sex

[Anonym bruker]

vi har ikke hatt sex siden vi fant ut at jeg var gravid, dvs 2 mnd siden ca. jeg VET at ikke det er farlig å kose seg , men det er noe i meg som sier NEI! Jeg tenker bare at ungen ligger rett på innsida der, og den mååå jo merke noe. selv om jeg vet at all forskning sier at det ikke er farlig. flere som har det sånn?? har en meget seksuelt frustrert samboer nå hehe uff

[Anonym bruker]

hehe Ja,jeg har det helt likt Men jeg har mistet hele sexlysten etter jeg ble gravid,noe som seff er veldig dumt for mannen min:/ Så det har vel gått 1 mnd siden han fikk noe .. Og han er ganske frustrert ja...

[Mommy86]

Huff, ikke noe gøy å engste seg for slik kos... Hva med å gjøre andre ting som gjør at han ikke "treffer" lille spire om det er der frykten ligger? Eller er all lyst helt borte?

[Msmaramu]

Ikke så lett dette her. Før jeg ble gravid leste jeg om de som fikk mer lyst når de gikk gravid. Håpet i det lengste på at det ville skje med meg..

 

Når vi prøvde hadde vi masse sex rundt eggløsning, og jeg hadde lyst.

Men nå har vi hatt sex 2 ganger siden jeg ble gravid. Har litt vondt av gubben... e r9+0.

Men er mye kvalm og sliten, så håper det bedrer seg etterhvert:)

 

Men ikke vær redd for å sex:) Dere kan jo prøve helt forsiktig til å begynne med? Så lenge dere begge har lyst, så er det bare sunt. For dere og den lille:) Det hørtes kanskje litt ekkelt ut;) Men det jeg mener er at så lenge du har det bra har spiren det bra:)

[HELomvending]

Åhh, så gla jeg er for å lese det dere skriver!! Jeg har like dårlig samvitighet vær eneste kveld jeg. Det er liksom ikke snakk om, og han har vel egebtlig resignert nå. Det er tross alt 8-9 uker siden sist, kanskje mer..

Det er ikke greit, men fankern heller. Jeg blir nesten irritert over at jeg gidder å få dårlig samvittighet. Det er ikk min kropp jeg går å bærer på. Det er et fleskete fabrikat, og den finnes ikke sexy på noen som helst måte! Jeg er 13 uker på vei, og håper liksom at det vil snu litt snart da, for samboeren min begynner å bli rimelig frustert selv stakkar. Men, jeg har verdens beste grunner. " Nei ikke i kveld, jeg er : "- forferdelig feit,- har vondt i hodet,- er drit kvalm, -nei føler ikke for det,- jeg er dautrett,- bebin er rett der inne, -det byr meg i mot.." Alle er meget gode grunner, så han får bare overleve. (=

 

Men, jeg har hørt at fra uke 14-15 så skal det bli litt mer love in the air, så vi får bare Krysse fingrene. (=

[Anonym bruker]

Ho-hoi, jeg følte med fullstendig fyllesjuk til og med uke 10 - og orket ikke tanken på å ha sex. Hvem vil vel ha sex når det kjennes ut som om man har vært på fylla i tre dager i strekk (jeg har altså IKKE drukket under svangerskapet men all kvalmen og alt fikk meg til å føle meg slik) De siste ukene (er nå 13+2) har denne følelsen lettet VELDIG og jeg er mer en klar for å ha sex igjen. Er så glad for å være gravid og at alt ser ut til å gå bra og kjenner en enorm kjærlighet og ømhet for den gode mannen min

 

Jeg klarer ikke å tenke slik at knøttet merker eller tar noe skade av dette. Om noe vil den ha det bra så lenge jeg har det bra. Livmoren ligger jo langt unnna der alt foregår uansett. Men det er jo klart at det ikke er noe kult hvis man føler at man ødelegger noe, rett og slett den ultimate turn-off, vil jeg tro.

[heltutrolig #Overtid#]

I min første graviditet hadde vi nesten ikke sex i det hele tatt.. vi prøvde inni mellom men eg hadde vondt.. (pga sopp) så mannen min var veldi frustrert gjennom hele... denne gangen begynte det bra... men så ble eg kvalm og kastet opp hele tiden.. er nå 10 uker og håper at det blir bedre når kvalmen går over..

 

Så eg skjønner veldig godt hvordan du har det...