Skal man la små barn spise middag med hendene?

[LilleBjella]

Vi har litt trøbbel med middagene her i huset. Tjukken er 15 måneder og skal selvfølgelig gjøre det meste selv. Forsøk på å prøve å mate han blir møtt med stor skepsis. Og det er jo bra.

 

Han har av og til lyst til å prøve med skje og gaffel, men får det ikke helt til enda. Noen ganger får jeg hjelpe litt, med å dytte mat oppå skjeen, og han fører den fint inn i munnen. Men som regel skal vi ikke hjelpe til i det hele tatt.

 

Så. Hva er pedagogisk riktig? Har så langt latt han spise med hendene. Det får de lov til i barnehagen. Noe går i munnen, men forsvinnende lite virker det som. Mye detter selvsagt på gulvet på vei til munnen, men noe kastes også med vilje.

 

Hvor går balansen her på å være streng med matbordet og la de prøve selv for å utvikle gode matvaner?

[solfrøken-♂♂♂]

Når de var så små lot jeg de bare kose seg selv... Late som det er de som ordner selv, mens mamma/pappa lurer inn en skje mat innimellom..... Bare å bruke fingrene enn sålenge, men gi han skje og fortsett slik dere gjør allerede =)

 

jeg er ingen pedagog, men synes dere jobber i riktig retning slik vi har gjort... og begge være spiser kjempe bra selv nå (de er 2 og 5)

[moe_]

Øvelse gjør mester, så mamma og pappa bær væpne seg med tålmodighet og klut og bli enige om hvem som vasker hva etter måltidene.

[Pirkeanonym]

Jeg ville hatt to skjeer. En til mor/ far og en til barnet.

 

Er pedagog selv, men er nok langt ifra stål- pedagog i oppdragelsen.

[Gjest mamma til 2 prinsesser:)]

Hva er problemmet med det da?

Jenta mi på 16mnd spiser med skje, men bruker også hendene fordi hun har funnet ut at det går fortere den veien hehe..hun elsker mat:))

Jeg lar henne styre på, og vasker etterpå

[husmus &2]

Her praktiserer vi toskje systemet. Eller pr hånd. Funker bra det, men det er noen ganger jeg får det i fleisen og grøtflekkene på veggen er jeg nær ved å ikke gidde å vaske bort snart.

[Øyboeren med to små <3]

Her er erfaringen at de lærer seg tidsnok i sitt eget tempo å beherske bestikk selv, og lærer ikke av å ikke få prøve selv, så la han spise i vei...! Har ei på 2,5, og det har vært MYE gris til tider, men nå blir det bare mindre og mindre, og hun har spist selv kjempelenge. Begynte å spise brødbiter selv når hun var 7-8 mnd.

[LilleBjella]

Det er ikke noe problem i seg selv å spise med hendene. Problemet er at det er kort vei mellom å spise og bruke maten som kasteball. Jeg syns ingenting om at hele middagen går vegginmellom fordi det er gøy. Så i hvor stor grad skal de få "leke seg"?

 

Toskjesystemet funket før, men ikke nå lenger. Så lenge det ikke dreier seg om iskrem:) Da er det visst greit at jeg hjelper.

[~Roskva~]

Jeg mener bestemt at barn bør få spise med fingrene når de er så små.

 

Vår lille jente fikk begynne å spise selv med fingrene så snart hun viste interesse for det - det ble mye gris, men det var det verdt.

 

Når de er så små har de ikke finmotorikken i orden til å spise pent med bestikk. Jeg mener at mestringsfølelsen de får når de klarer å spise maten sin selv, er veldig viktig. Barn vil gjerne kopiere foreldrene sine, så etter hvert vil de ta i bruk bestikket mer og mer - men ikke før de er motorisk klare for det. Det blir mye gris i en periode, men øvelse gjør mester.

 

At maten faller på gulvet er ikke til å unngå. Dersom man er bekymret for om barnet får i seg nok mat, kan man sitte med en ekstra skje, og lure inn en bit nå og da. Det har i hvertfall fungert hos oss.

 

Når det gjelder reaksjoner på at ungene kaster maten veggimellom med vilje, mener jeg at reaksjonene bør bli gradvis sterkere. Ved 15 måneders alder reagerte vi med å si "Nei, sånt gjør man ikke", og tørke opp.

 

Ca ved 18 mndr alder begynte vi å skyve stolen hennes vekk fra matbordet når hun kastet maten. Bare en halv meter eller så, men signalet var tydelig at "Når du griser sånn, vil vi ikke at du skal sitte sammen med oss". Når hun gjorde tegn til å ville tilbake til bordet, fikk hun det.

 

Nå er hun litt over to år, og vet utmerket godt at kasting av mat på gulvet fører til at hun ikke får sitte sammen med oss. Da må vi først tørke opp sammen før vi "blir venner igjen". Hun gjør det allikevel innimellom - bare for å teste grensene. Men grensene er de samme igjen og igjen.

 

Det ser ut som om det funker

[LilleBjella]

Høres ut som en bra løsning!

 

Jeg syns det er vanskelig å vite hva slags reaksjoner som passer til enhver alder. De blir jo veldig fort "større" nå og utvikler seg enormt fra måned til måned. Og hva kan man forvente ved de ulike alderne.

 

Men nei forstår han jo:) Jeg får en eitrende sint guttunge når jeg sier nei ved matbordet, og da er måltidet over for oss alle på sett og vis. Men det får vi heller tåle.

 

Enig med alle i at barna skal få prøve selv.

[Miamaria]

Var nettopp i england hos min svigerinne. Hun var veldig opptatt av en bok hun hadde lest. Den var veldig opptatt av at barn skal få lov til å utforske maten. Dvs ta på den og bruke sansene. Boken mener at når barnet begynner å spise rundt 6 mnd skal en helst ikke bruke skje. Heller velge mat som kan kuttes i lange strimler. Gjerne ca 5 cm. Et par cm inni hånden, mens resten stikker ut og kan smakes på. Barnet lærer seg dermed å bli kjent med maten på en trygg måte, i stedet for å ta i mot uutforsket mat fra skje.

 

Tenker at dette er noe som kan være lurt å ta med seg. Selvfølgelig tilpasset alderen. Barnet du beskriver hadde gjerne hatt godt av en del store biter som er lett håndterlige, samtidig som en får prøve seg med gaffel?

[Gjest]

Lillegull er 15 måneder, og her har han en skje og jeg en skje.

Middag bruker han ofte fingrene også.

Blir litt gris, men det kan jo vasker bort.

 

Om han kaster mat med vilje sier vi "nei!", fortsetter han tar vi maten fra han. Da er han mett