Alle debatter om fødsel og besøk..

[Anonym bruker]

Det er så mange debatter her inne når det gjelder den første tiden etter fødsel, og overnattingsgjester. Så jeg starter denne tråden for å se hvor mange som mener hva, og hva som faktisk er mest vanlig.

 

Er det mange som har mye overnattingsbesøk de 2 første ukene, da tenker jeg på av nærmeste familie?

 

Hvis det har seg slik at mor IKKE vil ha overnattingsgjester, men FAR gjerne vil, hva burde man da gjøre?

 

Henviser til et annet innlegg her på forumet, hvor en dame skriver at hun ikke ønsker svigerfam på overnattingsbesøk de første ukene, men sambo gjerne vil. Og at hun dermed har satt foten ned.

Synes dere at dette er riktig gjort mtp sambo, og at HAN vil ha sin familie der??

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har lært at mor er enehversker, keiser, tsar, president og dronning over hus, hjem og barn. Så da er det vel slik at hun bestemmer alt og så får far ta til takke med smulene som kommer dryppende ettrhvert

[blond]

Da mener jeg at familien bør overnatte et annet sted enn der barselkvinnen bor.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er riktig at mor kan bestemme dette. Hun har vært gjennom et svangerskap og en fødsel. Det påvirker kroppen, følelsene, søvnen og hele mennesket. Hvis han synes det er viktig at familie som kommer langveisfra skal kunne komme på besøk, må de kunne bo et annet sted hvis det ikke passer for mor. Mor skal få igang melkeproduksjon og stress kan påvirke dette negativt.

[Anonym bruker]

1. Vi hadde ikke overnattingsgjester før etter 9 uker

2. Hvis den ene parten ikke vil, bør den andre ikke tvinge det igjennom, uansett og det er mor eller far. Der er da en uskrevet regel i et godt forhold?

 

Vår nærmeste familie kom langveisfra etter 6 uker, og bodde ikke hjemme hos oss, fordi vi bare bodde på 60 kvm den gangen. Vi hadde en kolikkbaby, og husker de 4 første månedene som hormoner, snørr, tårer, søvnmangel, og evigvarende byssing og trilling for å få den lille i søvn noen få timer. Og selvfølgelig mange magiske og nydelige øyeblikk sammen med vår lille nye familie. Men er glad vi fikk oppleve dett i fred, fri for overnattingsgjester og kravstore familiemedlemmer som ikke kjenner privatlivets grenser. Det var hyggelig med dagsbesøk!

[Anonym bruker]

Dette er nå det dummeste jeg har lest på dette forumet.

 

Ja tenk bare hvis far vil ha sin mor med på fødselen, har ikke han noe han skulle sagt???

 

Nei, selvsagt ikke. Far lever sitt liv ganske så normalt etter fødsel. Følelsesmessig er han kanskje mer ustabil, men likevel. Mor blør, gråter, får melk, og er ofte utslitt! Man skal da jammen meg få si nei takk til overnattingsgjester. Kan ikke forstå at det finnes mennesker som ikke forstår at andre trenger fred og ro! De må jo være mentalt tilbakestående.

 

Jeg har tom "kastet ut" min svigerinne da hun satt på kveldsbesøk sent, 3. kvelden på rad da baby var 4 dager gammel. Jeg syns det var ubetenksomt av henne å sette meg i en slik situasjon. ALLE burde faktisk være "tankelesere", som noen her inne kaller det, å oppføre seg passende i slike situasjoner. Kun nær familie de første dagene og kun over kortere tid. Himmel og hav for noen mennesker som finnes der ute...

[Anonym bruker]

Det ødela barnseltiden for meg å måtte forholde meg til samværsbarna hans. Jeg var sliten og ødelagt, og var full av angst. Han stakk avgårde med særkullsbarna sine og jeg satt alene med det enorme ansvaret for en baby, et ansvar jeg ikke takla. Jeg gråt og gråt, var ensom og alene og greide ikke ta øynene av en baby jeg livredd skulle dø i krybbe død. Det var helt jævlig. Hadde vært fint å slippe å forholde meg til andre mennesker før jeg var oppe å gå igjen. Hadde sikkert ikke tatt så lang tid heller, om jeg hadde fått den hjelp og støtte jeg trengte fra mannen min.

Jrg mener at barselkvinnen bør bestemme dette, særlig når hun ikke føler seg særlig komfortablel. Fødselsdepresjoner er jo ikke et ukjent fenomen, noe som kan få stor betydning både for mor og barn. Far lider skjeldent av dette, og har i barseltiden litt mer å gå på. En trenger ikke presse en barnselkvinne. Det skulle være helt unødvendig.

 

Om mor har mye å gå på, er det jo ingenting i veien for å presse henne litt, men det er henne som må si hva hun ønsker. Mor og barn er hovedpersonen i akkurat denne fasen i livet, alle andre er mer perifere.

[Anonym bruker]

Her i huset er svigers like nær familie som min. Ingen prioriteres framfor andre, så alle kom første dagen på barsel, og alle fikk komme på besøk etter at vi kom hjem. Men nå har både han og jeg en oppegående og omtenksom familie som ikke ble mer enn et par netter hver, og som mens de var her behandlet oss nybakte som om vi var kongelige. De laget all mat, støvsuget og stelte, og dullet med babyen mens jeg sov en dupp. Jeg er kjempetakknemlig for at de kom og ble kjent med babyen og støttet oss. Det er noen år siden nå, men om jeg blir bestemor en gang så håper jeg at jeg får gjøre det samme for mitt barnebarn og familien.

[Anonym bruker]

Selvsagt skal mor bestemme!

Hvem er det som har vært igjennom 9 mnd med graviditet?Det er folk som ikke har lette svangerskap eller kanskje er skikkelig sliten etter graviditet og fødsel.Skal da en uteforstående bestemme hvem hun skal ha besøk av og når ,etter fødsel?Nei herregud,da bør mannen bøye seg.Da skal mor få lov til å være hersker-keiser eller hva en vil kalle det.Skulle bare mangle!

Men at familie kommer på besøk etter avtale på dagtid,er rett og rimelig.Men en oppegående dame vil nok tenke på far også.Og slippe til begges familie i små doser.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er mor som skal ta av gjørelser på om dem skal ah overntatting hjemme tide etter fødsel, hvem som skal komme på besøk og når, hvem som skal være me på fødselen.

 

Tviler på at hviss det var mannen som skulle føde at han ville hatt sin svigermor der.

Noen ville kansje, men kommer også ann på hvor lenge/hvor godt man kjenner hverandre....

 

 

[Gjest]

Her er vi skjønt enige om at vi ikke har overnattingabesøk noensinne.. N

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke man skal tvinge gjennom besøk når dene ene parten er sliten og trenger tid for seg selv samme hva grunnen er.

 

Kunne aldri invitert folk hjem til meg om ikke mannen min syntes det var greit. Hans hjem så vel som mitt da skal ikke han måtte gå på nåler eller føle seg ubekvem fordi jeg ønsker å ha min familie her eller mine venner.

 

Samme går andre veien.

 

Så hvis barselskvinnen ikke ønsker besøk så skal hun slippe det selv om mannen vil. Og om mannen vil at det ikke skal være besøk men at de 3 skal være sammen alene føste stunden, men barselskvinnen vil ha besøk så får ho høre på mannen.

 

Jeg ville aldri hatt overnattingsgjester de første to ukene hjemme etter fødsel, husker hvor sliten jeg var. Her var det heller aldri noen som ville komme de to ukene så det var ikke noe problem.

 

Men jeg mener dette er noe man får bli enige om som et par, og man får faktisk høre på den som ikke ønsker besøk hvis det er slik. Det er ikke hyggelig å bli påtvunget å måtte være sosial og ha folk oppå seg i sitt eget hjem når man ikke ønsker det selv.

Om man er mann eller kvinne spiller ingen rolle.

 

Men jeg syntes også at om man ønsker besøk av sin familie så får man gjøre likt med svigerfamilien.

Ikke nekte den ene siden av familien men invitere den andre....

[Anonym bruker]

Hvis mor ikke vil ha overnattingsgjester, men far gjerne vil, så bør man gjøre det mor mener. Det er hun som har født. Det er hennes kropp som har fått den fysiske (og muligens psykiske) påkjenning en fødsel innebærer. Begge disse delene kan sitte igjen over lengre tid. Dessuten er det en vanvittig stor overgang å bli foreldre. Foreldreparet bør få tid til å bli kjent med sin egen unge før hele slekta kommer busende inn. Mor bør ha vetorett.Jeg syns det er helt ok av damen du nevner i dette innlegget at hun ikke ønsker svigers velkommen som overnattingsgjester i barselperioden. Jeg takla ikke overnattingsbesøk av mine egne foreldre og søsken i barselperioden en gang (sendte de til nærmeste slektninger). Dersom jeg ikke hadde hatt andre slektninger i nærheten så hadde jeg henvist dem til nærmeste hotell i stedet. Og hvis det hadde vært for dyrt for dem så hadde de sanelig fått vente til formen min var god nok. Det er IKKE mannen som har født, så han bør ikke tas mest hensyn til i denne perioden heller.

[Anonym bruker]

Vi skal ikke ha overnattingsbesøk. Vi har ikke hatt dette dilemmaet heller siden all familie er ganske nær. Tror ikke jeg ville ha hatt overnattingsgjester dersom familie hadde bodd langt unna heller siden det ofte er litt stress og jeg vil ha ro for å bli kjent med babyen!

 

Dersom mor ikke vil ha overnattingsbesøk må mannen godta dette. Det er mor som har født, er sliten og kanskje har smerter. Greit nok at far også sikkert er sliten, men det er på en helt annen måte!

[Anonym bruker]

Han burde så klart hjulpet deg mer! MEN jeg syns faktisk ikke at man kan nekte å ha barna sine der.Hva gjør dere hvis dere en dag får et søsken til det barnet dere har nå? Sender det bort den først mnd?