Er det lettere psykisk i uke 40 enn i uke 37-38?

[Gleder_oss m. komplett familie]

Litt merkelig spørsmål kanskje, hehe, men husker ikke fra sist gang!

 

Problemet nå er at jeg er så andpusten hele tiden at jeg har kortere lunte enn det som er mulig. Kjenner at jeg er gretten store deler av dagen og at alt er pes. Må ta meg virkelig sammen for å ikke vise det!

 

Plukke opp ting fra gulvet, sittestilling og påkledning er absolutt det værste ;-)

 

I utgangspunktet er jeg egenlig ikke lei/utålmodig for jeg har en del som skal på plass før fødsel, det er bare det at jeg er så ustabil og gretten, hehe.. og håper vel sterkt at det blir litt bedre ;-)

 

Noen som har noe å si om dette?

[ninayngve]

Tja.. jeg er nok ikke den rette til å svare. Synes jeg har vært ganske stabil hele veien:) Hehe... Samboeren sier jeg ikke har vært særlig gretten i svangerskapet, men det kommer vel av at jeg har hatt et "lett" svangerskap. Selv har jeg jo merket litt humørsvingninger, men det prøver jeg å jobbe med selv i steden for å la han få det. Setter meg heller stille i min krok hvis jeg blir sur og grinete:)

 

Tålmodigheten kan jeg svare på da:) Den har mye dårligere nærme termin enn for 2-3 uker siden. Uke 39 har gått utrolig sakte for min del. Men i dag i uke 40 føler jeg at det er bedre, for nå er jeg plutselig så nærme målet at jeg fint kan holde ut en uke eller to til:) Men spør du meg i morgen, så kanskje jeg sier det motsatte:)

 

Spennende å høre andres tanker om det her:)

[Katinka_83]

Er straks i uke 40, tre dager igjen til termin... og jeg tror ihvertfall at jeg er i bedre humør nå enn for tre uker siden!

Sånn bortsett fra at jeg innimellom får panikk når jeg tenker på fødsel og alt som kan gå galt der... og at det faktisk kommer til å komme et lite menneske som vil kreve all min tid og oppmerksomhet! Så sånn i forhold til det trenger ikke fødselen å starte med en gang for min del heller, kan godt utsette det et par dager til ja

[Ladybird1982]

Tja.. tror nok dette varierer stort!

 

Jeg for min del merker at omgivelsene og det som skjer påvirker meg ganske mye nå på slutten uavhengig av om det er uke 36 eller 40 (er i uke 39 nå).

 

Merker for eksempel at jeg ble veldig sliten den dagen jordmora mi sa at hun ike viste om babyen lå med hodet eller rumpa ned lenger på tirsdag. Men så fikk jeg mase energi igjen på onsdag etter å ha vært på UL og bekrefta at den lå rett vei. Og når jeg blir sliten blir lunta tilsvarende kort!

 

Det er jo stress/påkjenning for både kropp og psyke å være høygravid. Tungt for kroppen og "spennende for psyken", -vi vet jo ikke hvordan det går selv om det mest sannsynlig går helt bra

 

[tinus med jente06,gutt10 og?12]

Jeg er vel en av de som har vært utolmodig noen uker nå og bare vil ha action.

Er 40+2 i dag og har da termin i dag og har vel innsett at dette kan ta tid og må bare innfinne meg med det.

Frem til dette gikk jeg bare å ventet på termin og tellte dager.

Jeg føler meg til tider både grinete og sliten,bare å ta en dusj er en utmattelse,eller å sette seg inn i bilen å sitte å stange i rattet med magen irriterer vettet av meg.

Men jeg har ett hissig gen i meg fra før da,men kan ikke si at det er så store forandringen enn psykisk...

 

[Gleder_oss m. komplett familie]

Hei og takk for svar :-)

 

Er absolutt veldig enig i at det er påkjenning for både kropp og psyke å være høygravid, samt at det er tungt for kroppen og "spennende for psyken! Er nok derfor jeg er utstabil, hehe!

 

Merker faktisk også at det er fort opp og fort ned. Akkurat nå er jeg full av energi og glad fordi at jeg har fått bekreftet at hodet er festet.., så slipper nå å bekymre meg for dersom vannet skal gå!

 

Så får vi se hvordan det er i morgen da, hehe :-) God helg jenter!