Hvorfor vente så lenge med å fortelle det?

[lilletjukka ;o)]

Hei,

 

Familien min fikk vite det med en gang jeg fant ut at jeg var gravid. Vennene kom 1-2 uker etter.

Jeg har akkurat fortalt på jobben at jeg er 10 uker på vei (9+3) Sjefen min har visst det en stund allerede. De jeg jobber med er glad på mine vegne og det samme er alle andre jeg kjenner.

Jeg fortalte det tidlig forrige gang, og så hadde jeg en MA. Sjefen min fortalte resten av jobben og gikk raskt å fortelle det til kjente ellers. Jeg opplevde det som trøstene at folk rundt meg visste hva jeg hadde vært gjennom. For ikke å snakke om at det da dukker opp mange lignende historier. Også noe trøst i det. Om jeg ikke hadde fortalt om graviditeten, for så å abortere, hadde folk alikevel fått vite det. Men, sånn er jeg da - vi er alle forskjellig. Klarer ikke holde på egne hemligheter og ønsker å dele min glede.

Tok UL i 9. uke og da var alt bra - ingen vits å holde tilbake da!

Dessuten - noen hadde allerede sine mistanker.... Mye deiligere å kunne være kvalm og trøtt på jobb uten å måtte skjule det. For ikke å snakke om jetner jeg kjenner som later som de drikker eller unngår feste eller lyver osv. for at ingen skal gjette det. Så slitsomt!

 

 

Måtte bare dele dette for jeg synes ikke at man MÅ vente til det har gått 3 måneder. Mye morsommere å dele med de rundt deg så tidlig som mulig. For ikke å snakke om forståelse for at du kanskje ikke yter 100% eller er deg selv )

[carina86]

vi begynte å si i fra rundt oss når jeg var 6uker p vei,

grunnen til det er at jeg hadde et svangerskap med innleggelse tidlig på sykehus sist,

å derfor valgte vi å si ifra, noe vi ikke angrer på nå, er 8+4 idag å ligger på sykehuset .

 

men skjønner de som venter, vi ville egentlig det men når vi så hvor det bar hen ga vi opp det

[*Nøtta*]

Jeg er så enig ,så enig.

[WPW]

Hvorfor ligger du på sykehuset, og hvor lenge må du ligge der?? God bedring!

[carina86]

hei hei, jeg ligger på sykehus pga hyperremesiss gravidarum(ekstrem svangerskaps kvalme) så jeg får ikke i meg n næring,

så jeg ligger her med intravenæst for å få i meg no næring.

 

ang hvor lenge jeg må ligge her, så aner jeg ikke, har vært her fra søndag-søndag så fikk jeg dra hjem men kom til bake igår,

forigesvangerskap lå jeg her i 2 uker totalt, så er bare vente å se

[lilletjukka ;o)]

Uff da! Håper det ikek varer så lenge da.

 

Lykke til!

[Tezz78]

Personlig syns jeg det var ille å oppleve SA sist, og syns ikke det ble noe greit når folk visste om det. Iallefall ikke så mange som gjorde det da... Så denne gang ventet jeg lenger Man har vel alle forskjellige behov ang det å glede sorger og gleder.

[Miaxz]

I mitt 1.sv.skap opplevde jeg en MA. Da var jeg veldig bestemt på ikke å fortelle det på jobben fordi jeg var redd for å miste muligheter hvis de hadde visst at jeg var i "gravidmodus". Venner og familie fikk vite alt da det gikk galt. (3 stk visste det fra uke 5).

I mitt 2. sv.skap ventet jeg stort sett til uke 13-14 m å fortelle det på jobb (sjefen og 3 stk visste det tidligere). Og var veldig glad for at jeg ventet, spes fordi det ble et enormt fokus og mange spørsmål resten av sv.skapet! Hyggelig at de var opptatt av det, men hadde vært slitsomt at mange flere skulle vært redd for meg da jeg var i 1.tri med mange bekymringer og redsel for å miste osv.

Denne gangen (3.sv.skap) har det vært så uvirkelig at jeg er gravid. Jeg klarer nesten ikke tenke på det selv... så da har det vært deilig at ikke alle vet om det, har trengt tid til å fordøye det for meg selv. Men sjefen og noen venninner+søster vet om det.

 

Jeg liker å ha hemmeligheter, jeg ;-)

 

 

[lilletjukka ;o)]

Vi er alle forskjellige!

 

Selv klarer jeg ikke ha hemmeligheter - orket ikke skjule trøtthet og kvalme på jobb, så jeg fortalte det. Liten arbeidsplass og gode kollegaer, så det har gått virkelig bra.

 

Glede vokser når man deler den - sånn føler i hvertfall jeg det