Kynnere, til glede eller frustrasjon???

[3 barnsmamma snart**FØDT**]

Jeg venter nr 3 og har ikke hatt kynnere i de to tidligere svangerskapene. Denne gangen har jeg imidlertid fått kjenne på dette.

 

På den ene siden er d jo supert å ha kynnere, iallefall nå når jeg er i uke 37. Vet jo at disse hjelper på modning og alt det:-).

 

Men så har du den andre siden da...tror jo jeg kansje skal få baby hver kveld... Hver kveld i ca 2 uker har jeg hatt mer eller mindre regelmessige kynnere...mannen min begynner nå å smile ganske bredt på kveldene når han ser jeg har disse takene:-).

Han kommer sikkert ikke til å tro meg når jeg plutselig får rier, problemet er vel at jeg kansje ikke kommer til å tro det selv heller når den tid kommer...

 

Sist fødsel gikk fort, fra 3 til 7 cm åpning på 15 minutter og så videre i samme tempo helt til ho satte seg fast haveis ute... vi har 1 time til sykehuset så jormor vil at vi skal dra fort som fy når det starter, men ikke fillern om jeg gidder bom-turer...ser for meg to skuffa storesøstre hvis vi kommer hjem etter falsk alarm:-).

 

tja så jeg vet jaggu ikke er disse kynnerne positive eller mest til bry???

 

Gleder meg så grusomt til å få den lille ut nå, blir jo så skuffet når det ikke fører noen vei...;-).

 

[♥♥ ? ♥♥]

Føler med deg

 

Jeg hadde det akkurat på samme måte fra mandag i romjulen og helt til jeg ble satt i gang 27. januar. Jeg fikk også to bomturer til sykehuset med på kjøpet

 

Du vil nok merke når det setter i gang på riktig for "ekte" rier varer mye lengre enn disse irriterende falske riene gjør.

 

Det blir nok snart din tur skal du se, lykke til