Anonym bruker Skrevet 20. februar 2010 #1 Skrevet 20. februar 2010 jeg sliter med angst, angst for at babyen min skal dø i magen! å klarer ikke bli kvitt det! du vet den angsten mange har de første 12 ukene..den har jeg fortsatt, i uke 28.5..å det vil ikke stoppe:( føles som at jo større jenta mi blir, jo verre er det.. skulle hun være så uheldig å sove litt for "lenge" ol får jeg nesten panikk..må føle jeg har kontakt hele tiden..vil ikke ringe ned stakkars jordmor heller, som så vidt har tid til å spise pga av alle oss gravide:p er det flere som har det slik? føler ikke at det er helt normalt dette..å skulle gjerne hatt noen råd til hvordan jeg kan roe meg litt ned.. jeg vet det at fostere sover en del, jeg vet at med kald drikke skal dær komme en reaksjon (kommer ikke reaksjonen fort nokk å sterkt nokk, kan eg begynne å gråte, blir helt kvalm :s ) å at liggestilling har innvirkning på bevegelsene.. føler jeg er helt håpløs!! takk for svar hilsen meg:)
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2010 #2 Skrevet 20. februar 2010 Ja, jeg er akkurat lik som deg. Det blir faktisk verre jo lenger ut i svangerskapet jeg kommer (er uke 34 nå). De første ukene var jeg relativt avslappet, tenkte at går det galt så går det galt, men nå har det gått så lang tid og jeg kjenner at h*n er der, så det hadde vært mye verre om det skulle skje noe nå. Jeg har hatt et problemfritt svangerskap, og aldri fått indikasjoner på at noe er galt, men likevel får jeg angst med en gang jeg ikke har kjent liv på en stund. Jeg har dessverre ikke noen gode råd å komme med, jeg prøver bare å la fornuften råde hos meg selv, og håper at du klarer det samme. Jeg er førstegangs, og våger ikke tro at jeg faktisk skal bli mamma og at alt skal gå bra. Føler på en måte at jeg ikke fortjener det... Kanskje det er noe slikt med deg også?
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2010 #3 Skrevet 20. februar 2010 ja har jo et forhold til barnet nå, er så glad i henne at jeg har vodt, å det eneste jeg vil er å beskytte henne! dette er jo normaltforsåvidt,å som du sier, så blir det bare verre å verre jo lengere ut i svangerskapet jeg kommer..(jeg var også veldig avslappet i begynnelsen) hehe heller ikke hat noen form for for problemer, jenta er snn,frisk å akurat så utvikklet som hun skal være.. kanskje det er som du sier, førstegangs, vet ikke hva jeg går til, klarer ikke tro jeg skal være så heldig å få lov.. takk for svar, fint å vite jeg ikke er heelt alene:) ønsker deg masse lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå