Noen her med stor aldersforskjell på barna?

[Tieran]

Jeg har to nydelige barn som nå er 10 og 12 år gamle og har alltid ønsket meg minst en til. Det har ikke passet å få flere av ulike årsaker, men samboeren min og jeg har nå planer om å prøve på familieforøkelse utpå vårparten.

 

Det jeg lurer på er;

Er det andre her med så stor aldersforskjell på barna sine og hvordan var det å på nytt bli småbarnsmor?

Når du ser tilbake..føles det mer slitsomt med første "kull" eller det andre?

 

Jeg tenker endel på dette at jeg nå har så store barn at jeg kun nyter fruktene av oppdragelsen og det meste er bare kos og lite arbeid (misforstå meg rett), og tanken på en ny liten sjef både inspirerer og uroer meg.

Vet ikke om jeg får frem helt hva jeg mener her.. Jeg er ikke så bedagelig at jeg ikke er klar for å ta ansvar for et nytt liv, men er vel mer bekymret for at tålmodigheten ikke skal være like vid som da mine to første var små.

[Gjest]

Vi fikk en atpåklatt da de eldste var 9 og 11 år. Vi gikk mange runder med for og imot ( mange av de samme argumentene som dere) og er utrolig glad vi valgte en til.

Å begynne på nytt igjen var slettes ikke så slitsomt, dessuten har vi mye hjelp i de eldste som elsker å stulle med lillesøs. Hun er nå to år, og det er mye lettere med en atpåklatt enn to relativt tette;)

Jeg har både større tålmodighet og erfaring og merker jeg tar ting bedre enn med de eldste. (Feks trass)

Nå er det bare kos, vi vet det er sistemann, så vi nyter alle stadier;-)

[* 5 om dagen *]

mine er fra 3 år og opp til litt over 21 år. ( 5 barn i alt )

 

har 2 som er 20 og 21 år, ei på 14,og ei på 8 og gutten som er 3 år.

 

så for meg har det vært 2 puljer med småbarn.

jeg ville aldri unnvært noen av ungene,og er ikke slitsomt,i det hele tatt.

 

nå bor ikke alle hjemme,så ha ikke noen følelse at det er fullt av unger her.

mitt første kull var veldig tungt synes jeg, for fikk ikke så mye hjelp av mannen,som jeg hadde den gangen, og jobbet også i tillegg,noe jeg ikke gjør nå pga nakkeskade.

 

og nå med de 2 siste, er jeg mye mere tolmodig, rolig og har god tid til åfølge de opp, så jeg koser meg mye mere nå,også pga jeg har et godt liv sammen med pappaen til disse minste.

så jeg angrer ikke, eneste er at jeg ser jo litt fram til at de minste skal bli store,så jeg får litt mere tid til meg selv, og mine/ mannen behov, men jeg vet den tiden også kommer....om ikke så lenge :-))

[Tieran]

Tusen takk for svar )

Godt å høre fra noen som har erfaring.

 

Vi har jo bestemt oss og håper at vi er så heldige at vi får en til, men det er ikke fritt for at ansvaret tynger før den lille i det hele tatt har blitt til.

Har nok litt med det at jeg ser mer realistisk og åpent på dette med et nytt liv i forhold til mine to første som jeg fødte under stjernen "alt ordner seg". Noe det jo faktisk gjorde også )

 

Vel..jeg håper med at bekymringene er grunnløse. Vi har to fantastiske barn og alle forutsetninger for å nyte et nytt lite menneske )

 

 

(Må også innrømme at jeg allerede har kjøpt et par babyplagg ;o) )

[* 5 om dagen *]

også er det jo litt forskjell på meg og deg, alderen.

jeg ser du er født i 78, og jeg er født i 67, så du har noen flee år å gå på enn det jeg har...om du skjønner.

 

[Tieran]

Hehe, neida, jeg har ikke hatt dårlig tid ;o)