Hormontrollet herjer i hodet mitt... Uff så slitsomt. Flere?

[Arie]

Jeg kjenner at hormonene raser i kroppen. Jeg får så dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min. Jeg kjenner lunten er kort.

 

Uff, det er slitsomt å gå sånn. Og det hjeper ikke med dette været!

 

 

[lisasmurf med 2 herlige små]

Jeg kjenner til det! Har vært helt ekstremt hormonell de siste ukene. Stakkars sambo og snupp. Det er pms x 10 til tider. Huff... bare satse på at de rundt bærer over med oss.

[Bolle i ovnen [HØYGRAVID]]

Samme her.. Og har skikkelig vond bekkenløsning, så blir ikke noe blidere av det! Åhh, er så slitsomt.

[nr 2 har nå gutt og jente !!]

tips...

send mannen på tur en helg... Det hjelper iallfall meg... tihi..

Skikkelig deilig å ha huset for seg selv, og ingen man kan irritere seg over.

Her er snuppa hjemme da, men da kooooooser vi oss max !!

 

Sikkert bra for mannen også !!

[mammaløve]

Huff, skjelte akkurat ut samboeren min fordi han ringte og skulle kjøpe take-away til oss. Han måtte jo skjønne at vi ikke bare kunne stappe i oss drittmat, og han hadde bare med å kjøpe grønnsaker i steden. Ikke spiser vi bare drittmat, og hvor skal han få tak i grønnsaker på en søndag? Hormoner blandet med dårlig samvittighet for kostholdet gitt. Vet ikke helt hvor det kommer fra alltid, men her er jeg eksplosiv på de merkeligste tidspunkt...

[desemberjenta06+spire]

Har det sånn jeg også !

Irriterer meg over alt og alle fortida ... Mye hormoner i kroppen nå !

Humøret går veldig opp og ned, føler jeg er mye sur og grinete ! Men det er jo fordi jeg er gravid, så det går heldigvis over etterhvert ;-)

[Bamse&baby+spire*fødeklar*]

Hehe.. Jeg var skikkelig fæl forrige graviditet.. En gang stakk jeg av.. Sent på kvelden, uten mobil eller noe..

Stakkars mannen.. Gikk i mange timer over hele bydelen og lette etter meg *dårlig samvittighet*

 

Jeg kjøpte litt gaver da, som han fikk da jeg hadde født.. Som en takk for at han holdt ut alle hormonene mine.. Hehe..

[Bellbaby]

Huff, jeg er helt for jævlig å bo sammen med for tiden. Må si det er godt å lese at jeg ikke er alene om å være såpass hormonell. Måtte vise dette til mannen min og si "her ser du, jeg er ikke den eneste.."

 

Jeg føler at jeg bare klager og syter, og stakkars gubben får tilsnakk uansett hva han gjør. Jeg sa til han her om dagen at jeg ikke kjenner meg selv igjen, blir så frustrert når jeg ikke klarer å kontrollere meg. Det hjelper heller ikke på samvittigheten å høre om kameraters koner som ikke hadde noe hormontull under graviditeten..

 

Stakkars barna som er involvert her også! Mannen min har 2 jenter fra før og vi har en felles gutt og nå en gutt til på vei. Kastet opp til ca uke 18, har vondt i bekkenet og er sliten hele tiden. Nå gleder jeg meg til sommer og sol, håper det kan hjelpe på humøret. Liker ikke å være en masete, kjeftete kone.

 

Og disse tårene da.. kommer av ingenting. Det er slitsomt alt dette, men verdt alt sammen. Får bare krysse fingrene for at tålmodigheten til mannen ikke tar slutt, men de er vel innstilt på disse hormonene og tar det forhåpentligvis ikke sånn til seg som i "normale" tilfeller.

[mammaløve]

Du er ikke den eneste som griner nei....her skal det ingenting til. Gren akkurat fordi jeg var så lei av å skrive kilder på skoleoppgaven min. Noen ganger må jeg bare sette på en skikkelig trist eller rørende film og bare grine fra meg. Og da spruter tårene, og jeg hulker som om verden har gått under. 7-åringen til samboeren min har begynt å himle med øynene når jeg griner når vi ser barne-TV sammen.

 

Vet ikke om man skal le eller grine av disse hormonene. Eller...det vil si at jeg nok mest sannsynelig griner

[1gangs til juni2010 nurk! :D]

Ja nei, her må jeg melde meg inn selv!

Er helt sinnsykt, tåler under halvparten så mye som jeg gjorde før graviditeten. Stakkars sambo innimellom, prøver alt han kan for å være snill og tilfredsstillende på alle måter. Ikke alltid noe hjelper.. Blir sint på meg selv innimellom fordi jeg er så annerledes og ikke tåler noe som helst! + at jeg føler meg så fæl og feit.. Sambo sier alt det motsatte og alle venner og bekjente sier at det stråler og jeg er så fin gravid osv, men ingenting hjelper.. uffameg !

 

Er iallefall bra at vi er flere, tror flesteparten sliter med hormoner og sinte/irriterende hoder Man må uans bare se på seg selv og prøve å gjøre noe som får man til å tenke positivt og se det gode som kommer i etterkant! Vær flink å snakke med partneren og si hva man trenger og ikke, si fra om at det blir bedre og vær tolmodig.. Tenk hva som kommer utav det! Herlig Men guuud, føles som en evighet med 9mnd'er når kroppen oppfører seg som den selv vil.. Godt vi er flere Lykke til alle sammen <3

[minimii]

Hehe, kjenner meg så utrolig godt igjen! Han får skikkelig gjennomgå innimellom. Og av og til sier han bare; "hvor kommer dette fra da?" Men da er jeg allerede så sint at jeg ikke greier å styre meg... Jeg forstår jo selv at jeg er irrasjonell, men det er veldig vanskelig å kontrollere seg. Helt håpløst dette her. Så at en av dere foreslo gave til far for at han hold ut og det var en god idé. Han fortjener det virkelig. Må prøve å tenke ut noe han blir skikkelig glad for.