3 ღღ]

Jeg har verdens beste mann!!

Han skjemmer meg bort hver dag:)

[Odinsen, Gulle & Lillebror]

Han er rett å slett helt super! Er flink med de to andre barna, støvsuger, rydder, tar oppvasken og skjemmer meg bort, selv om han egentlig er veldig sliten etter en dag på jobb. Han sier også ofte at jeg er kjempefin

[SpongeBob]

Han forstår nok til å gjøre sitt for å avlaste meg, tar ungene (vi har to fra før) og har blitt ganske så mye mer aktiv med husarbeidet, ja:) Men interesse for hva som foregår inne i magen? Jeg forteller ham innimellom hvor stor mini begynner å bli og han kjente spark utenpå magen for første gang i går - han bryr seg helt klart mindre enn jeg gjør. Men synes jo at det han gjør hjemme er utrolig mye viktigere!

[Pixie Power]

Jeg er blant de heldige :-)

Den beste mannen å ha når man har litt spesielle behov og hensyn å ta, er litt pjusk eller hormonell :-)

Nå er jeg ikke så veldig hormonell, da, annet enn at jeg gråter litt lettere når jeg blir sliten. Han skjønner heldigvis at det er ting jeg ikke har kontroll over, men som like fullt oppleves sterkt for meg.

 

[Pixie Power]

I tillegg gjør han alt for at jeg skal slippe å bli sliten (her et barn fra før som også krever sitt), og er opptatt av hva som skjer med den lille i magen.

 

Jeg setter stor pris på han jeg har, ja :-)

[ippemo får augustbaby]

Hittil så er han en fryd, men så har jeg ikke fått det verste hormonelle enda.

Han tar hensyn til mine mildt sagt spesielle matønsker, måker bilen for meg om morgenen, lar meg sove en dupp eller to i løpet av dagen, tar ungene om de våkner på natten, etc etc.

 

Men det er jo tredje barnet vårt, så han vet jo hva han har i vente...;-) Stakkars mann. Jeg blir nemlig rimelig sint og sur etterhvert og særlig når jeg havner på overtid. Da blir jeg et monster!

[swirly]

Hehe, han er egentlig ganske så super. Jeg lar meg ikke slippe unnna med ting fordi jeg er gravid, hvertfall ikke hverdagslige ting jeg forsatt er i stand til å gjøre, og det synes jeg greit, for da blir jeg ikke lat. Og han gjør de viktige tingene, og passer godt på meg og nurket i magen. Han er min klippe, og han må tåle mye syting stakkars.. Så når han sier nok er nok, da vet jeg jeg har dratt strikken langt. Jeg er gravid, men jeg må kunne klare å ta meg sammen og oppføre meg sivilsert, i hvertfall innemellom..hihi, vet han kommer til å bli en super pappa for den lille i magen.

[swirly]

hmm.. _han_ lar meg ikke slippe unna skulle det ha vært.. jaja.. fingrene går raskere enn hue ser jeg..

[♥ Snøblomst ♥]

Omsorgsfull, tålmodig, omtenksom og empatisk )

[stearin]

Er litt skuffet over "innsatsen" hans. Han kunne fått i seg litt mer informasjon om hva jeg egentlig går igjennom, og gjerne vist mer interesse enn det han har gjort til nå og prøvd å forstå litt, klarer ikke alt jeg har klart før. Er 20 uker på vei med våres første:)

[millie+2klumper]

han hjelper så og si ikke til med husarbeidet og gidd heller ikke trøste meg når jeg griner nei. Han sier bare at jeg mase for mye og at det er hormoner som styrer meg:P. Er egentlig ganske lei av hele mannen om dagen og tåler ikke at han rører meg nesten. ikke mye forståelse og få her i gården! Håper det blir bedre etterhvert. Er vårt andre barn. Han er flink med sønnen vår da:)