Avvenne 1,5 åring fra å sove i vår seng.. tips?

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

Hun har egentlig sovet i sin egen seng på eget rom siden hun var 6 mnd. Vi legger henne fortsatt i sin egen seng på kvelden og det går fint. Gråter i 5 min før hun sovner men,ok.. Før fikk hun komme opp i vår seng etter kl 06 på morgenen, og ligge å kose litt før vi stod opp ordentlig. Siden i høst har det derimot sklidd helt ut, for hun har vært så mye syk. Så nå kommer hun til oss når vi legger oss ofte. I blant sover hun i egen seng til 02max.. (dvs hun kommer jo ikke. Våkner og står å hyler i senga si- og vi henter henne inn til oss).

Nå skal vi ha et barn til i april, og jeg orker ikke tanken på to barn oppi sengen! De to siste ukene har hun hatt lungebetennelse og ørebetennelse samtidig... endelig frisk på mandag. Tre dager i bhg og så syk igjen... Feber og sliter med pusten, våkner med falsk krupp på natten.. begynt med astma medisiner. Så er vel ikke riktig tidspunkt å ta av-venningen nå heller. Passer aldri altså :-(

Men spørsmålet skulle være hvordan dere ville gjort det!?

Gå inn til henne, si det er natt og bare gå ut igjen? Ikke gå inn til henne, bare la henne gråte? Gå inn og sitte inne hos henne til hun sovner, uten å ta henne opp? Må legge til at dette er ei bestemt frøken med masse temperament. Gir seg ikke lett.

[BabyjenteMARS<3]

Vi har en datter på 1,5 år.. Hun har vært flink til å sove en god stund, men plutselig fikk hun det for seg at hun ville opp til oss rundt 3 tiden, vi tok henne inn i senga og alle sov søtt videre, men så venter vi jo barn i mars. Så da måtte vi få hu til å sove i sin egen seng.. Da lot vi hu grine når hun våknet kl 3. Litt slitsomt, men vi visste jo også at hun bare ropte " Jeg vil sove hos dere ". He he.. Så etter bare en uke med grin som varte ca 15-30 min, var problemet borte.. Ble griningen for ille la jeg hu på nytt. Sang litt mens jeg holdt hu og la hu ned og sa natta.. Lykke til. Håper hun sover hele natta snart igjen

[Sonnas 2 vidunder]

jeg har en gutt på 3 år, som begynte å komme inn til oss klokka 0200 da han fikk 'stor gutt seng'. Jeg kan jo delvis ta på meg skylda for dette, det er jo så godt når tassen kommer inn og krøller seg inn under dyna sammen med oss!

 

Det kommer en baby i mai, og når man ser bort fra kosen, er det jo ikke bra for ungen å få avbrutt søvn hver natt.

 

Vi begynte å fokusere på at han var stor gutt. Mannen min og jeg bytta plass i senga, og han fulgte gutten inn på rommet når han kom på natta (lettere når han gjorde det..jeg er ikke så viljesterk). Der satt han i et par minutter, før han sa at 'nå skal du sove her, så passer jeg på deg ute i gangen, utafor døra di'. Det ble selvsagt hyl og gråt, men etter en times tid, sovna han. Han hørte jo at pappaen snakka med han ute i gangen, og så lyset ved døra. Natta etter varte det hele i 30 min, og så var det et par netter hvor han bare ropte på oss, for å forsikre seg om at vi virkelig var der. Det tok noen dager, men jeg synes det løste seg veldig greit Uten mye gråt og trist gutt, og mindre enn en uke med nattevåk for oss.

 

Han fikk også premie når han hadde sovet i senga i en uke; Lynet McQueen sokker og underbukser Det må jo store gutter ha! Og han vet veldig godt hvorfor han fikk de, fordi han er så flink til å sove i egen 'stor gutt seng'

[noegodtivente]

vet det er en del som har lagt madrass inne på rommet til ungen, og sovet der når ungen våkner. Da må hun sove i sin egen seng, men mamma eller pappa er der. Da kan man kanskje få en litt mindre hard overgang???

[fresh]

jeg hadde litt samme probmelet, men tok tak i det med en gang jeg følte det begynte å bli en vane for han.

Da gikk jeg inn, og satte på siden av han til han sovnet igjen.

Enormt drit mitt på natten å sitte der i 30 min, for av og til ble han lys våken. Men jeg snakket nesten ikke til han, sa bare at han måtte såve, og mamma passer på deg!

 

Selv om han er syk, ligger han i egen seng

Lykke til