snart 2 uker gammel baby....(fødselhistorie)

[b77h]

...og det er travelt med barn, hehe...Har ikke vært inne på forum etter fødselen.

Vår gullklump kom nesten 1 uke på overtid. Startet med noe som jeg tenkte måtte være rier en morgen. Så avtok de litt utpå dagen, for så å komme kraftig tilbake tidlig på kvelden. Da visste jeg bare at noe var på gang. Var hjemme helt til 3 om natten, og lå på sofaen med riene og rieteller på nett. Genialt å følge med der.

Etterhvert var de virkelig tette og kraftige. På sykehuset sa de at jeg kunne komme på en kontroll, men måtte være forberedt på at det HELT sikkert bare var 1-2 cm åpning, og at jeg ble sendt hjem.

Da vi kom inn var det 6 cm! Og jeg ble så utrolig lettet og glad. Jordmor sa at det var de første 5 som tok lengst tid, og jeg ble liksom forespeilet at dette skulle gå greit...

Startet opp i badekar og hadde ikke noe smertestillende. Var der i flere timer, og det føltes godt - brukte dusjhode til å massere m vann på magen. Vannet gikk også der - merkelig følelse. Så lenge jeg fikk være i fred i badekaret, så gikk det fint. Stakkars mannen min fikk beskjed om å ikke sitte å se på meg! Man blir ganske kontant og direkte i meldingene ettersom riene blir sterkere, hehe... Kjeftet også på jormor nr 2 fordi hun hadde en ekkel parfyme...ble helt kvalm jeg.

Vel, alt lovet jo så bra og jeg hadde mot på det - og så en ende i tunellen, selv om alt ble tøffere. Men etter mange timers rier som kom tett som haggel, så viste det seg at jeg ikke hadde åpnet meg mye mer. var vel 7-8 da. Så gikk det noen timer til og jeg var så sliten at jeg mistet litt mål og mening. Nå skal jeg ikke ta så mange detaljer videre, men det endte med at jeg ble kjørt til en annen fødeavdeling hvor det ble lystgass og epidural for fullt! Og full overvåking av baby. Da hadde jeg 9cm åpning, men ting hadde stoppet opp. Jeg hadde i utgangspunktet håpet å unngå epidural, men visste at ting ikke kan planlegges. Og der og da var det HELT nødvendig for at jeg skulle få hentet meg litt inn. Og det var rett og slett fantastisk når den virket! Jeg var så utslitt da etter kjempesterke rier som kom uten pauser, at jeg ikke lenger husket hva målet med alt var. Hadde liksom resignert. Med den "pausen" så fikk jeg rett fokus igjen og nye krefter.

Det hele varte og rakk enda en god stund, flere timer - mye lenger enn alle jordmødrene trodde og sa. Det endte til slutt med vakum, fordi babyen sto fast og ikke ville "skru" seg ut. Den kom ut med "nesen i sky" og med breisiden av hodet først.

Det var en voldsom og slitsom opplevelse - men følelsen av å kjenne en sprell levende, varm baby på brystet etterpå var bare helt fantastisk!

Og selv om det ble nesten en uke på barselavdeling pga mange vondter og komplikasjoner, så er det ingen tvil om at det hele er verdt det!

Jeg gikk til fødselen med et åpent sinn - om at det kunne gå glatt eller at det kunne bli komplisert. Visste at det var noe jeg ikke kunne kontrollere, kun prøve å følge kroppen så godt som mulig med å puste rett. Og ikke minst lytte til jordmødrene. De var helt fantastiske og motiverte som bare det!

Nå koser vi oss hjemme med dette lille underet som liksom kom fra "ingensteder" - helt utrolig!

Og samtidig sier jeg takk for alle gode råd og tips de siste månedene her inne...

 

[fremtidoghåp]

Gratulerer!!! Så flink du var... Det skal visst være ekstra tøft å føde en "stjernekikker".

Jeg er selv 4 dager på overtid, og babyen veksler mellom stjernekikkerposisjon og ryggen mot siden. Håper sånn hun kommer ut med hodet riktig vei!!!

Lykke til videre! :-)

[b77h]

Lykke til til deg :-) Uansett så kommer vi oss gjennom det! Og det høres ut som en fordel at du og jordmor vet det på forhånd. For meg ble det liksom en ekstra nedtur, fordi alle trodde det skulle gå så fort og greit - visste ikke at ungen lå som den gjorde.

Lyke til - premien er fantastisk :-)