Flere med tredve-års krise?

[Anonym bruker]

Det MÅ være det som har rammet her.

 

Jeg føler meg plutselig så gammel, og er så trist for det. Fikk et barn for et år siden, og føler meg helt utvaska, som en sliten husmor. Kroppen er ikke det den en gang var, og jeg syns jeg har fått stygg hud og smilet som en gang var blendende er bare blasst.

 

Før var det alltid menn som kom med flørtende blikk både på butikken til hverdags, og på utesteder. Nå er det jo ingen respons. Helt teit egentlig, for da det skjedde hver dag brydde jeg meg ikke det minste om det, men nå når det har stoppet savner jeg det intenst. Jeg er jo sammen med mannen i mitt liv, så jeg trenger ikke slike oppmerksomheter fordi jeg ønsker å møte noen - det handler bare om det å bli sett. Jeg har jo ikke gått på byen på over et år, så jeg vet ikke hvordan det er når folk blir fulle, men til hverdags er går alle menn på min alder rett forbi meg uten å legge merke til meg en gang. De eneste blikkene jeg har fått er fra menn i femtiåra - herregud!!! Tror de at vi er i samme liga liksom?

 

Hva gjør man? Er det bare å gi opp som 31 åring, og innfinne seg i rollen som mor og sliten kone??

[Anonym bruker]

uff da.

 

For meg ble det faktisk litt omvendt her. Føler meg mye mer tillfreds og samliv og sexlivet skøyt i været

[Anonym bruker]

Håper jeg får det som deg etterhvert Barnet har begynt i barnehage, så jeg har akkurat fått litt tid til meg selv. Jeg har kanskje vært litt for enerådende i mamma-rollen. Vi har bare hatt barnevakt en gang, så jeg har vært mamma på heltid i over et år. Hadde kanskje vært greit å få litt tid til å trene, møte mennesker osv.

Jeg trente 5 ganger i uka før, men har ikke trent siden midten av svangerskapet. Nå føler jeg at jeg ikke har tid til å trene. Jeg vil jo være sammen med barnet etter barnehagen. Må se å finne en løsning

 

HI

[Anonym bruker]

Hei Hi,

 

Nei, du skal ikke gi opp

Du er bare 31 år ... og det er INGEN alder for en dame!

Jeg blir 33 i år.. og har faktisk ikke hatt noen krise ennå.

 

Passer du på deg selv da? Renser huden din skikkelig, går til frisøren innimellom, pynter deg litt, sminker deg litt?

 

Selvfølelsen har ALT å si for å "bli lagt merke til" ..

Hvis du går rundt og føler deg som en grå mus - vil du raskt bli oppfattet som en grå mus

Ta vare på deg selv - og SMIL til verden!

Jeg tror nemlig at menn kikker mest på de damene som ser mest fornøyde ut!

..og ikke nødvendigvis de "vakreste ..

 

Masse lykke til, klem :=)

[Anonym bruker]

Jeg føler meg litt slik også., men når jeg sminker og pynter meg føler jeg meg straks mye bedre. Vi har et barn på 5 mnd og vært ut et par ganger mens barnet har vært hos mormor. De var veldig godt å få fiffa seg opp litt.

Men uten sminken og stilige klær føler jeg meg som et dass. Kjedelig og føler jeg begynner å bli gammel. syns rynkene har kommet i rekordfart etter fødsel og det lange fine håret mitt som engang var tykt og glansfullt begynner å falle av:(

[Anonym bruker]

Uffda, om ikke krise så kanksje på vei til en depresjon??

Å fylle 30 var for meg herlig, er veldig glad for at jeg ikke er i begynnelsen av 20 årene lenger, selv om det også var en fin tid på sin måte, så er jeg tilfreds med hvor jeg er i livet nå.

Mann, og barn på vei, sikrere på meg selv og hva man ønsker i livet, andre verdier som teller, flotte forhold til venninner og en trygghet i forholdet til mannen som er unik. Jobb, økonomi, osv.

 

Jeg føler med også like flott som før, krever mer trening og et sunnere kosthold for å opprettholde en fin kropp kontra alt man fikk gratis når man var litt yngre, klart man eldes og får litt rynker og linjer, men ingenting litt sminke ikke fikser:-) jeg tror nøkkelen til å få oppmerksomhet er å være fornøyd med seg selv, da stråler man og dette legger andre merke til.

Også gjør det ingenting å legge litt i hvordan man kler og fikser seg når man er ute blant folk, man trenger ikke å stæsje seg som om man skal på fest men ei heller løpe rundt som en takrønne..

 

Uansett hva du føler på innsiden er det som vises til omverden, så ikke gi opp, ta vare på deg selv og plei deg og ditt. 31 er ingen alder!!!! Og man kan være en sprek mor og kone langt inn i alderdommen:-)

[Anonym bruker]

SHIT, jeg fyller jo 30 i år :-(

 

FAEN!

 

Begynner å føle meg gammel jeg og.

[Anonym bruker]

Takk for gode råd Jeg trenger nok å freshe meg litt opp. Men pga permisjonsutbetalinger og nå dårlig betalt jobb så tar jeg meg ikke råd til frisør, nye klær osv. Sist jeg var hos frisøren var i oktober i fjor. Jeg har jo helt klart et ønske om å kle meg i klær som passer til kroppen min, men det ender med 3 for 2 på H&M fordi jeg må tenke økonomisk. Jeg jobber med å finne en bedre betalt jobb, og da vil i i alle fall få det romsligere.

 

Det største problemet mitt er å finne tid til meg selv utenom jobb (har faktisk fri i dag, så da kunne jeg jo ha trent heller enn å sitte her, smekk på fingrene). Når barnet er i barnehagen og jeg på jobb, så ser vi jo hverandre aldri. Da får jeg det ikke til å stemme at jeg skal dra på trening etter jobb, og få enda mindre tid før leggetid. Helgene er også litt hellige siden det er de eneste dagene vi har sammen. Vil ikke ha barnevakt da liksom. Er jeg for clinging? Barnet er jo bare 15 mnd da.. Syns det er så vanskelig jeg, å prioritere seg selv!

 

HI

[Anonym bruker]

Hei igjen,

 

Du har ikke ei venninne som er frisør da?

 

Jeg synes du kan ta EN kveld i uken - som kun er din!

Hvor du evt. drar og trener.

Du trenger å være litt DEG også ... ikke bare mammaDEG.

 

Utifra alt du skriver her idag høres det ut som du virkelig trenger det!

Bare man utnytter den tiden man faktisk har sammen med barna sine (og ikke er fraværende) så lider ikke barnet noe nød! Tvert i mot tror jeg at det lønner seg å få en mor som er fornøyd & glad i seg selv også

 

Og i helgene, kan dere jo ta dere en laaang trilletur sammen.

God trening i det! + masse frisk luft, som er godt for kropp og sjel.

 

Klem fra hun som blir 33 i år:)

[Anonym bruker]

En ting er sikkert. Konkurransen om å være "the eye-candy" på byen er blitt beinhard.

Hvis det er et par år siden sist man gikk ut så er det stor forskjell.

Du ser kvinner som har viet hele kvelden sin til å bli sett, ikke til å ha det moro.

Den karusellen har jeg hoppet av :-) Gidder ikke gå i singlet i februar eller ha mini, miniskjørt og pumps og ti tonn spray i håret og spraytan for å gå ut å hygge meg.

Det som er litt greia med å passere 30 er at man skal være trygg nok til å ikke være så opptatt av å bli sett men derimot ha det moro og være den som ser )

[Anonym bruker]

Ja, jeg skal forsøke å finne tid til meg selv Skal sette meg ned sammen med mannen min og se hva vi kan få til. Han er musiker, så det er ikke så forutsigbart alltid. Han henger jo da også daglig med "kjendiser" som alltid ser forbaska freshe ut, hehe.

 

Når det gjelder å gå på byen, så går jeg heldigvis ikke på de verste babes-stedene. Jeg "tilhører" rock scenen, og der er det i alle fall litt mer casual. Men alder er jo alder, uansett hvor man er.

 

HI

[SurferMamma]

Neida, fortvil ikke. Bare vent på våren og sørg da for å være flink til å gå ut med venninner ofte. Sett deg med nyvasket hår på en fortauscafe og se på livet og drikk hvitvin eller bli med på noen morsomme fester eller konserter, så skal du se at det kommer tilbake til deg.

 

Jeg kan også føle meg melankolsk over den repetative hverdagen som morsrollen bringer, men prøver å minne meg selv på at jeg var veldig klar for å få barn før jeg fikk det, dvs begynte å bli lei av å bare ta hensyn til meg sjøl og mine umiddelbare lyster.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for innspill Surfermamma.

 

Problemet er nettopp det at jeg ikke klarer å se for meg å skulle gå ut med venninner ofte, for det betyr at jeg får vært mindre sammen med barnet mitt. Jeg ser henne jo så få timer per dag som det er når hun er fulltid i barnehage. Dette ønsket om å være der for henne hjemme kombinert med ønsket om å gjøre alle disse sosiale tingene fører med seg myyye frustrasjon.

 

HI