Det har tilta for frøkna! :-/

[Hikken]

Lille søte snuppa mi.. Nå har det vært total systemkræsj i toppen på henne altså.. (Hun er 19 mnd)

 

Kombinasjon av tenner, pappa som har vært borte i en uke og kom hjem i går, forkjøla og gudene veit hva annet er ikke heldig!

I går hadde hun et timeslangt anfall hvor hun bare kastet seg rundt på gulvet, smalt hodet i ting hylte høyere enn jeg noensinne har hørt et barn hyle og vrei seg unna det eneste som var verre enn mamma var pappa.

 

Klokka 16.50 var hun helt utkjørt, og vi måtte bare legge henne. Jaggu sov hun ikke helt til 6 i dag morges allikevel. I 7-8-tiden begynte hun å bli urolig igjen, og etter et bad var hun like rabiat som i går, så klokka ni måtte jeg legge henne igjen og hun sover fortsatt. Hun sover som regel maks en time på dagtid mellom 11 og ett en gang..

 

Synes det er skikkelig ekkelt at hun holder på sånn! Vet ikke om hun sovner fordi hun er "syktrøtt" eller om det er fordi hun har skreket/kavet seg fordervet.

 

(

[Hikken]

*vrei seg unne når vi prøvde å holde henne og det eneste som var verre enn mamma var pappa.*

[Galskapens overhode]

her en som begynte slik allerede evd 7-8 mndr.

 

På helsestasjonen har vi fått vite at dette kalles affektive (?) anfall. Og at det roer seg ofte mot 2-3 års alder når frustrasjonen kan kommuniseres via språk..

 

Det har roet seg veldig hos oss, og han er nå 2 år

[Simply]

Det er sikkert en god blanding av foskjellige ting.

Jenta mi på 18 mnd er også sånn. Får sinnaanfall og kan gå og skrike i lang tid. Hun slår ikke hodet i veggen eller gulvet, da, men ligger på gulvet og hyler. Hun er ofte trøtt når det skjer, eller så blir hun veldig trøtt etterpå. Er nok veldig slitsomt for en så liten kropp å bli sååååå sinna, det tar på...he he.

 

Min første var også sånn, men har heldigvis roet seg med anfallene sine : )

Første gang jeg opplevde det med han, så holdt jeg på å ringe etter ambulanse faktisk. Han var da 14 mnd og lå og vrei seg på gulvet mens han skrek av full hals. Jeg trodde han var dausyk.

Etter 20 min la jeg merke til at hver gang jeg snudde meg og så et annet sted (men han så ikke at jeg allikevel så han) så så han opp på meg og sluttet å gråte, og når jeg snudde mot han i gjen så la han hodet ned på gulvet og skreik videre.

Skikkelig sinnatroll : )