Hjelp meg! begynner å hate min 5 åring sønn:(

[Anonym bruker]

Det begynte etter at han hadde begynt på barnehage. Han var perfekt liten gutt som hørte på det jeg sa til han og respekterte meg.

 

Jeg var alene mamma til han var 3 år så ble jeg og pappaen sammen igjen, så begynte han i barnehagen i 3 år alderen.

 

Nå må jeg si at faren ikke er mye tilstede, jobben hans krever det.

Nå er min sønn 5 år og skal begynne på skolen til høsten, derfor føler seg stor og skal være sjefen i barnehagen. Alle de andre 5 åringer som er på barnehagen er slik som han. De slår, sparker, kjefter og sier masse massse stygge ord. Han har til og med lært seg stygge ord på flere språk.

Hvergang vi er ute så må jeg være klar over at han skal si stygge ord i offentlige steder og dummer meg ut selvfølgelig.

Har snakket med han flere ganger om dette, men det hjelper bare ikke.

Hvis jeg sier til han at nå må han sove så er det bare helvete for han vil ikke sove før vi sover.

 

Hjelp hva skal jeg gjøre for å få han til å bli en snill gutt?

 

[Anonym bruker]

Du begynner å hate sønnen din? du begynner å ønske han skulle dø? SKJERP DEG

[Anonym bruker]

Nei ønsker ikke at han skulle dø, men hater alt det han gjør!

[Anonym bruker]

han er et barn..det her går i faser.straff han når det er som verst.Overse han hvis det er kun dere to hjemme og han banner deg opp i fjeset.Be han sette seg i trappa eller gi fra han goder når det står på.Til han slutter med det.lykke til og velkommen til virkeligheten:)

[Anonym bruker]

Du bør gå i terapi og jobbe med synet du har på ditt barn. Jeg ser på språket ditt at du ikke er fra Norge, og jeg vet ikke hvordan din kultur behandler barn. Det jeg ser er at du er selvsentrert. Du bryr deg ikke om hvordan din sønn har det, men hvordan du tar deg ut i offentligheten. Hvis dette er et ekte innlegg, kan jeg bare råde deg til å søke hjelp. Det er bare du som er voksen som kan endre situasjonen. Din sønn er et barn og er formet av deg og din mann.

Ingen barn er perfekte, vil du ikke heller ha en sønn som har det bra enn en sønn som oppfører seg eksemplarisk?

Dette er ditt ansvar, og spørsmålet ditt burde være: Hva kan du gjøre for å bli en forståelsesfull og kjærlig mor?

[Anonym bruker]

Det hjelper ikke å straffe han, jeg pleier å si til han at han må sitte på romme og tenke på det han har gjort, men neida det hjelper ikke.

Jeg er gravid i uke 33 og han prøver å slå meg i magen når jeg sier til han at han må sette seg i rommet.

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk vurdert å bytte barnehage.

Bli STRENGERE

Sett GRENSER

Ikke diskuter med han, gi klar beskjed. Hører han ikke etter så straff han. F.eks gi han time out, at han mister goder (leker blir tatt fra han og lagt bort for en periode, ikke noe tvspill, barnetv, lese på sengen osv.

Er dere på butikken og han slår seg vrang får en av dere ta med dere gutten og sette dere i bilen mens den andre handler, er du alene så ta han med ut av butikken til han roer seg ned og så inn å fortsette med handlingen (handlevognen plasserer du en plass du husker hvor er)

Gi han klare grensen

Snakk med han FØR dere går ut og forklar han at hvis det blir mye tull så snur dere å går hjem igjen

Belønn og skryt masse av han de gangene han oppfører seg og er flink, gjerne overask han med en premie: baking, familiespill, god mat og film, kino, turer i skog og mark, klistremerker osv

Snakk med barnehagen om problemene.

Søk hjelp på helsestasjonen og hos venner, familie og fagfolk.

Bruk tid sammen med han, snakk med han, vis interesse for han, lek med han og KOS deg sammen med deres sønn. LYTT

[Anonym bruker]

Det er snat det du sier, nei jeg er ikke etnisk norsk og i vår kultur behandler vi barn akkurat dere etnisk Norske gjør.

 

Jeg har prøvd alle mulighetene og nå er jeg bare lei av alt dette, vet ikke hva jeg skal gjøre mer.

[Anonym bruker]

Takk for tips, jeg skal begynne fra imorgen selv om jeg har prøvd mye av dette du sier, men det skader ikke å prøve igjen )

[Anonym bruker]

Søk hjelp på helsestasjonen. Det finnes kurs om grensesetting og muligheter til avlastning i mange kommuner. Siden du er gravid og har mye av ansvaret alene, burde du få hjelp enten av din mann eller av noen andre. Din sønn er kanskje sjalu på barnet som skal komme. Det er ikke lett å ha barn med utagerende adferd og det er ikke greit at han angriper deg.

BUP kan kanskje hjelpe, spør helsestasjonen om det. BUP driver med barne og ungdomspsykiatri og kan gjerne hjelpe med å forbedre oppførselen hans. Lykke til:-)

[Anonym bruker]

En ting å prøve, du må ha bein i nesa og fortsette. Kan ikke gi opp etter en liten stund.

Dette er noe du må praktisere helt til sønnen deres er ute av rede (du må selvfølgelig skifte metoder etterhvert som deres sønn blir eldre, men husk at regler er regler og de må han lære)

[Anonym bruker]

Ta han ut av barnehagen. Vær hjemmeværende, og kos deg med ungen din denne siste lille korte tiden før det blir skole i mange år for sønnen din.

Kanskje får du tilbake den søte gode gutten du hadde før.

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke barnet ditt det er noe galt med, det er dine oppfatninger av hvordan et barn skal være. Barn er ikke alltid snille og søte. Barn bråker, sier ting de ikke skulle sagt, de tester grenser, gjør rampestreker. Det er en del av det å vokse opp.

Vi som er voksne må hjelpe de og sette grenser på en trygg og god måte (uten kjefting, fysisk avstraffelse osv). Vi må gjenta oss selv om og om igjen. Vi må forklare. Ha tålmodighet.

Vis barnet ditt respekt og du får respekt tilbake. Ikke forvent at han skal være en snill gutt. Forvent at han skal være en vanlig gutt. Noen dager er han snill, noen dager er han slem. Du skal elske han like høyt alle dager.

[Anonym bruker]

For et dårlig tips. En 5 åring vil kjede seg ihjel hjemme sammen med en gravid mamma. Alle andre 5 åringer er jo i barnehagen.

[Anonym bruker]

Å hate ungen og å hate handlingene ungen gjør, er to vidt forskjellige ting. Du må i alle fall senke forventningene til hvordan 5-åringer oppfører deg. De skal lære seg å bli sjefer og bli selvstendige, og dette krever øvelse.

 

Positiv forsterkning kan også være en idé. Ros han når han oppfører seg slik du ønsker. "Så flink du var da du var med mamma på butikken i dag".

 

Ikke si du skal/skal ikke. Si ting som at: Jeg vet du klarer å snakke med bare fine ord hvis du vil. Skal vi se hvor lenge du klarer å gå fint/ snakke fint? -> Rose ham for den tiden han faktisk klarer å gjennomføre det.

 

Spille videre på det med: Sist gang klarte du å være kjempeflink på kjøpesenteret. Tror du at du klarer bedre denne gangen?

 

Mamma blir så stolt når du er flink borte... Osv...

 

Du må også slå ned på ting som ikke er akseptabelt. Si at du ikke godtar viss oppførsel. Har du sagt det har en konsekvens - gjennomfør den. - Vi reiser hjem med en gang hvis du ikke gir deg nå. Da må du gjøre det, ikke gjenta "trusselen"

- Hvis du ikke slutter med å banne, blir det ikke tv når vi kommer hjem (hvis han pleier å se på det).

 

Viktigste er å være konsekvent, gi ros for positiv oppførsel og å utfordre han til å ville oppføre seg ordentlig.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Lek mer sammen med barnet ditt. Lek på dere begges premisser, gjør noe han liker. Gå på kino bare dere to, gi ham masse positiv oppmerksomhet. Hvis dere forsterker det positive dere har sammen blir det ikke så interessant lengre å være vanskelig og utagerende. Vet han at du er veldig glad i ham? Voksne tror ofte at barn må skjønne av seg selv at vi er glad i dem, men det gjør de jo ikke. Jeg sier hver eneste dag til datteren min at jeg er glad i henne, det har jeg vært bestemt på å gjøre siden hun ble født. Hun skal aldri være i tvil. Og mye kos og positive aktiviteter forsterker følelsen barn har av voksne som bryr seg og er glade i dem.

 

For meg høres det også ut som gutten din er sjalu på nytt søsken. Ikke så rart hvis han ikke har så positiv relasjon til deg i utgangspunktet, da vil det jo være lite igjen når du skal bruke mye oppmerksomhet på et nytt barn.

 

Dette må du gripe fatt i raskt, selv 5 åringer kan skade små nyfødte søsken i sjalusi.

 

Er også enig med dem som snakker om klare grenser og å ta fra goder, men mener ros, kjærlighet og lek kommer langt foran de andre virkemidlene. Et barn som er trygt og vet at foreldrene er glade i dem, vil skjønne at man tar fra dem leker eller gir time-out fordi de ikke har oppført seg bra. Barn som ikke vet at foreldrene er glad i dem vil tvert i mot ta straff som enda et tegn på at foreldrene ikke bryr seg om hvordan de har det.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Lek, kos og masse kjærlighet. Vis han at du setter pris på han som er så sor og flink gutt. Skryt av han når han leker fint med deg, spør om han vil hjelpe deg med små oppgaver og gi han ros og positiv oppmerksomhet.

Vær samtidig tydelig på at når han gjør desse andre tingene, sparker, banner, er umulig blir du mindre imponert.

Om han slår deg:

Spør han hvorfor han slo. At du fikk vondt. Spør om han ville du skulle få vondt. Si at du ble lei deg. Fortell videre at du aldri slår han, og at han ikke kan slå deg. Minn han på hvor lei seg han blir om noen er stygge med han, og at det er likt for deg.

Gi han deretter en kjeme kos og spør om dere ikke heller kan være bestevenner som ikke er stygge med hverandre, for det er jo mye mere koselig.

Slik gjør jeg med min 4 åring. Han er umulig av og til, men det er ikke så ille, og han viser også mye omsorg, han er også ofte snill og grei. Men jeg er veldig klar på at jeg ikke godtar vold, hyling og kjefting. Så det skjer relativt skjeldent.

Så er det også eksempelets makt, om du roper, kjefter og truer, da lærer han av deg.

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Det er enprøvelse når unger oppfører seg slik, , men det er jo til en viss grad en god ting. Han prøver grenser og holder på å løsrive seg mer fra deg. Det er jo bra.

 

Når det gjelder de stygge rdene så synes jeg det er bra at han kan dem, men han må lære å bruke dem riktig. Det er bedre å få utløp for frustrasjon med et par vellvalgte glose enn ved å kaste middagstalerknen i gulvet for eksempel og noen ganger trenger man sterke uttrykk både i diskusjoner og krangler. Det han sansynligvis må lære er å begrense bruken til de gangene han virkelig trenger det.

Om han sier stygge ord i det offentlige skal du ikke bekymre deg for. Folk synes ikke ille om deg av den grunn.

 

Når det gjelder at han slår og sparker synes jeg du skal høre med barnehagen om han er "værre" enn det som er vanlig, eller om han er på et akseptabelt nivå. Det er normalt for unger å sloss innimellom, men om han stadig sparker og slår dem som er mindre eller svakere må dere lage en plan somstopper det.

 

Når det gjelder soving synes jeg du skal gi ham rett til ikke å sove før han selv vil, men at han må holde seg i senga si.

 

Det viktigste jeg vil si er at du skal takke ham for å være en selvstendig gutt som våger å kjempe og sloss for det han ønsker. Det er veldig bra og noe han kommer til å få god bruk for senere. Nå må han bare også lære å tilpasse kampene sine til det som er sossialt akseptabelt.

[Anonym bruker]

Ta han ut av barnehagen og være hjemmeværende? Og snylte på mine skattepenger! For et latterlig tips.

[Anonym bruker]

Snakk litt med bhg.

Slå og sparke hadde ikke blitt godtatt i vår bhg.

 

[Anonym bruker]

Hva i huleste heiteste er så latterlig med dette tipset hvis det er det som skal til for å få en unge på rett kjøl?

 

 

!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg er enig med at det er bare teit å ta ut ungen fra bhg. Hvis HI nå tar sønnen ut av bhg, så vil hun bare utsette det uungåelige. Det er heller bedre å ta tyren ved hornet nå. For når han begynner på skolen til høsten, så kommer denne oppførsel tilbake. Hva gjør hun da? Tar han ut av skolen?

[Anonym bruker]

HI, har du prøvd å bruke et annet sted å ha time out?

 

Før når sønnen min slår og var slem, så brukte jeg rommet som straff. Men det funker ikke, for han har masse leker på rommet sitt. Så straff føles ikke som straff for han.

 

Så nå har jeg istedet en stol ute i gangen, som han må sitte på når han er slår. Og ute i gangen er det jo kjempe kjedelig, for det er ingen leker å leke med. Så der må han sitte i så mange minutter som alderen hans. Dvs. 5 år- 5 min. Og reiser han seg for å gå, begynner vi på nytt.

 

Dette funker kjempe bra for han. Vet ikke om det funker for dere, men kunne prøve (hvis du ikke har prøvd før). Uansett, lykke til med det.

[Anonym bruker]

Syns du han avviker på noen måte, eller er han som barn flest? Altså, syns du han mer ekstrem enn andre? Og hva er egentlig problemet, er det "bare" det at han sier stygge ord? Sparker han og slår dere hjemme? Isåfall, i hvilke situasjoner?

Jeg vet veldig godt at man kan føle at man hater barnet sitt, hvertfall misliker det veldig mye. Jeg har hatt mange vanskelige perioder med mitt barn og alle har alltid sagt at vi må bli strengere, at det er en periode etc. Mitt råd er bare: Om du føler at det er noe ekstra med barnet, så søk hjelp.. Ikke ta alt på dere som foreldre, det trenger absolutt ikke være dere som gjør noe galt... Det kan faktisk være andre ting..