PLUTSELIG...

[Gladjenta :)]

...er jeg veldig lite klar for fødsel???

 

Har termin 9 mars iflg UL og 2 mars iflg egen beregning, men har hele tiden trodd lille skulle komme en del før. Ca 14 dager faktisk...

 

Har vært veldig klar for dette, alt de praktiske er egentlig klart også, men jeg tar megselv i å ha angst for at det skal sette igang plutselig =o/

Har jo to gutter fra før så vet jo sånn høvelig hva eg går til.

Gleder meg max til å se lillemor også, men noe stopper...

 

Har mye nedpress, stikninger og kynnere som blir sterkere og sterkere, men formen er fin ellers.

Fra å tenke at det hadde vært koselig med Valentines/morsdagsbaby teker jeg nå at går jg til termin er det HELT ok + + +

Skjønner ikkeno...livredd for å ha sex i tilfelle det skulle starte opp noe?

 

Kan noen væresåsnille og fortelle meg at jeg ikke er GAL? =o/

[Diddels]

Sprøtt! Slik fikk jeg det også her om dagen; fra å tenke: kom ut kom ut kooom ut! og finne håp i hver minste lille kynner, så ble jeg plutselig syk her om dagen (og jeg som trodde jeg skulle komme meg igjennom hele svangerskapet uten sykdom)

 

Min fastlege sendte meg til sykehuset for vurdering, og da se at de ikke ville gjøre noe, og at selv om jeg var syk så hadde babyen det bra, og jeg dro hjem og fikk et anfall av "jeg vil ikke"!

 

Og slik har jeg det enda, jeg tenker bare at jeg vil være i fred og sove, og ikke ta meg av noen baby. For hvert minutt jeg ligger å slapper av i senga så tenker jeg: tenk om jeg var både syk OG hadde baby... Det verste er at jeg kan ikke ta noen medisiner (kortison + cellegift) mot sykdommen før babyen kommer ut :S

[Gladjenta :)]

IKKE SANT!!!

Huff da..er jo ikke syk jeg da...GOD BEDRING TIL DEG i tifelle jeg glemmer å skrive det etterpå..

 

Her tenker jeg at guttene mine blir sikkert så i bakleksa, jeg vil aldri

få alenetida jeg så sårt nyter innimellom når som guttene har blitt så store..blablabla...den alenetida har jeg da aldri hatt sååå stort behov for tidligere? Er jo en grunn til at lillegull er planlagt og spirer her.. <3

 

Nei ikke vet jeg, vi er vel bare rare dyr tenker jeg, hehe

Var så siste kontroll (?) idag hos legen og der hadde frøkna festa seg gitt, så nå er det vel liiiiittepitt vanskelig å snu?

 

I tillegg har jeg hatt halvvåkennatt inatt, med noe jeg mener kunne utvikla seg til rier, men de kom så sjelden og var null regelmessige, så ikke det helt store...

Har selv tippa at hun skal komme 23 februar, så etter 12 inatt er det fritt frem gitt...HJÆÆÆÆÆÆÆLP!!

 

Ønsker deg lykke til videre, god bedring (huska det faktisk)- og tvitvi med lillegull i magen <3

[Lunda med lillegutt]

Jeg også! Har hatt noen skikkelige kynnertak, nedpress og smerter, og kjenner bare hvor utrolig lite klar jeg er for fødsel. Tror nesten ikke det er sant at jeg virkelig må føde én gang til. Etter forrige fødsel hadde jeg en følelse av at dette var en engangs-opplevelse som man ikke burde trenge å gjøre igjen. Litt merkelig siden jeg hele tiden har kunnet tenke meg to barn.. ;-) Men nå er jo magen der, og ganske stor også, så det er jo ingen vei tilbake. Kanskje vi bare føler oss litt "fanget"? Det er jo ikke gøy å vite at man MÅ gjennom noe som er så utrolig smertefullt, selv om verdens beste resultat ligger og venter. Ja ja, vi klarer dette også!

[Gladjenta :)]

Ja jeg tror du har rett!!!!

Akkurt sånn føles det, vi har ikke noe valg og nå er det så nære ogvirkelig plutselig...

 

Jaja, som du sier, vi klarer dette også

 

GOKLEMM til dere!!