Jeg tenker så ekstremt mye! Blir utslitt av det.

[Anonym bruker]

Alle tenker jo. Men er sikker på jeg tenker mer enn normalt.

Før jeg skal et sted har jeg spilt av en ide om hva som kommer til å skje flere ganger. Og når jeg kommet hjem tenker jeg, reprise.

Jeg hentet episoder fra fortiden, tenker på de og kan bli lei meg på nytt for ting jeg har tilgitt for flere år siden. Kan rett og slett på en dårlig dag sitte å tenke på alle de fæle tingene min mann har sagt og gjort så jeg nesten er såret og lei når han kommer hjem enda alt var strålende når han dro på jobb.

Er bare så lei av å tenke ihjel alt!

 

 

[Anonym bruker]

Dette var som å lese om seg selv..

Jeg klarer heller ikke å sovne på kvelden for tankene kjører. Jeg må ha en bok å sovne til ellers så klarer jeg ikke tankene mine..

Det er så slitsomt!!

Uff.. finnes det noe hjelp for oss tro?

 

[Anonym bruker]

Jeg er også en sånn tenker. Det er faktisk veldig slitsomt ja, også föles det så unödvendig iblant. Hvorfor tenke så mye og slite seg ut psykisk pga tanker?! Argh!

[Anonym bruker]

10.42 her. Antakelig kan man trene seg opp til å ikke gruble så mye.

[Anonym bruker]

Dette kunne jeg fint ha skrevet selv. Jeg må gjøre litt hjernedøde ting som holder meg opptatt innimellom for å koble ut. Eks. lese, sitte på DiB, og se på enkle serier på tv'en.

[Anonym bruker]

Jeg tenker og mye, altfor mye. Både positivt og negativt. Spesielt før jeg legger meg, og skulle ønske jeg hadde en av-knapp jeg kunne trykke på så jeg fikk lagt meg til en normal tid.

For masse år siden fikk jeg et "tips" som kunne hjelpe. Man skulle se for seg en kommode med mange skuffer, så skulle man se for seg at man åpnet skuffene og stappa tankene i dem og lukke igjen. På den måten skulle man liksom slutte å tenke på det.. syns kanskje det hjalp litt før, men man må jo virkelig konsentrere seg og det er ikke lett :/

[Anonym bruker]

10.42 her. Ja, samma her. Som mest slitsomt kan det väre på jobb om det er en jobb der jeg jobber mye alene. Da kan man ikke gjöre annet enn å bare tenke og gruble.

[Anonym bruker]

For å få sove pleier det å hjelpe meg å telle baklengs fra 10000. Da holder jeg tankene opptatt med det.

[Anonym bruker]

Jeg er også for mye "oppe i hodet", for det er det det er, og det henger sammen med at det er dårlig balanse mellom "å være i kroppen" og "å være i hodet"

 

Jeg kan ikke si at det har gått helt over, men jeg har blitt mye bedre ved å gå til en psykosomatisk psykolog. Han jobber med å forankre meg i kroppen min igjen. Jeg snakker selvfølgelig masse om det jeg tenker og føler, men han hjelper meg til ikke å "glemme" kroppen min oppi det hele, men til å lytte til den (for kroppen har ytrolig mye å fortelle deg) - og til å kjenne på den kraften som faktisk ligger i kroppen, men som så ofte blir "kvalt" av et for aktivt hode.

 

Hvis psykolog høres for heavy ut, er det også mye hjelp å få hos en psykomotorisk fysioterapeut.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg sliter også med det samme:( Glemmer aldri! Henter også episoder fra fortiden. Tenker og analyserer på det jeg sa og gjorde den gangen, og hvordan andre oppfattet meg.

Familiehendelser, mobbing, rykter, samtaler +++, alle negative tanker sitter igjen. Kommer meg ikke videre! Tenker også ut en ide om hva som skjer når jeg skal et sted. Planlegger hva jeg skal si, gjøre, finne på unnskyldninger for å dra tidligere osv..., og når jeg kommer hjem igjen, angrer jeg ofte på det jeg sa.