Spiseforstyrrelser

[Anonym bruker]

For 5 år siden var jeg 15 kg tynnere enn det jeg er nå. Jeg kastet opp et par ganger daglig. Men så ikke på meg selv som en person med spiseforstyrrelser, for jeg ble aldri sykelig tynn.

Grunnen til at jeg stoppet var at jeg hadde ikke muligheten til å kaste opp lenger, ble samboer, og ville ikke at han skulle vite dette om meg.

Men nå har det startet igjen. Er i permisjon (ammer ikke lenger ), og har begynnt å kjøpe inn mat, for så å kaste det opp. Ligger på kveldene å fantaserer om hva jeg skal spise og kaste opp neste dag.

Men for meg så har jeg ikke spiseforstyrrelser før jeg er farslig tynn, og som sikkert mange andre tenker, kommer det ikke til å gå så langt!

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, må vel bare få det ut. Aldri sagt dette til noen før.

[Anonym bruker]

Når man har et meget usunt forhold til mat og inntak av mat så har man en spiseforstyrrelse. Man trenger ikke være tynn eller bli tynn for å ha det.

 

Det å (over)spise og kaste opp gjør ting med kroppen din som kan føre til midlertidige og varige skader:

 

* De hyppige oppkastene fører til at man mister livsviktige salter.

* Det kan medføre forstyrrelser i hjerterytmen og i alvorlige tilfeller bevirke hjertestans.

* Det kan også komme irritasjoner, blødninger og etsninger i slimhinnen, magen og spiserøret. Dette gir kraftige smerter.

* Det kommer store avføringer på grunn av misbruk av avføringsmidler.

* Der kan oppstå etsninger i tannemaljen med varig beskadigelse av tennene.

* Spyttkjertlene forstørres.

* Det kan oppstå sår på hendene i forbindelse med de fremkalte brekningene.

 

Jeg ønsker ikke å skremme deg, men om det virkelig er slik at du er inne i en "ond sirkel" med (over)spising og oppkast så burde du søke hjelp før det går for langt.

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Søk hjelp! Du har deg selv og et barn å tenke på. Fokuser på det som er viktig i livet ditt nå og hva som kan ødelegge.

[LillaGorilla♥♥]

Du har bulimi, og folk med bulimi er slett ikke alltid spesielt tynne.

Og bulimi er potensielt livsfarlig (som anonym over her illustrerer), så dette MÅ du få hjelp til å bekjempe!

 

Er du glad i barna dine og ønsker å være der for dem så lenge du kan, søker du hjelp!