Dere som er sammen med noen andre enn barnefaren!

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Ble alene for over 1 år siden . Og har vært sammen med en i noen mnd nå. Synes fortsatt det er vanskelig i forhold til ungene. Ungene liker han beldig godt og han er kjempe flink med de. Er jeg som synes det er rart at det er en annen der i livet deres. Er vel ikke helt ferdig med sorgen over å ikke ha en "ordentlig" familie. Hadde dere det på samme måten?

[Hiv o'hoi]

Nei, men så har ikke jeg et særlig godt forhold til BF heller, så savnet er ikke akkurat stort. Jeg er bare glad jeg ble kvitt han og at jeg fant meg en ny som er mye bedre enn han.

[Mandalas]

I forhold til barnefaren så savnet jeg ingenting. Men jeg syntes det var litt rart når en annen skulle bli en del av vår lille familie. Det var litt vanskelig på en uforklarlig måte. Min gutt var derimot veldig liten da, bare 6 mnd til ett år, så det gjorde det kanskje litt lettere.

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Mine er 2 og 5 år. Tror savnet etter familien er større enn selve savnet etter faren deres. Men merker at jeg sammenligner de. Pappan og kjæresten min er flinke med ungene. Men på forskjellige måter selvfølgelig. Er vel kanskje usikker selv på forholdet eller redd. Ble fort seriøst. Så nå skal vi ta det litt roligere og håpe det blir bedre.

[Mandalas]

Jo, savnet etter en "hel" familie var nok der, men samtidig var det jo da min nye kjäreste ble som en trygghet og en mulighet for denne hele familien